Pengesug i sykehusene

Helseminister Bent Høie har fått to innspill med motsatt fortegn foran høstens budsjettkamp som for alvor starter med fremleggelsen av statsbudsjettet onsdag. Riksrevisjonen mener at sykehusene kan behandle langt flere pasienter ved å planlegge pasientflyten bedre eller legge opp bemanningsplanen etter når i uken det er størst behov for pleiere. I går trykket Aftenposten en kronikk skrevet av Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St.Olavs hospital, Universitetssykehuset i Tromsø, der han hevder at sykehusene ikke har nok penger.

Riksrevisjonen mener altså at bedre organisering og ledelse vil gjøre susen. Det er færre operasjoner mandag og fredag. Dermed kan man trygt planlegge for en lavere bemanning disse dagene. Det er sykehusavdelinger som gjør det, og følgelig framstår de som mer effektive.

Riksrevisjonen mener ikke at pleieren skal løpe fortere enn de gjør, men det kan altså legges opp slik at de i større grad løper like fort alle dager. Her er det ikke snakk om dager der arbeidspresset er noe mindre slik at man kan at seg inn igjen. Tanken er full fart hele tiden.

Bekymret for krav om effektivitet

Nils Kvernmo er bekymret for de effektivitetskravene som møter ansatte i sykehusene. Han nærer en økende bekymring for at ansatte blir utbrente.

-Ansatte begynner å bli slitne, og det er bekymringsfullt hvis de blir demotiverte. Det viker negativt på arbeidsmiljø og pasientsikkerhet, skriver han. Han ser at det fortsatt er rom for forbedrings, og vil neppe avvise det Riksrevisjonen peker på. Han mener tiden er inne for å si fra på egne og sine medarbeideres vegne om at oppdraget blir mer og mer krevende. Han stiller spørsmål med om det er samsvar mellom ambisjonsnivået for hva spesialisthelsetjenesten skal levere og viljen til å betale for den forventede aktiviteten.

Lenger kan ikke en sykehusdirektør gå i å hevde at sykehusene er underfinansiert. Verken Stortinget eller helseminister Bent Høie mener de er det. Kvernmo oppfordrer Stortinget til å sørge for at det er samsvar mellom ambisjonsnivå. Han konkluderer med at dagens ambisjonsnivå krever at sykehusene får en større andel av veksten i offentlig sektor.

Spørsmålet er om Kvernmo våger å konkretisere det han skriver i forhold til det budsjettet St. Olavs Hospital forslaget til statsbudsjett som legges fram onsdag. Det er den slags konkretiseringer vi trenger. Kvernmo må leve med det budsjettet har får tildelt. Hvis han mener at det ikke er samsvar mellom bevilgninger og forventet aktivitet, bør han si det. En sykehusdirektør kan ikke drive krisemaksimering, men han bør nøkternt og saklig kunne gi uttrykk for konsekvenser av et budsjett. Det må han kunne gjøre samtidig som han lojalt arbeider for å få mest mulig helse ut fra de kronene en får tildelt.

Hvem skal prioriteres?

Nils Kvernmo har et anliggende som går ut over eget sykehus. Det blir stadig flere eldre og det er stadig flere sykdommer vi kan helbredes for. Skal alle få muligheten for den behandling som er tilgjengelig, må ressursene økes eller en del behandling nedprioriteres. Da «Prioriteringsutvalget» ble nedsatt i 2013 under ledelse av professor Ole Frithjof Norheim, skjedde det ut fra en erkjennelse av vi må prioritere hvem som skal få mest hjelp. Utvalgets forslag fikk ikke den oppslutning en hadde håper på. For tiden er det uklart ha som eventuelt vil komme ut av dette arbeidet. Men det prioriteres jo hele tiden, for budsjettene skal holdes, sånn noen lunde i alle fall.

Det har skjedd en stor effektivisering i sykehusene de siste ti årene. Og ennå er det noe på hente. Men strikken er tøyd vel langt. Sykehusene må få tilført økte ressurser om de skal levere i forhold til det ambisjonsnivået som er etablert.

Det spørs om regjeringen vil være i stand til å tilføre sykehusene de ressursene dagens ambisjonsnivå forutsetter. Forsvarssjefen mener forsvarsbudsjettet nest år må økes med minimum tre milliarder kroner. Ingen kjenner prislappen på flyktningkrisen. Politikerne må nok bli mer opptatt av hvilken behandling vi ikke skal gi og hvem som skal prioriteres og nedprioriteres.