Kaptein Torbjørn: Norges yngste hotell-direktør

Hele eventyret startet da Torbjørn Oftedal ville til sjøs. Han begynte på styrmannskolen i Kristiansand og ble tipset om en ledig jobb som nattevakt ved Yess!-hotellet i Kristiansand.

– Her kunne jeg bo gratis på hotellet under hele utdannelsen, sier han.

I januar for tre år siden, startet Torbjørn ­Oftedal nattevaktjobben, og seks måneder etter var han direktør, som Norges yngste, bare 22 år gammel. Mens andre gutter på hans egen alder hang i skjørte­kantene på mor, leste Donald og prøve­smakte den første pilsen, ble han satt på en av de mest utforende hotelljobbene i Kristiansand. Yess!-gründeren Herlof Herlofsen oppdaget at «guttungen» hadde de verdiene han søkte etter.

– Jeg skulle bli styrmann, sier Torbjørn Oftedal, – men plutselig var jeg direktør. Kostnadene for en såpass ung student som meg, er å flytte og å bo hjemmefra. Jeg syntes det ble litt kjedelig å studere uten å gjøre noe annet, derfor tok jeg meg jobb i resepsjonen på Yess!, og ble nattevakt. Jeg jobbet mye mer enn jeg skulle. Jeg ble så engasjert i det å drive et hotell.

Ansvaret bare ballet på seg.

Gikk rett vei

– Jeg kunne ikke si nei takk til utfordringen som ble gitt meg, sier Torbjørn Oftedal. – Hotellivet var altfor gøy, så jeg kjørte bare på. Jeg hoppet i det uten å tenke på hvor hardt arbeid det ville kreve. Jeg tok det ansvaret jeg fikk, samtidig fikk jeg frihet til å forme stillingen min. Jeg fikk rett og slett gjøre hva jeg ville. Det fungerte, alt gikk rett vei, det gikk min vei.

– Jeg hadde ingen erfaring, men jeg testet meg selv ut og lagde en vei underveis som jeg klarte å følge.

Torbjørn har en egen forkjærlighet for å utfordre seg selv. Han så på jobben som sitt livs utfordring. – Hver dag gleder jeg meg til det å ha noe å strekke meg etter, sier han, – til å ha et konkret mål foran meg. Om det er på sport eller trening, idrett eller jobbsammenheng, jeg må mestre, målet er utfordringen, det er mitt ankerfeste. Grip sjansen, hopp i det, Torbjørn, tenkte jeg. Sier magen min at dette er det rette, så er det ingen vei tilbake. Jeg forsøker alltid å gjøre det jeg elsker. Det er jo ikke så sikkert at sjansen kommer tilbake.

– Jeg har ikke angret et eneste sekund, sier han ettertenksomt. – Det har vært mange tøffe perioder på alle plan, men når jeg tenker tilbake, har det vært et hektisk, men ekte og fantastisk liv. Det er den livsstilen jeg er lagd for.

Rettferdig leder

– Foreldrene mine er tradisjonelle og anbefalte meg å gå på skole, men de så hvilket driv jeg hadde og hvor engasjert jeg var. De skjønte at hotell var noe for meg. Jeg fikk deres støtte, og den støtten har jeg fremdeles. De var nok skeptiske fordi alt gikk så fort, men etter hvert så de en ny sønn som hadde det bra. Det var de som gjorde det mulig å kjøpe meg inne i selskapet. – Nå har jeg eierandel i hotellene, er daglig leder og styremedlem. Konseptet på hotellene er like, men Yess! er babyen og Budsjett er storebroren som har vært på banen i lang tid og som har en svært særegen stil. Det er veldig basic, men med et unikt rykte i byen på dette med lav pris.

– Jeg liker å ha det enkelt selv, sier Torbjørn Oftedal. – Klarer jeg å simplifisere de «faste rutinene», har jeg bedre tid til å utvikle både meg og konseptet, samt bruke tiden hos de viktigste vi har, nemlig gjestene våre.

Du ser ikke akkurat slem ut. Er du en snill leder?

Torbjørn Oftedal bekrefter med et smil, men plutselig kan øynene bli svarte og intense. – Jeg er veldig rettferdig, sier han, – og må alltid finne løsninger. Når de ansatte gjør såkalte «feil», kjefter eller pirker jeg ikke, men prøver å finne roten på problemet. Hvorfor ble det gjort som det ble? Det nytter ikke å kjefte og kritisere, jeg må heller være konstruktiv. Jeg må gå frem på en hyggelig måte. Spurte du om jeg er snill? Ja, det tror jeg. Jeg vil det beste for alle medarbeiderne mine, jeg vil at de også skal bli de beste.

