Annonse

Byråkrater til besvær

De 11.000 representantene som mandag velges inn i landets 430 kommunestyrer vil møte til dels svært forskjellige admistrasjoner i sine ulike kommune – og rådhus.Enkelte steder går mellom 20 og 30 prosent av kommunens driftsutgifter til administrasjon, mens andre kommuner bruker kun fem, seks prosent. 

Byråkratibarometeret fra utredningsbyrået Ny Analyse  rangerer kommunene etter hvor effektivt de driver i forhold til administrasjon, fellesutgifter og politisk styring. De siste to årene har de gjennomgått regnskaptall fra alle norske kommuner (se tekstboks). Noen av hovedfunnene fra årets liste er:

  • Stordrift: Store og mellomstore kommuner gjør det best – og bruker minst til administrasjon. Hovedårsaken er trolig stordrift i administrasjonen. 
  • Ulikt blant likemenn: Kommuner av samme størrelse har store forskjeller i effektiviteten i administrasjonen. Der bør «de verste» kunne lære av «de beste». 
  • Geografi: Det er tydelige regionale forskjeller. Akershus, Rogaland og Møre og Romsdal har eksempelvis til sammen tretti kommuner inne blant de beste hundre. Finnmark har ingen kommuner på topp 200.
  • Store utslag: Utgiftene til administrasjon og styring i kommunene varierer fra fem til tjue prosent av den enkelte kommunes totale utgifter. 

Ser vi på de ti beste og de ti dårligste kommunene på kommunebarometeret er det store forskjeller på hvor mye av de totalbudsjettet de bruker på administrasjon og styring. de beste bruker seks til åtte prosent mens de dårligste ligger mellom 15 og 29 prosent (se figur) .

Sjeføkonom Terje Strøm i Ny Analyse mener først og fremst at Byråkratibrometeret understreker behovet for færre og større kommuner, for på den måten å ta ut stordriftssfordeler. Samtidig er han opptatt av at det er store forskjeller også mellom kommuner av samme størrelse.  Dermed er det trolig besparelser å hente også innenfor dagens kommunestruktur.

 – Det er helt tydelig fra resultatene at kommuner med omtrent likt innbyggertall kommer svært forskjellig ut på rangeringen. Derfor må det arrangeres studieturer fra de svake til de beste kommuner i hver kategori.  Vi må lære fra de beste i klassen, sier Strøm.

Men hva gjør så de beste kommune annerledes? Mandag Morgen har delt opp kommunene i fire ulike kategorier etter innbyggertall: Store, mellomstore, mellomsmå og små.  Deretter har vi snakket med den beste kommunene i hver kategori – Bergen, Karmøy, Bømlo og Gaular – for å høre hva de selv mener de har gjort riktig i forhold til administrative utgifter (se side 8 og 9). 

Gullkysten i vest

Om det skyldes tilfelighetene spill vet vi ikke, men alle de beste kommunene i sin størrelseskategori er vestlandskommuner.  Og ser vi på de fem beste i hver kategori, er ti av tjue kommuner lokalisert på Vestlandet. 

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen peker på at mange av vestlandskommunene som gjør det bra, er vekstkommuner som ligger langs kysten i «gullbeltet» mellom Stavanger og Ålesund.

 – Ser man byråkrati i forhold til folketall så er det klart at en kommune i vekst ikke trenger å ansette nye byråkrater i samme takt som befolkningsveksten. Motsatt vil en kommune med fraflytting ikke kunne nedbemanne i samme takt, sier vestlendingen Aarebrot, som ikke kan dy seg for å komme med et spark til øtslendingene.

 – Vestlendinger er opptatt av å skape realverdier mens østlendinger lever av tankekraft. Da trenger de jobber i byråkratiet, smiler han.

