Oljepenge-galoppen

Hvem skulle tro at en regjering ledet av Høyre for tredje år på rad løser sine budsjettproblemer med å øke bruken av oljepenger langt mer enn de rødgrønne la opp til? Hvis oljepengebruken omregnes i 2015-kroner var den på 36 milliarder i 2001, mens det i 2015 hentes 168 oljemilliarder inn i økonomien. Det gir en økning på om lag 10 milliarder i gjennomsnitt hvert år. I fjor ble oljepengebruken økt med 17 milliarder i budsjettet for i år. Nå vil regjeringen øke bruken av oljepenger i 2016-budsjettet med 24 milliarder til 193 milliarder kroner.

Dette er ikke nødvendig for at regjeringen skal få dekket inn alt de vil bruke penger på. Det er nødvendig for å finansiere skattelette.

Lavere bedriftsbeskatning

Å gi lettelser i bedriftsbeskatningen kan stimulere til økt innovasjon og lønnsomhet. Slik sett er det mulig å få tilbake skattelettelsene i økte skatteinntekter. Redusert skatt med 1000 kroner eller vel så det bidrar ikke så pass til økt etterspørsel at det slår positivt inn på økonomien.

Regjeringen legger opp til at vi skal bruke 2,7 milliarder av oljefondet for at gifte og samboende pensjonister ikke skal få en avkortning i pensjonen. Det er slik det henger sammen. Er det noen som ikke har dårlig økonomi, er det pensjonister som bor sammen. Regjeringens begrunnelse for at denne gruppen skal favoriseres holder ikke vann. Det er andre grupper i samfunnet som har et langt større behov for en bedret økonomi.

Fordi regjeringen legger opp til skattelette for 9 av 10 skatteytere, har de muligheter for å unngå at budsjettet blir stemplet som usosialt. De som har vanlige millioninntekter får en høyere progressiv beskatning.

Men regjeringen vil fortsatt kutte i formueskatten ved å senke satsen til 0,8 posent og øke bunnfradraget. VG omtaler i dag en undersøkelse fra Norges Handelshøyskole (NHH) der det hevdes at regjeringens argumenter for å gi milliarder i kutt i formuesskatten for «superrike» i Norge, ikke holder vann. Det er uhyre få som har problemer med å betale formueskatten. Det kan ikke dokumenteres at reduksjon i formueskatten gir økt lønnsomhet eller stimulerer til nysatsing. Å redusere bedriftsbeskatningen slik regjeringen legger oppå til, vil ha positive effekter.

Bruken av oljepenger utgjør ikke mer enn 2,8 prosent av oljefondets samlede kapital. Det ligger altså langt under handlingsregelen på fire prosent. Slik sett er det ikke noe dramatikk. Men nå vokser ikke fondet lenger på grunn av den lave oljeprisen. Regjeringen legger faktisk opp til å ta ut 3,8 milliarder for oljefondet neste år. Staten har altså ikke tenkt at vi skal spare lenger, nå skal vi begynne å bruke penger som var tiltenkt de kommende generasjoner.

Vi må regne med lav oljepris i lang tid framover. 2015 er året for å ta kontroll med oljepengebruken. Regjeringen opptrer mer løssluppent enn noen sinne.

Regjeringen har et godt argument får å hive innpå noen ekstra oljemilliarder. Når arbeidsløsheten øker, er det viktig å stimulere til ny sysselsetting. Regjeringen vil bruke mellom tre til fem milliarder, litt avhengig av hva som regnes med, til tiltak som kan stimulere til sysselsetting eller kompensere for ledighet.

Den sterke økningen i bruken av oljepenger er Frps verk. Høyre har måttet godta det og mener det kan forsvares. Norsk økonomi går ikke på styr med det budsjettet som nå er lagt fram. Det kritikkverdige er at regjeringen ikke tar den økonomiske utviklingen på sikt inn over seg. Da sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale i februar, anbefalte han et smertefullt brudd med den økonomiske politikken som er blitt ført de siste 15 årene. Han ba regjeringen ikke øke bruken av oljepenger.

Avviser eksperter

I juni i år la et ekspertutvalg ledet av professor Øystein Thøgersen fram sine konklusjoner.Utvalget mener opptrappingen i bruken av oljepenger ikke kan fortsette i samme tempo som før. Hvis den sittende og fremtidige regjeringer fortsetter i samme tempo, vil det medføre smertefulle innstramminger i en usikker fremtid. Utvalget peker på at det er bedre å øke oljepengebruken litt hvert år i mange år enn å øke den mye i noen år for deretter å måtte stramme til.

Regjeringen velger å sette til side de rådene de får fra uavhengige eksperter. Det lover ikke godt.

Et forhold som kompliserer budsjettbehandlingen denne høsten, er at regjeringen ikke har innarbeidet konsekvensene av den store økningen av flykninger som kommer til landet. Ingen vet hvor mange flyktninger som vil komme i år og neste år, kanskje mellom 40- 70 000. Hva dette vil koste, har regjeringen ennå ikke fått oversikt over. De kommer med et «flyktningebudsjett» til Stortinget om noen uker.

Regjeringen svarer ikke på om de økte kostnadene knyttet til flyktningene skal finansieres med bruk av enda flere oljemilliarder, om skattelette skal droppes eller om det skal kuttes på andre områder i budsjettet. Dette betyr at det blir noe midlertidig over budsjettdebatten de nærmeste ukene. Det ligger an til å kunne bli en like livlig budsjettdebatt som i fjor høst. Om det er mulig å få til en kompromiss om en ny skattereform, er et åpent spørsmål.