5 tegn på status på kontoret

Tradisjonelt har kontorer fungert som tunge og ekstremt synlige symboler på status på arbeidsplassen. Jo større, bedre og mer prangende kontor og utsikt, jo mer ansvar, erfaring og status var det sannsynlig at innehaveren av kontorfasilitetene satt inne med.

Nå om dagen, i kontorlandskapenes og hjemmekontorenes tid, er ikke kontorkodeksen like krystallklar. Toppsjefen kan fort vekk sitte ved et skrivebord midt i landskapet, sammen med fotfolket. Og møtene finner gjerne sted i nøytralt innredede møterom rundt om i bygningen, og ikke ved blanklakkerte bord på ledernes kontorer. For noen sjefer er det blitt et poeng å bryte med gamle statussymboler. De vil ikke sitte på et stort kontor.

Men selv om ting er i endring, lever kontorstatussymbolene fremdeles, og de siste tiårene er det blitt forsket en hel del på kontorsymbolikkens innhold. Frank McAndrew, professor i psykologi ved Knox College, lister i et innlegg hos Psychology Today opp fem tradsisjonelle statusmarkører på kontoret som er omtalt i forskning. Dette er hva du kan se etter:

• Hvor lett tilgjengelig er vedkommende?
  Jo mer avskjermet og utilgjengelig en person sitter, jo større er sjansen for at du har med en person høyt opp i hierarket å gjøre.
  
• Hvor stort er kontoret?
  Dette er en velkjent og velbruk statusmarkør: Jo større kontor, jo mer makt og innflytelse. Men ifølge McAndrew er det ikke bare antallet kvadratmeter som betyr noe. Det betyr også noe at kontoret er delt inn i ulike soner som representerer ulike formalitetsnivåer. Hvis lederen har et stort kontor med flere soner, får han eller hun kontroll over hvor formelt de vil ha det når de tar imot besøkende på eget kontor. Skal det være en uformell prat i en sittegruppe? Eller er det mer passende med et formelt møte ved et langbord?
  
• Hvor i bygningen sitter vedkommende?
  Dette er også en klassiker. Tradisjonelt har ledere med høy status hatt hjørnekontorer og store vinduer. Sjefer som nærmer seg toppsjiktet i hierarkiet sitter gjerne i nærheten av toppsjefene.
  
• Hvor dyrt er inventaret?
  Størrelsen på skrivebordet, kvaliteten på materialene møblene er laget av og prisen på kunst og tepper er tradisjonelle statusmarkører. På dette området er det imidlertid blitt vanskeligere å markere terreng. I nye, moderne kontorlandskap er det ikke like lett for den enkelte å slå om seg med personlige statusmarkører. Møblene er gjerne like i hele bygningen, og kjøpt inn fra den samme leverandøren. Det er også mindre plass til personlige eiendeler. For ledere og andre som har kontor er mulighetene fremdeles til stede, men kontorene og boltreplassen er gjerne mindre enn før.
  
• Hvordan er skrivebordet plassert?
  Ifølge McAndrew har folk med høy status en tendens til å plassere skrivebordet mellom seg selv og døren, istedenfor å ha det inn mot en sidevegg eller en bakvegg. Her skal det imidlertid være «bransjeforskjeller» ute og går, skal vi tro psykologen. Studier har for eksempel vist at college-professorer i større grad sitter sideveis, mens forretningsfolk nesten alltid sitter med ansiktet vendt mot døren.