Gen-laks truer norsk gladlaks

Publisert: 16. mai 2013 kl 09.59
Oppdatert: 4. desember 2014 kl 14.45

Mens den norske lakseopprettsnæringen er opptatt av å krangle om hvem som skal kjøpe hvem (se tekstboks), er en megatrend i emning. Genmodifisering av fisk er ventet å nå en ny milepæl nå som det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har avsluttet den siste høringsrunden som skal avgjøre om det skal åpnes for salg av genmodifisert laks i USA. Det er ventet at den såkalte «AquAdvantage», en genmodifisert laks, vil bli erklært like sikker å spise som vanlig laks, en gang for alle.  

Selskapet bak GM-laksen, AquaBounty, har patentert en metode hvor en atlantisk laks får tilført en bit arvestoff fra kongelaksen, og en annen bit fra en ålekone, en form for sjøål. Denne biten hindrer genet som styrer utskillelsen av veksthormon fra å fryse til i deler av året. Mens vanlig laks bare vokser halve året, kan AquAdvantage dermed vokse gjennom hele året. Ifølge AquaBounty oppnår fisken deres voksen størrelse på 16-28 måneder, i stedet for 36 måneder som er vanlig for den atlantiske laksen (se figur). I tillegg spiser GM-laksen 25 prosent mindre for.

Håpet er lyst rosa

Samtidig står rekordene for fall i norsk oppdrettsnæring. I april eksporterte Norge sjømat for 4,4 milliarder kroner. Dette var en økning på 795 millioner kroner, eller 22 prosent, i forhold til april 2012. Og det var først og fremst lakseoppdrett som bidro til økningen. Til tross for historisk høy laksepris økte lakseeksporten med 38 prosent fra i fjor, og har aldri vært høyere. Det siste året er det eksportert laks for 11,1 milliarder, 25 prosent mer enn i 2012. 

– Men er genmodifisering en trussel for det rosa gullet?

– Det er tidlig å spå, men den potensielle trusselen er meget stor. Jeg tror at dersom genmodifisert laks blir en suksess, vil den være så konkurransedyktig på kostnadssiden at det vil legge press på norsk oppdrettsnæring til å ta teknologien i bruk, sier professor i økonomi ved Norges Handelshøyskole Rögnvaldur Hannesson.

Gerhard Meidell Alsaker er eier og administrerende direktør i Alsaker Fjordbruk. Dersom den internasjonale konkurransen fra GM-laks øker, ser han ikke noe prinsipielt i veien med å starte produksjon av GM-laks selv.

Saken fortsetter under annonsen

– Jeg har ingen prinsippielle problemer med GM-laks. Tvert i mot tror jeg det kan være med å brødfø en voksende befolkning, sier han. 

Alsaker tror også genmodifisering kunne bidratt til å gjøre bransjen bedre.

– Det er mulig å bruke genmodifisering til å avle frem fisk som er motstandsdyktig mot lakselus. Det hadde vært en stor fordel. Og siden fisken er steril tror jeg ikke det vil føre til utfordringer for villaksen. Men skal vi ta det i bruk må det selvsagt foregå under kontrollerte former, sier han (se tekstboks). 

Likevel har han ingen planer om å innføre det selv med det første. 

– Jeg tror ikke det blir innført i Norge så lenge befolkningen er så skeptisk til genmodifisering som den er i dag. Det er mange fordommer mot teknologien ute blant vanlige folk, sier han.

Skepsis

– Det store spørsmålet er om AquAdvantage virkelig er bedre enn det vi allerede har, sier Arne Holst-Jensen ved Veterinærinstituttet. 

Saken fortsetter under annonsen

– Fagfolk jeg har diskutert genmodifisert laks med stiller seg ofte tvilende til tallene som AquaBounty legger frem om fiskens vekst og fôringsbehov. Det er gjort forsøk på å fremstille genmodifisert laks i Norge tidligere, men forsøkene ble skrinlagt fordi bransjen tvilte på markedspotensialet og lønnsomheten, sier han.  

Også motstandere av GMO tviler på AquaBountys påstander.

– Ifølge statistikk fra SalmoBreed vokser ikke GM-laksen særlig raskere enn laks som allerede er foredlet, sier seniorrådgiver Liv Thoring i Framtiden i våre hender. 

Thorning mener GMO er helseskadelig og at selskapene som produserer GMO-mat misleder og tilbakeholder viktig informasjon om skadevirkningene for natur og mennesker.  

– Det er rapportert om betydelige misdannelser og helseproblemer hos den genmodifiserte laksen, som i tillegg ikke er hundre prosent steril, slik selskapet lover. Laksen utgjør derfor en betydelig trussel mot villaksen ved rømming. Man kan aldri gardere seg mot yngel og fisk på avveie når anleggene blir plassert nær sjøen. Og genmodifiserte dyr på avveie sprer seg fortere enn genmodifiserte planter. Oppdrettslaks bidrar allerede i dag til betydelige miljøutfordringer gjennom rømning, lakselus, virus og bakteriesykdommer som spres til villfisk. Disse utfordringene vil forsterkes med GMO-laks. I tillegg til at de mange misdannelsene er dyreplageri, sier Thoring.