For sjeføkonom Strøm er Byråkrtibrometeret et bevis på at antall kommuner bør reduseres kraftig for å opprettholde et godt tjenestetilbud. Ifølge han vil for eksempel 200 færre småkommuner frigjøre ca. 2 milliarder kroner i form av lønn til administrativt ansatte –  penger som da kan brukes til andre formål. 

Rik og lat?

En av Norges fremste eksperter på kommuneøkonomi, professor Jørn Rattsø ved NTNU, bekrefter at hovedtallene i Byråkratibarometeret ser rimelige ut, og føyer seg inn blant flere lignende studier. 

 – Denne og tidligere analyser viser at det er klare stordriftfordeler i administrasjon. Små kommuner blir dyre å administrere fordi det er en liten befolkning å dele kostnadene på, sier Rattsø, som peker på at det meste av stordriftsfordelene synes å være uttømt ved rundt 10.000 innbyggere. Han understreker at det ikke nødvendigvis alltid er best å ha minst mulig administrasjon. 

 – God administrativ kompetanse kan gi en mer effektiv kommune. Det synes imidlertid ikke å være slik at kommuner med høye administrasjonsutgifter har bedre tjenestetilbud. Tidligere analyser viser at størrelsen på administrasjonen særlig påvirkes av hvor høyt inntektsnivå kommunen har og hva slags politisk styre. De kommunene som ligger på bunnen av barometeret er små og rike, det er stort sett små kraftkommuner. Man trenger ikke være effektiv når man er rik, sier han. 

Diskuterer man stordriftsfordeler kan man ikke unngå å komme inn på et omstridt og følelsesmessig betent politikkområde i dagens Norge: 

 – Stordriftsfordelen i administrasjon er selvfølgelig et viktig moment i spørsmålet om kommunesammenslåinger. Men det er enda viktigere at kommunene er store nok til å rekruttere god kompetanse, organisere tjenestetilbudet effektivt og ha slagkraft nok til å påvirke næringsutviklingen, sier Rattsø og legger til at geografien påvirker muligheten til å utnytte stordriftsfordeler.

Gaular beste småkommune:

NEDBEMANNET TIL BALANSE

Gaular kommune er best blant landets småkommuner med under 3000 innbyggere. Trikset er å nedbemanne uten å ansette nye etterpå. 

I 2004-06 gjennomførte  vi en reduksjon i bemanningen i administrasjonen og i tjenester ellers. Den bemanningen har vi holdt på siden, og ikke økt noe vesentlig med nye stillinger, grunnet utilstrekkelige økonomiske ressurser. Underskudd på driften var bakgrunn for denne reduksjonen. Vi driver nå omlag i økonomisk balanse, sier rådmann Helge Følid i Gaular som legger til at driften slik det er nå er avhengig av ekstra «dugnadsinnsats» fra de ansattes side.

 – De ansatte står på for kommunen og yter en ekstra innsats når det er behov for det, sier han.

I forhold til evntuelle grep med overføringsverdi til andre kommuner trekker Følid særlig frem det interkommunale samarbeidet

 – Jeg mener vi har et interkommunalt samarbeid som kommunen tjener på. Særlig felles regnskapskontor, datadrift, hjemmesider og dataprogram, er felles tiltak som sikrer kommunen høy kvalitet, kompetanse og reduserte kostnader.

 – Men reduksjon i kostnader og stillinger blir en avveining i forhold til hva man vil oppnå og hvilke mangler man vil leve med. Prioritering er viktig, sier rådmannen, som mener at også kommunesammenslåing kan være et sparealternativ.

 – For vår Gailars del er dette vurdert relativt nylig, men konklusjonen ble  at det ikke er aktuelt, sier han.

Bømlo best blant mellomsmå

PRØVER ALT FØR NYANSETTELSER

Bømlo gjør det best blant mellomsmå kommuner med mellom 3000 og 15.000 innbyggere. Der sverger de til først å prøve ut andre løsninger før de går til nyansettelser. 

