Minstelønn reduserer ledigheten i Tyskland

I desember 2014, en måned før innføringen av minstelønn, hadde Tyskland fortsatt 1.268.000 arbeidstakere som hevet såkalte Hartz IV dagpenger. Men i februar 2015, to måneder etter innføring av den juridiske minstelønnen på € 8,50, var antallet ned til 1.223 million - rundt 45.000 mindre. Det antas at rundt sju millioner tyskere i dag tjener mindre enn dette.

Hartz-programmet ble første gang innført i Tyskland i 2003, etter et initiativ fra daværende Forbundskansler Gerhard Schröder under navnet Agenda 2010. Programmet slo sammen sosial og arbeidsledighetstrygd, hvor formålet var en oppmyking i forhold til de tyske arbeidsmarkedsbestemmelsene, blant annet med hensyn til ansettelser, type kontrakter og sosiale ordninger. En singel person kan i dag få ut maks €391 per måneden, eller 3515 NOK. Noe av poenget med Hartz, som ble oppkalt etter komiteformannen Peter Hartz, personaldirektør i Volkswagen, er muligheten til å tjene penger ved siden av tilskuddet fra staten. Det ble sett på som en slags byttehandel mot lavere lønnsvekst og sikrere jobber. Sosialdemokratene mener at Merkel nå har skapt en underklasse av lavtlønte arbeidere.

Siden begynnelsen av 2015 har færre arbeidstakere benyttet seg av Hartz IV dagpenger. Systemet kan også oppfattes som en statlig subsidiering overfor arbeidstakere som ikke kan eller ønsker å betale hele lønnen.

I en regjeringsuttalelse fremgår det at var nesten 4,3 millioner personer med lav inntekt og arbeidsledighetstilskudd. Dette er personer som er i stand til å arbeide. Denne andelen ble redusert fra 29,3% ved utgangen av 2014 til 27,8% i februar 2015.

En talskvinne fra det føderale arbeidskontoret, sier til nyhetsbrevet EUActive at nedgangen sannsynligvis skyldes innføringen av minstelønn.

Nesten alle EU-landene - 21 av 28 - har en juridisk minstelønn som dekker alle sektorer. Unntakene - foruten Tyskland for tiden - er Danmark, Finland, Italia, Østerrike, Sverige og Kypros.

Kontroversielt

Innføringen av lovbestemt minstelønnen har vært kontroversiell. De grønne, som for inneværende valgperiode har 63 representanter i Forbundsdagen, mener at minstelønn ikke er et verktøy for å bekjempe fattigdom.

Man antar også at innføringen av minstelønn har øket det ulovlige arbeidsmarkedet. Ifølge en fersk undersøkelse fra Johannes Kepler-universitetet i Linz, forventer man nå at antall ulovlig sysselsatte vil øke med 30.000 i 2015 til 7,8 millioner. Den samlede estimerte volumet av den svarte økonomien er € 339 600 000 000. Det ville være den første økningen siden kriseåret 2009.

Samtidig er tyske bønder truet av minstelønnen, som gjør arbeidsintensiv produksjon av for eksempel jordbær og asparges vesentlig dyrere. De frykter nå at deler av produksjonen vil flyttes til andre EU-land hvor arbeidskraften er billigere.

Minstelønn er den absolutt laveste summen en ansatt har rett på i lønn. Internt i EU er det store forskjeller fra land til land. Det varierer fra Luxembourgs 11,1 euro (NOK 95 kroner) til Bulgarias ene euro per arbeidstime. I Innad i EU og EØS har medlemslandene så langt fått stå helt fritt til å lovfeste minstelønn eller ei – og hvor høy den eventuelt skal være. I et slikt scenario vil lønnsnivået raskt kunne bli satt under press. Selv om noen arbeidstakere vil kunne få et økonomisk løft, vil gevinsten forsvinne for mange andre. Nordisk fagbevegelse har derfor alltid strittet imot ønsket fra andre EU-land om en felles minstelønn av frykt for at de kan gå ned i lønn, det vil si at det blir en harmonisering nedover.

Fra 1. juli innførte Norge en allmenngjøring av sjåførenes tariffavtale innen turbilsektoren i Norge, noe Transportarbeiderforbundet mener vil redusert den sosiale dumpingen i bransjen. Allmenngjøringsordningen skal sikre utenlandske sjåfører tariffestet minstelønn på 158 kr pr time under oppdrag i Norge. Også internasjonal transport med oppdragsgiver i Norge omfattes av ordningen.