Oljepenge-galoppen

Hvem skulle tro at en regjering ledet av Høyre for tredje år på rad løser sine budsjettproblemer med å øke bruken av oljepenger drastisk? Hvis oljepengebruken omregnes i 2015-kroner, var den på 36 milliarder i 2001, mens det i 2015 ble hentet 168 oljemilliarder inn i økonomien. Det gir en økning på om lag 10 milliarder i gjennomsnitt hvert år. I fjor ble oljepengebruken økt med 17 milliarder i budsjettet for i år. Nå vil regjeringen øke bruken av oljepenger i 2016-budsjettet med 24 milliarder til 194 milliarder kroner.

Dette er ikke nødvendig for at regjeringen skal få dekket inn alt de vil bruke penger på. Det er nødvendig for å finansiere skattelette blant annet.

Lavere bedriftsbeskatning

Å gi lettelser i selskapsskatten kan stimulere til økt innovasjon og lønnsomhet. Slik sett er det mulig å få tilbake skattelettelsene på to prosent i økte skatteinntekter – i alle fall på sikt.

Redusert skatt med 1000 kroner eller vel så det til folk flest bidrar ikke så pass til økt etterspørsel at det slår positivt inn på økonomien.

Regjeringen legger opp til at vi skal bruke 2,7 milliarder av oljefondet for at gifte og samboende pensjonister ikke skal få en avkortning i pensjonen. Hvorfor i alle dager skal vi tappe oljepenger for at en gruppe som ikke har dårlig økonomi skal favoriseres? Det er andre grupper i samfunnet som har et langt større behov for en bedret økonomi.

Fordi regjeringen legger opp til skattelette for det store flertall av skatteytere og fordi ingen svake grupper får kutt, ser det ut tilå at regjeringen unngår at budsjettet blir stemplet som usosialt. Det hjelper på profilen at de som har godt over millionen i lønn får en høyere progressiv beskatning.

Regjeringen vil fortsatt kutte i formueskatten ved å senke satsen til 0,8 posent og øke bunnfradraget. VG omtalte en undersøkelse fra Norges Handelshøyskole (NHH) tirsdag der det hevdes at regjeringens argumenter for å gi milliarder i kutt i formuesskatten for «superrike» i Norge, ikke holder vann. Det er uhyre få som har problemer med å betale formueskatten. Det kan heller ikke dokumenteres at reduksjon i formueskatten gir økt lønnsomhet eller stimulerer til nysatsing. Å redusere selskapsskatten vil ha positive effekter og er derfor langt viktigere.

Den sterke økningen i bruken av oljepenger er Frps verk. Høyre har måttet godta det og mener det kan forsvares. Bruken av oljepenger utgjør ikke mer enn 2,8 prosent av oljefondets samlede kapital. Det ligger altså langt under handlingsregelen på fire prosent. Slik sett er det ikke dramatisk. Men nå vokser ikke fondet lenger på grunn av den lave oljeprisen. Regjeringen legger faktisk opp til å ta ut 3,8 milliarder av selve oljefondet neste år. Staten har altså ikke tenkt at vi skal spare lenger, nå skal vi begynne å bruke penger som var tiltenkt de kommende generasjoner.

Vi må regne med lav oljepris i lang tid framover. 2015 er året for å ta kontroll med oljepengebruken. Men regjeringen opptrer mer løssluppent enn noen sinne.

Regjeringen har et godt argument får å hive innpå noen ekstra oljemilliarder. Når arbeidsløsheten øker, er det viktig å stimulere til ny sysselsetting. Regjeringen vil bruke fem milliarder til tiltak som kan stimulere til sysselsetting eller kompensere for ledighet. Dette sammen med reduksjonen i selskapsskatten gjør at regjeringen med troverdigheten i behold kan argumentere for at dette er et budsjett som legger til rette for verdiskaping.

Norsk økonomi går ikke på styr med det budsjettet som nå er lagt fram. Det kritikkverdige er at regjeringen ikke tar den langsiktige økonomiske utviklingen inn over seg. Da sentralbanksjef Øystein Olsen holdt sin årstale i februar, anbefalte han et smertefullt brudd med den økonomiske politikken som er blitt ført de siste 15 årene. Han ba regjeringen om ikke øke bruken av oljepenger.

Avviser eksperter

I juni i år la et ekspertutvalg ledet av professor Øystein Thøgersen fram sine konklusjoner. Utvalget mener opptrappingen i bruken av oljepenger ikke kan fortsette i samme tempo som før. Hvis den sittende og fremtidige regjeringer fortsetter i samme tempo, vil det medføre smertefulle innstramminger i en usikker fremtid. Utvalget peker på at det er bedre å øke oljepengebruken litt hvert år i mange år enn å øke den mye i noen år for deretter å måtte stramme til.

Regjeringen velger å sette til side de rådene de får fra uavhengige eksperter. Det lover ikke godt.

Et forhold som kompliserer budsjettbehandlingen denne høsten, er at regjeringen ikke har innarbeidet konsekvensene av den store økningen av flykninger som kommer til landet. Ingen vet hvor mange flyktninger som vil komme i år og neste år, kanskje et sted mellom 40 000 og 70 000. Hva dette vil koste, har regjeringen ennå ikke fått oversikt over. De kommer med et «flyktningebudsjett» til Stortinget om noen uker.

Regjeringen svarer ikke på om de økte kostnadene knyttet til flyktningene skal finansieres med bruk av enda flere oljemilliarder, om skattelette skal droppes eller om det skal kuttes på andre områder i budsjettet. Dette betyr at det blir noe midlertidig over budsjettdebatten de nærmeste ukene. Det ligger an til å kunne bli en like livlig budsjetthøst som i fjor. Venstre vil kreve store endinger i grønn retning og KrF vil sette seg fullstendig på bakbeina mot kutt i bistanden.

Om det er mulig å få til en kompromiss om en ny skattereform, er et åpent spørsmål. Ap er ikke like avvisende her som de har vært i forhold til kommunereformen for eksempel. Et mulig kompromiss er at kuttet i formueskatten og skatteletten til folk flest droppes. Det er for eksempel mulig å holde inntektsskatten på 26 prosent selv om selskapsskatten er på 25 prosent for eksempel.

«Regjeringen velger å sette til side de rådene de får fra uavhengige eksperter. Det lover ikke godt»