Sammensveiset stil

– Den viktigste jobben jeg gjør, er å ta vare på den familien jeg velger. Jeg tilbringer like mye av tiden sammen med de ansatte som med Trine og Teo. Jeg må ta vare på min egen familie, på samme måte som jeg tar vare på de ansatte.

– Om jeg er for ung? Jeg tror ikke det å være ung taler mot meg, sier Torbjørn Oftedal, blottet for beskjedenhet. – De som har vært her lenger enn meg, har sett hvilken innsats jeg legger ned, de ser hva slags beslutninger jeg tar. De ser at jeg inkluderer alle.

– Selv om jeg skal være en god leder, behøver jeg ikke være den beste, fortsetter han. – Det viktigste er å få til de beste medarbeidere. Når jeg innrømmer feil, inkluder jeg de andre, og jeg viser at jeg også er en som kan ta feil. Vi har gamle og unge som jobber mot et felles mål, og det at jeg er en av de yngste, taler ikke mot meg. Det er vi som jobber her som skaper helhetsinntrykket.

– Vi kjører en sammensveiset stil, vi bestemmer i lag, fortsetter Torbjørn Oftedal. – Det er viktig at jeg ikke kommer fra en skole hvor det står i boka hva jeg skal gjøre. Jeg må bygge på mine egne erfaringer.

En raskt trilletur med Teo

– Hvilke slemme sider har du?

– Jeg har hatt vanskelig for å gi slipp. Det går ikke på det å ikke stole på folk, men jeg er veldig orientert på detaljer. Heldigvis har jeg utviklet meg slik at jeg har gitt slipp på pirkingen. Tidligere var jeg litt konfliktsky. Men jeg har lært. Konflikt er en boble som kan bli stor, og en gang vil den sprekke, da er det bedre å ta tak i de små såpeboblene, før det store smellet kommer. I tillegg er det som var firkantet før, blitt mildt og rettferdig nå.

– Hva gjør du når tingene blir for kompliserte?

– Ting kan bli vanskelig og da prøver jeg å gå i meg selv, jeg setter meg rett og slett ned og tenker. Samtidig er det godt å ha noen å diskutere med, og jeg har min kone Trine på lag. Hun kommer med sine reaksjoner på det jeg gjør. Flere hoder tenker bedre enn ett. Jeg går ofte til mine nærmeste. Sammen finner vi en vei ut av utfordringene. Jeg tar til meg masse av det Trine sier.

– Vi er tydelige på å skille jobb og privat, fortsetter Torbjørn Oftedal. – Vi er ofte uenige, vi får sagt det vi mener, men det går ikke ut over andre.

Torbjørn Oftedal jobber mye med det å være foreldre og pappa, barnepass er nesten blitt en styresak. – Jeg tar en rask trilletur på fire minutter ned til jobben. Da har jeg pappatid. Og når det er pappatid, da er det pappatid. Da skal ingen forstyrre meg. Så langt klarer jeg barnepass og jobb samtidig. Trine er fortsatt assisterende daglig leder, selv om hun er mamma. Jeg synes vi er et dyktig par.

Branson og Stordalen

– Hva med forbildene?

– Som leder er jeg inspirert av Sir Richard ­Branson og hvordan jeg har oppfattet Petter Stordalen. Det motet som vises, og den energien som utstråles smitter over hos både meg og deres ansatte. Toppledere med så mye ansvar og så mange baller i luften kan likevel skape begeistring. Den filosofien er inspirerende.

– Hva om ti år?

– Jeg har et mål om at dette konseptet skal være godt utbredd i Europa, og at jeg er delaktig i prosessen. Oppnår jeg dette målet, hadde det vært stort. Jeg vil kaste steinene så langt jeg klarer å kaste dem. Nordmenn reiser mest og er krevende. Det er der jeg må sette standarden. Det er mange i utlandet som er på dette markedet. Uansett hvor fancy de får det, det er det personlige og funksjonelle vi skal vinne på.

– Hva sier du til de som spør om meningen med livet?

– Jeg vil ta meg friheten til å nyte livet fullt ut, jeg vil oppnå det jeg har bestemt meg for. Har jeg det ikke greit, må jeg lage det greit. Meningen med livet er derfor opp til meg selv. Livet er en gave og den gaven må nytes. Det er en dessert jeg får servert. I det ubevisste er hodet fullt av masse negativitet. Jeg vil heller sette fokus på det positive. Uansett hvor langt nede jeg skulle være, så er det noe positivt der nede. Se på barn som smiler i Afrika. De har nok en annen tankegang enn oss, men de ser det positive i det bitte lille.