Kjos representerer noe nytt

Selv om bare en person er tatt ut i flystreiken i Norwegian, har Bjørn Kjos tatt harde grep. Tirsdag kveld valgte Norwegian å outsource 230 danske ansatte til bemanningsselskapet Proffice, til tross for tidligere løfter om fast ansettelse i selskapet.
Mange spør seg nå om dette representerer en ny tendens i retning av et hardere konfliktmiljø i norsk arbeidsliv.

– Det representerer noe nytt innfor norsk luftfart, sier forsker i FAFO, Åsmund Arup Seip. Han trekker paralleller til Ryanair.

– Kjos vil skille flyselskapet fra de kollektive forpliktelsene overfor de som jobber der, og bruke lokalt regulert arbeidskraft globalt ved å bruke lokale reguleringsbestemmelser fra steder hvor det er mest fordelaktig for selskapet.

Man kan også hevde at flybransjen nå gjennomgår den samme hestekuren som norsk skipsfart gjorde for mange år siden, da norske sjøfolk ble satt på land og billig arbeidskraft fra Filippinene mønstret på norske båter. Også en omfattende utflagging var en del av den store omveltningen i norsk skipsfart, slik vi i dag ser tendenser til i flybransjen.

EU ga startskuddet

Professor Eli Moen ved Handelshøyskolen BI forsker for tiden på luftfart og Norwegian. Hun peker på EUs liberalisering av luftfarten gjennom etableringen av det indre markedet i 1993 som startpunktet for den moderne, europeiske flybransjen. Det åpnet for nye forretningsmodeller og for at selskapene kunne etablerer seg hvor som helst. Et selskap som grep denne muligheten var Ryanair, som introduserte lavprismodellen i Europa. Norwegian kom etter i 2002 og har siden hatt en eventyrlig vekst.

Moen mener at Norwegian skiftet kurs rundt 2012.

– Særlig da selskapet besluttet å satse på langdistanse, skjedde det en endring i forholdet til ansatte. Selskapet gikk da inn på nye markeder med nye konkurrenter, og det ser ytterligere kostnadsreduksjon som avgjørende for å lykkes, sier hun.

Dette har stimulert til "kreativitet" i jakten på nye måter å kutte kostnader på, og i kampen om de laveste enhetskostnadene har lavprisselskapene overgått hverandre i oppfinnsomme løsninger.

– Fra hver sin posisjon sitter selskapene og kopierer hverandre. For tiden ser man på lønn og arbeidsvilkår. Med base i Irland, som har svært lav beskyttelse av arbeidstakerne, har Ryanair gått foran, sier Moen.
Og hun tror vi kan forvente flere kreative løsninger fremover.

– Det er helt klart. Konkurransen driver frem kreativitet om arbeidsforhold. For eksempel kan trenden med bemanningsbyårer som nå sprer seg, trekkes tilbake til de arabiske gulfstatene. Da man der fikk behov for arbeidskraft, men ikke ønsket å gi fremmedarbeidere nasjonale rettigheter, utviklet man bruk av bemanningsbyråer fra tredjeland. Dermed kunne arbeidskraften brukes billig, og kastes når det ikke lenger var behov for den, sier hun.

Moen er klar på at utviklingen er en utfordring.

– Når man deregulerer på et område, skaper det utfordringer. Det er behov for å balansere uheldige utslag av dette, sier hun.
Ny trend?

Seip tror ikke Norwegian er starten på et skred av norske selskaper som søker internasjonale arbeidsbestemmelser.

– Nei, ikke på samme måte. Noen typer arbeidskraft kan man til en viss grad kjøpe over internett, for eksempel datatjenester. Men foreløpig er ikke det en egnet metode for alle bransjer, sier han.

Likevel peker han på at megatrendene er en utfordring for nasjonale arbeidsbestemmelser.

– Globaliseringen og utviklingen av ny teknologi gjør det vanskeligere å opprettholde nasjonale reguleringsregimer. I jo større grad man tillater fri flyt av varer og tjenester, og transport av varer og tjenester, jo mer vil reguleringene av lønns- og arbeidsforhold kompliseres på det nasjonale nivået, sier han.