Asia ser verdien

AquaBounty har søkt aksept for fisken sin i 20 år, og det har kostet. I november 2012, da selskapet var nær konkurs, ble aksjen omsatt for 5 US dollar. Siden har kursen tatt seg kraftig opp. 26 desember uttalte det amerikanske mattilsynet FDA at laksen ikke var skadelig for hverken helsen eller miljøet, og man skjønte at det bar mot godkjennelse. Aksjekursen firedoblet seg, før den stabiliserte seg på i overkant av 15 dollar. 

Saken fortsetter under annonsen

Så langt ser det ut til at AquaBounty kommer til å forbli ganske små. Ingen aktører Agenda har vært i kontakt med tror selskapet vil være i stand til å skalere opp aktiviteten så lenge de er nødt til å drive anleggene sine på land, som de må om de vil selge i USA. 

Men i Asia ser situasjonen annerledes ut. Der har kinesiske myndigheter kastet sitt pragmatiske blikk på GMO-teknologien. Dersom landets innbyggere skal ha tilgang på relativt energieffektivt fiskeprotein må GM-fisk være en del av løsningen, er tankegangen der. 

Alison Van Eenannaam forsker på genmodifisert mat ved Davis-universitetet i California. Hun var også involvert i FDAs uavhengige gjennomgåelse av AquAdvantage. Hun tror den langsomme veien gjennom reguleringsmøllen vil presse teknologien ut av USA og at den først vil bli tatt i bruk i Kina, Brasil og Argentina. 

– Disse landene tar teknologien videre fordi de ser verdien av den, sier hun.

Faktisk var det i Asia teknologien for genmodifiserig av fisk først ble utviklet. Professor ved National University of Singapore, Hew Choy Leong, kom over metoden som nå brukes av AquaBounty for 20 år siden. Professorens patenter løper ut dette året, så om AquAdvantage blir en suksess betyr ikke det at han blir en rik mann. I dag trøster han seg med at teknologien kan være med å brødfø en voksende verdensbefolkning. 

Ifølge FN ble vi 7 milliarder mennesker 31. oktober 2011. Det var da 11 år siden vi var 6 milliarder mennesker på planeten. I 2050 vil vi være 9,3 milliarder og i 2100 har vi rundet 10 milliarder. For å brødfø den voksende befolkningen anslår FN at det vil være behov for rundt 70 prosent mer mat innen 2050. Brorparten av denne maten må komme fra ris, mais og hvete. GMO spiller allerede en viktig rolle her. 80 prosent av mais og soya som fremstilles i USA er i dag genmodifisert. I 2011 var Kina nummer seks i verden på produksjon av bioteknologiske jordbruksprodukter. Og Kina er allerede verdens største importør av GMO-fremstilte soyabønner, med 60 prosent av den globale handelen. I løpet av det neste året er det ventet at Filippinene godkjenner modifisert ris, såkalt «Golden Rice» – et signal mange tror vil føre til at Kina også tar modifisert ris i bruk. 

Et miljøargument som løftes frem av tilhengerne av GMO, er at dersom ikke alle skal bli vegetarianere i fremtiden må verdens behov for proteiner fortsatt dekkes av kjøtt og fisk. Siden fremstilling av biff eller svin er minst bærekraftig, for eksempel går det med rundt 15 tusen liter vann for å fremstille en kilo biff, kan genmodfisering av blant annet fisk bidra til en mer klimavennlig matproduksjon. 

Saken fortsetter under annonsen

Norske regler strengest

Det norske regelverket stiller krav om etikk, samfunnsnytte og bærekraft ved søknader om GMO. Regjeringen vedtok i desember i fjor at genmodifisert raps er forbudt i Norge. Men de har fortsatt tre andre søknader til behandling – deriblant to genmodifiserte maissorter og en potetsort. Søknadene har ligget til behandling hos regjeringen i over fire år. 

– Det er bred motstand mot disse GMO-ene, som ingen aktører i Norge har sagt at de ønsker, så det er nå på tide det kommer et avslag, sier Thoring i Framtiden i våre hender.

Den amerikanske GMO-laksen er foreløpig ikke søkt godkjent i hverken EU eller Norge.

I forrige uke gikk en samlet bransje inn for å innføre en felles miljøsertifisering i samarbeid med WWF. Den nye standarden hindrer ikke bruk av genmodifisert for, men stiller blant annet krav til at det må opplyses om bruken, og at råmaterialet må kunne spores til opphavet. Aquaculture Stewardship Council i Nederland, som koordinerer den nye miljøsertifiseringen i oppdrettsbransjen, bekrefter overfor Agenda at sertifiseringen nedlforbyr produksjon av genmodifisert laks. Marine Harvest uttaler til Agenda Mandag Morgen at de ikke vil benytte genmodifisert laks.

