Fersk rapport om forskning i Norge: Flest kvinner tar doktorgrad

Den såkalte Indikatorrapporten, som blir utgitt av Forskningsrådet, NIFU og SSB, ble lagt fram på et seminar i regi av Forskningsrådet torsdag denne uken. Rapporten gir en oppdatert status over forskning og innovasjon i Norge, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

Rapporten viser at det i 2014 var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad. Det totale antallet avlagte doktorgrader ligger stabilt på omtrent 1500 i året. Kvinner er også i flertall blant stipendiatene.

Norges totale forsknings- og utviklingsinnsats utgjorde 1,65 prosent av BNP i 2014. Innsatsen har vært stabil de siste 20 årene. Norge ligger dermed betydelig bak gjennomsnittet for Norden og OECD. FoU-andel av BNP i OECD-landene totalt var i 2014 på 2,36 prosent. Men når det gjelder kun offentlig FoU-innsats ligger Norge helt i toppen.

Det har vært en betydelig vekst i forskningsbevilgningene de siste årene. Her er Norge i en særstilling; de aller fleste landene har strammet inn på forskningsbevilgningene, heter det i rapporten.

«Norge er blant landene som har den lengste veien å gå før tre prosent-målet for FoU-investeringene er nådd»

Fornybarforskningen går ned

Av landene som har hatt et tallfestet mål for FoU-investeringene, er det imidlertid kun Danmark som har nådd målet om tre prosent FoU-andel av BNP. Tyskland erklærte I 2013 at målet var nådd, men blant annet som følge av utviklingen i BNP har målet nå rykket litt lenger unna.

Norge er blant landene som har den lengste veien å gå før tre prosent-målet for FoU-investeringene er nådd; bare Tyrkia og Portugal har en større avstand til sine mål enn Norge. Til gjengjeld er målet til Norge satt lenger fram i tid, ettersom det ikke skal nås før I 2030.

Derimot er Norge betydelig nærmere delmålet fra regjeringens langtidsplan om at offentlige FoU-bevilgninger skal utgjøre 1 prosentav BNP innen 2020.

Nyere beregninger viser at andelen utgjør 0,97 prosent i 2015, hvilket betyr at målet er nær ved å bli nådd.

Det største tematiske forskningsområdet i Norge er relatert til helse og velferd, mens den største veksten finner vi innen petroleumsforskningen, heter det i rapporten fra Forskningsrådet.

Norsk miljø- og energiforskning er sterkt ­spesialisert og har høy internasjonalt gjennomslag. Men forskning og utvikling innen fornybar energi går ned, spesielt i næringslivet, hvor det er nesten halvert siden 2009, skriver Forskningsrådet.

Andre sentrale funn fra rapporten er:

• Andelen av befolkningen med høyere utdanning er høyere enn gjennomsnittet i OECD, EU og Norden. Norge har også en høy og stigende andel forskere.
• Norsk forskning siteres mer, og det er en høy vekst i den vitenskapelige publiseringen i Norge.
• Verdensproduksjonen av vitenskapelige tidsskriftsartikler har vokst betydelig de senere år. USA er den største forskningsnasjonen med 400 000 artikler eller 20 prosent av verdens vitenskapelige kunnskapsproduksjon i 2014.
• Det er i Kina vi finner den klart sterkeste veksten i artikkelproduksjonen mellom 2006 og 2014, etterfulgt av Korea, Australia, Danmark og Norge.
• Over havlparten av norske foretak introduserte en eller flere former for innovasjon i løpet av treårsperioden fra 2012 til 2014. Dette er fullt på høyde med våre nordiske naboer.
• Næringslivets FoU-utgifter utgjorde 22,6 milliarder kroner i 2013, og dette gir en realvekst på over 2 prosent fra året før.
• Det er mest innovasjon i de store, internasjonale industriselskapene. Hovedgrunnen til at foretak ikke er innovative, er at de ikke ser behovet for det.
• I 2013 ble det brukt nesten 51 milliarder kroner på forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge.Det gir en realvekst på 1,5 prosent fra 2012.
• Næringslivet stod for 44 prosent av FoU-utgiftene, mens universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, hadde andeler på henholdsvis 32 og 24 prosent.
• Helseforetakene, som i FoU-statistikken er inkludert i universitets- og høg­skolesektoren og instituttsektoren hadde størst realvekst fra 2012 til 2013, med over 6 prosent
• Universitets- og høgskolesektorens FoU-utgifter økte med over 1,7 milliarder kroner fra 2011 til 2013, sterkest vekst hadde universitetssykehusene.
• Finansiering fra utlandet er finansieringskilden som relativt sett har økt mest, med hele 25 prosent realvekst fra 2011 til 2012. Forskningsrådets finansiering hadde realnedgang i samme periode.
• 68 000 personer deltok i FoU i Norge i 2013, herav nesten 48 000 forskere. Av disse var 36 prosent kvinner.