 – Både fra politisk og administrativt hold er vi bevisste på ikke å øke administrasjonen uten først å søke andre løsninger. Kontinuerleg fokus relatert til administrasjonsressurser er viktig, sier rådmann Sverre Olav Svarstad i Bømlo, som på spørsmål har følgende råd til andre kommuner.

 – Ikke annet enn å sette dette på dagsorden. Å tvinge seg til å tenke andre løsninger enn nye administrative stillingar, er viktig, sier han.

Svarstad er ikke udelt positiv til kommunesammenslåinger i kostnadsøyemed.

 – Det kan være en løsning, men er slett ikke fasitsvaret. En kommunesammenslåing kan lett føre til at en faktisk får økte kostnader i forhold til å være egen kommune, sier han og legger til at et ensidig fokus på kostnader i et byråkrati ikke bare er av det gode.

 – Dette bør kanskje også settes i sammenheng med servicegraden. Det er også en uheldig side dersom fokuset på mints mulig byråkrati går ut over tid til ledelse, strategisk tenkning og utvikling, sier han. 

Karmøy beste mellomstore

TÆRING ETTER NÆRING

Karmøy kommune topper hele Byråkratibarometeret for 2011 og er da selvsagt også best blant de mellomstore kommunene med mellom 15.000 og 50.000 innbyggere.

Rådmann Arnt Mogstad trekker særlig frem strukturelle forhold rundt kommunens inntekter som forklaring på at Karmøy troner på toppen Byråkratibarometeret for 2011.

 – Vi er en minsteinntektskommune som alltid har ligget under landsgjennomsnittet i frie inntekter. Vi har derfor måttet sette tæring etter næring, sier han og legger til at størrelsen også har betydning.

Mogstad mener læringsverdien for andre kommuner eventuelt må ligge i måten Karmøy organiserer det administrative arbeidet. Et moment han særlig trekker frem i forhold til det å skulle klatre på ByråkratiBarometeret er lønn.

 – En må hele tiden ha fokus på lønnsutgifter, som utgjør store deler av kommunenes budsjetter, sier han.

Råmannen Mogstad viser til at spørsmålet om kommunesammenslåinger for å spare penger, i sin natur er politisk. 

 – Dette er en politisk avgjørelse, men størrelse har betydning i beregning av administrative ressurser fordelt på innbyggere, sier han.

Bergen best av de store

NØDVENDIG KOSTNADSFOKUS

Bergen er ifølge barometeret best blant de største – kommuner med mer enn 50.000 innbyggere. Det har vært helt nødvendig å redusere kostnader administrativt for å skape økonomisk rom for å styrke kommunens kjerneoppgaver, sier byrådslederen.

Byrådsleder i Bergen kommune Monica Mæland innser at det nok er enklere for store kommuner å kutte administrasjonskostnader enn små. 

– Vi har jobbet målrettet med å effektivisere administrative oppgaver siden vi overtok i 2003, og fått kontroll over veksten i byråkratiet i kommunen, sier Mæland. Hun mener det er viktig å se til andre som gjør det bra.

– Men det er samtidig slik at for en stor kommune som Bergen så er det nok lettere å gjennomføre effektiviseringskrav og foreta omstillinger, enn hva jeg tror tilfelle vil være i mindre kommuner.

– I en stor, kommunal organisasjon vil det nok alltid finnes områder som kan gjøres smartere, og hvor det finnes bedre måter å organisere tjenestene på. 

Byrådslederen mener imidlertid at det nødvendigvis ikke alltid er en fordel å være lavt bemannet på byråkrati for en kommune, men at det er viktig å finne balansegangen.

Når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av kommuner, påpeker hun det ikke er antallet kommuner som er viktig, men kvaliteten på tjenestene som gis. 

– I kommune-Norge finnes det et utall interkommunale samarbeid, noe som nok taler for at mange kommuner er for små til å håndtere de mange, tunge oppgavene de har ansvaret for, sier Monica Mæland.

Annonse
Annonse
Annonse