Så lenge bransjen går godt og forbrukerne ikke ønsker seg genmodifisert mat, er det nok fortsatt en stund til AquAdvantage blir å finne på menyen i norske hjem og restauranter. Men hvis verdensmarkedet begynner å etterspørre GM-fisk i større grad, kan det bli tøft å bli sittende på den høye hesten for norske oppdrettere.

-----------------------------------------------------------------------------

Saken fortsetter under annonsen

– Hadde gladelig spist den selv

Mark Lynas er miljøforkjemperen og GMO-motstanderen som ble omvendt. I et intervu med Agenda mandag Morgen er den kjente miljøaktivisten krystallklar: – Jeg hadde gledelig spist genmodifisert laks selv. 

Den britiske journalisten og suksessforfatteren Mark Lynas var miljøforkjemperen som arrangerte demonstrasjoner mot selskapene som utviklet genmodifiserte produkter. Så, etter utallige demonstrasjonstog og aviskronikker bestemte han seg for å fordype seg i forskningen. Han ble omvendt. I et offentlig brev til forskningsinstitusjonene og selskapene i fjor, sa han unnskyld for skadene han selv mener han har påført verden ved å bremse utviklingen av genmodifiserte produkter. 

Lynas frykter ikke genmodifiserte dyr. Vi har jo tuklet med dyregener i hundrevis av år, hevder han. 

– Alle husdyr er blitt «genetisk modifisert» for å tilfredsstille menneskene opp gjennom historien. Resultatet er dramatisk forskjellige dyr fra utgangspunktet. Dagens ku ligner ikke mye på sin naturlige forfar, uroksen. Og sauen ville ikke klart seg særlig godt om den ble flyttet fra dagens beitemarker til fjellene, som er sauens naturlige habitat. Alle husdyr, også hunder, katter og kyllinger har gjennomgått genetiske endringer som øker nytteverdien for mennesker, sier Lynas til Agenda. 

– Det som skjer med laksen ligner, men det tas noen snarveier. Den blir temmet gjennom en direkte endring i genomet i stedet for gjennom tusenvis av år med selektiv avl. Endringen gjør laks til en mer effektiv kilde til protein for mennesker. Den vokser seg stor på halve tiden fordi genene som gjør at den stopper å vokse halve året byttes ut med andre gener. Dette genet har bare hensikt for villaks som lever i naturen. 

– Men her hoppes det jo bukk over tusenvis av år med tilpasning, betyr ikke det noe?

– Alle modifiseringer av levende organismer bør undersøkes fra sak til sak av hensyn til sikkerhet og miljø. Med laksen tas det ekstra forholdsregler. All GM-fisk vil være steriliserte hunner, som jeg forstår det, og laksen vil bli holdt avstengt i landbaserte oppdrettsanlegg langt fra deres naturlige habitat. Så med mindre de får bein og går til Alaska, ser jeg ikke mange muligheter for at den skal formere seg med villaksen. Dessuten må GM-laksen konkurrere ut villaks gjennom naturlig utvelgelse, og igjen er det vanskelig å se hvordan det skal kunne skje, akkurat som at dagens sau ikke vil klare seg om den blir sluppet ut i villmarken, sier Lynas.  

– Hvordan kan man vite at GM-laks ikke vil utkonkurrere den ville bestanden?

– Noen ganger vil nye arter ta over. Tenk på padder og harer i Australia, for eksempel. Men i de fleste tilfeller jeg kommer på, er det snakk om ville arter som er blitt introdusert inn i nye miljøer av mennesker. Genetisk modifisering blir annerledes, fordi dyr avlet frem for husdyrhold alltid blir utkonkurrert i det fri. Det er derfor hvete ikke «rømmer» fra jordene og tar over skogen, for eksempel. 

Mark Lynas mener det er viktig å bruke bioteknologi til miljøets fordel. Og han har en pragmatisk holdning til GM-laksen.  Lynas poeng er at for å kunne fø en voksende verdensbefolkning er det bedre å satse på fisk enn kjøtt. 

– For meg som miljøforkjemper er jeg interessert i at bioteknologi blir brukt på en måte som er til miljøets fordel. Jeg er ikke overbevist om at AquAdvantage-laks vil gi en stor miljøgevinst, men jeg antar at mer effektiv fremstilling av sjømat kan være viktig, og fisk er en mye mer effektiv måte å fremstille protein på enn for eksempel biff. Uansett ser jeg ingen gode grunner for å forby eller være redd for GM-fisk. 

– Jeg hadde gladelig spist den selv.