Look to Agder

Aldri har det vært tydeligere erkjent at norsk økonomi trenger omstilling. Alle våre næringssektorer må bli mer innovative, også petroleumsnæringene. V i må utvikle sterkere posisjoner i nye næringer som helse og bioteknologi og vi må få fart på innovasjonen i offentlig sektor. Forskning og kompetanse er en viktig driver for en slik omstilling og koblingene mellom høyskoler, universiteter, næringsliv og andre samfunnsaktører må derfor være sterke.

En regional suksessformel

En evaluering av høgskolenes rolle i regional utvikling, innovasjon og kommersialisering pekte på at høgskolene hadde en bred kontaktflate mot private og offentlige aktører i regionene, faktisk i større grad enn de store universitetene. Et godt eksempel på en slik utvikling finner vi i Agder-fylkene som i løpet av få år har utviklet forsknings- og utviklingsmiljøer med stor betydning for næringslivet. Til grunn for resultatene ligger en tydelig strategi fra Universitetet i Agder, et kunnskapsorientert næringsliv og et godt samspill med andre regionale aktører.

I omstillingsdebatten hører vi stadig at vi må velge ut noen felt å bli gode på. Det er lettere sagt enn gjort. Da Høgskolen i Agder ble til Universitetet i Agder spurte man nettopp: Hvilke felter kan vi virkelig hevde oss på? Hvilken kunnskap trenger bedriftene her? Universitetet valgte å satse stort på mekatronikk, et felt som var viktig for leverandørbedrifter til petroleumsnæringen og for prosessindustrien i Agder. Bachelorprogrammet i mekatronikk ble utformet på bakgrunn av innspill fra industrien. Det ble etablert master- og doktorgradsprogram på rekordtid, og lærekrefter og forskere ble hentet inn fra andre land.

Men universitetet kunne ikke lykkes uten et sterkt engasjement fra næringslivet og ildsjeler i næringsklyngen NODE som jobbet for at bedriftene i samme område skulle hjelpe hverandre opp og fram. Det ble arrangert workshops om ulike framtidsscenarioer. Næringslivsledere, kunnskapspersoner og forskere møttes for å diskutere hvordan de skulle forholde seg til en framtid med mindre aktivitet i petroleumssektoren. Fokus ble flyttet fra lokal konkurranse til synergiene som kunne skapes mellom bedrifter, regionale utviklingsaktører og forskere ved blant annet Universitetet i Agder.

I tråd med internasjonal trend

I Forskningsrådet ser vi resultatene av dette på søknadene vi har fått inn, ikke minst til ordninger som understøtter samvirke mellom fag og næring. Bare i løpet av det siste året har Agder-aktørene fått store, langsiktige forsknings- og innovasjonsbevilgninger: et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI Offshore Mechatronics), et Global Centre of Expertise (GCE NODE), et nytt Norwegian Centre of Expertise (NCE Eyde) og nå nylig en betydelig bevilgning til et forskningslaboratorium (Motion Laboratory/Sørlandslab).

Agder-strategien følger en internasjonal trend mot tettere og mer systematisk samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, bedrifter og ulike samfunnsaktører, inkludert offentlig sektor. Nær 30 svenske universiteter og høgskoler blir nå evaluert på bakgrunn av hvor godt de ivaretar «samverkan».

Og det er ingen motsetning mellom universitetenes aktive rolle i nærings- og samfunnsutvikling og den faglige kvaliteten på forskningen og utdanningen de kan tilby. De svenske universitetene som er best på «samverkan» tilbyr også den beste utdanningen og publiserer flest vitenskapelige artikler. Et av universitetene, Karolinska Institutet, har lenge jobbet tett med helsevesenet og legemiddelindustrien og har signalisert at de skal trappe opp sin «samverkan» ytterligere ved å inngå langsiktige avtaler med internasjonale bedrifter.

Samarbeid bør belønnes

Det var gjennom tett samarbeid mellom oljenæringen, myndigheter og forskningsinstitusjoner at vi i Norge greide å utvikle petroleumsindustrien vår og bygge opp et verdensledende innovasjonssystem innenfor olje og gass. Vi mener det er viktig at våre høyere utdanningsinstitusjoner og næringslivet nå tenker på samme måte for å styrke norske kunnskapsindustrier.

Regjeringen har nylig lagt fram en melding om strukturen i høyere utdanning. I meldingen drøftes en mulig innføring av incentiver for å øke samarbeidet mellom universiteter, næringsliv og andre samfunnsaktører. Vi tror innføringen av slike incentiver er en svært god idé som vil kunne forsterke oppmerksomheten mot samarbeid og bidra til å utvikle det kunnskapssamfunnet vi trenger for å hevde oss på verdensmarkedene framover. Vår anbefaling er derfor at universitetene som bidrar mest til samfunns- og næringsutvikling premieres for dette.