Detroit krabber seg opp av grøfta

Nylig kunne byens ordfører annonsere at årets budsjettet vil være det første i balanse siden 2002. Selv om det meste av den gamle bilindustrien for lengst er eksportert til Kina og Fjerne Østen, er gløden og optimismen tilbake. Ved siden av at gjelden er under kontroll, blir det ryddet opp i det forfallet som har preget byen i mange tiår. Parken er ryddet, offentlige tjenester er blitt mye bedre (responstiden på en ambulanse har sunket fra 18 minutter til 11), antall mord synker, gatelykter er reparert og forfalne hus rives i rekordtempo. En av konsekvensene ar at husprisene i sentrale deler av byen nå stiger og har tredoblet seg på tre år.

I fritt fall

Det var i 2013 at byens nyoppnevnte "krise-manager", advokaten Kevin Orr, gikk til det dramatiske – og historiske – skritt å erklære byen konkurs og uten i stand til å betjene sin gjeld, som ble anslått til å være opp mot 20 milliarder dollar, eller rundt 120 milliarder kroner. Byen, som ble grunnlagt i 1701 av franskmannen Antoine de la Mothe Cadillac, har i mange år slitt med sviktende skatteinntekter i kjølvannet av nedbyggingen av den tradisjonelt dominerende bilindustrien. Fra å være den fjerde største byen i USA i 1950 med over 1,8 millioner innbygger, har folketallet sunket til dagens rundt 700.000 innbyggere, men hvor svært mange har flyttet til forstedene som til sammen nå har over 5. millioner innbyggere. Arbeidsledigheten har ligget på rundt 30 %. Fra 1972 til 2007 mistet byen 70 av sin produksjon. Det har ført til at store områder og bygninger i sentrum er blitt liggende helt brakk, med svært høy kriminalitet, arbeidsledighet og lav skatteinngangen lav. Kun 1/3 av innbyggerne betaler skatt.

På det tidspunktet stod byen i fare for å miste Detroit Institute of Arts, (DIA) som inneholder 60.000 arbeider og regnes for å være ett av USAs fineste og viktigste kunstmuseer med verker av blant annet Degas, Van Gogh, Matisse, Picasso og Diego Rivera. Grunnlagt i 1885 var det svært generøse donasjoner opp gjennom årene, ikke minst fra bilindustrien, som bidro til at museet hadde råd til å kjøpe inn disse verkene, som i 2004 hadde en verdi på 6. milliarder kroner. Den overveiende hvite middelklassen i forstedene, som ikke betaler skatt til byen, er stolte over museet og mener det er en av de største – og viktigste – attraksjonene Detroit har.

Men på tampen av 2014 ble det klart at man unngikk dette, hvis museet – sammen med andre «rike» institusjoner - var med på å finansiere opp et pensjonsfond på 100 million dollar som skal hjelpe Detroit med sine pensjonsforpliktelser. Mange tusen ansatte i offentlig sektor stod lenge i fare for å miste pensjonen sin. I jakten på penger har kommunen snudd alle steiner ved å selge kommunale eiendom som parkeringsplasser, bygninger, parker, idrettsarenaer og flyplasser.

Entreprenører

For å få fart på gjenoppbyggingen og snu flyttetrenden setter myndighetene nå blant annet sin litt til et såkornfond. Billige leiligheter og lokaler har nå fått alle slags entreprenører – mange av dem hipstere – til å flytte i tillegg til flere studenter. Byen har flere utmerkede høyskoler og universiteter. Mye av nyskapningen er teknologidrevet, blant annet i samarbeid med Ford. Et selskap skal investere i andre selskapet som kobler bilindustrien med teknologi, slik det amerikanske drosjeselskapet Uber gjorde for noen år siden. Med nye bedrifter og arbeidsplasser kommer også eiendomsutviklerne.

En av dem ønsker å rive hele 80.000 bygninger, blant annet for å gjøre plass til 15.000 nye trær i den østlige delen av byen. Andre ønsker at byen skal bli en gastronomisk hot-spot. For å få til det må byen bli full av urbane grønnsakhager. Og kanskje sykler – i bilindustriens hjemby.