Per Sandberg spiller riktig

Helt siden Frp gikk inn i regjering har partiet prøvd ukonvensjonelle kommunikasjonsstragegier for å unngå samme skjebne som SV fikk i den rødgrønne regjeringen: Velgerflukten fikk til slutt partiet under sperregrensen. I halvannet år har Frp derfor brukt flere av sine mest synlige politikere til å komme med utspill som skal beholde kjernevelgerne, men som også skaper splid blant samarbeidpartnerne.

Siden stortingsvalget i 2013 har Frp mistet støtten fra rundt hver tredje velger. De aller fleste har satt seg i sofaen og sier nå de ikke vet hva de skal stemme på. 50 000 av dem har gått til Arbeiderpartiet. Det var statsbudsjettet som rettet den største bredsiden mot regjeringspartiene. Samlet mistet de over 200 000 velgere på rotet rundt budsjettforhandlingene. Samtidig har oppslutningen til sentrumspartiene vært ganske stabil.

Sett i et slikt lys, blir utspillene til Per Sandberg om at Krf har skyld i IS, mer rasjonelle.

– Det de driver med er ikke helt nytt. Allerede under Carl I. Hagens ledelse brukte Frp dobbelkommunikasjon for å appelere til flere velgergrupper, sier politisk analytiker Svein Tore Marthinsen.

Han peker på at Frp spiller et høyt spill. Samtidig som man kommuniserer antipolitikk og tar standpunkt mot establishment, må man balansere hensynet til det å vise at man kan regjere og omsette stemmer til praktisk politikk. Det er vanskelig for fløypartier når man i regjering er nødt til å kompromisse inn mot politikken i sentrum.

– Typer som Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde bikker litt over noen ganger, men foreløpig har partiledelsen sett seg tjent med strategien, sier han.

– Er Frp tjent med Krf i regjering?

–Hvis man skal tro på det som ble sagt etter valget, så ønsket både H og Frp å få med sentrumspartiene. Det er enklere å håndtere et flertall. Stridighetene tas på bakrommet, og det «sparer» media for de mange kranglene, sier Marthinsen.

Likevel er det langt fra sikkert det er til Frps beste akkurat nå. Svaret kommer an på hvilket mål partiet styrer etter: Oppslutning eller gjennomslag.

– De må prøve å klare begge deler på en gang. Samtidig som de pleier kjernen, må de fortsette å appelere til andre velgergrupper, sier han.

Marthinsen tror Krf og Frp er i en særstilling akkurat nå. Begge partiene er egentlig tjent med borgerlig rot - i hvert fall målt i oppslutning.

– Isolert sett trives begge partiene i en friere rolle enn den de får i regjering. Historisk har Krf gjort det best når de har kunnet innta en sentrumsrolle og det har vært koas på borgerlig side. Frp har gjort det best når Høyre har gjort det dårlig. Men jeg tror nok de ønsker å være med å påvirke, så det er ikke opplagt at Krf forblir utenfor regjeringen, sier han.

Samarbeidet er fortsatt ferskt. I dag møtes partene i Nydalen til samtaler initiert av Venstre og Krf.

Sandbergs spill

I den anledning har vi hentet frem spillteorien for å analysere Frps kommunikasjonstrategi.

Spillteori er en metode for å analyse strategi og ble for alvor kjent for massene med filmen « A beautiful mind» som skildret livet og arbeidet til vinner av Sveriges Riksbanks pris til Nobels minne, matematikeren John Nash. Nash videreutviklet teorien og brukte den blant annet til å analysere den kalde krigen. A beautiful mind kom ut i 2002. Siden har det vært ganske stille rundt spillteorien.

Men så i fjor dukket teorien opp igjen i den ganske like filmen «Imitation Game» regissert av norske Morten Tyldum. I denne filmen skildres livet til matematikeren Alan Turing som også bruker spillteori i krigføring, men først etter at han har knekket verdens beste krypteringsmaskin Enigma.

Spillteorien er med andre ord godt egnet til å analysere de store strategiske slagene. Her skal vi bruke den på Per Sanberg.

Han står overfor et valg: Kritisere Krf eller ikke. Dersom han gjør det, styrker han kjernen i eget parti, men svekker samarbeidsklimaet i regjeringen. Dersom han ikke gjør det, fortsetter velgerflukten fra partiet.

I dette spillet skal Krf også få være med. Knut Arild Hareide skal, etter å ha observert Sandbergs utblåsning, ta stilling til om Krf skal tre inn i regjering. Gjør partiet det, mister det oppslutning, men samtidig redder det noen ekstra asylbarn og stopper kjeften på Sandberg.

Hva blir så utfallet av dette spillet? Jo, det kommer an på hvordan aktørene Per og Knut Arild rangerer utfallene. Siden de ikke har vært åpne om det, har vi gjort det for dem, med hjelp av politisk ekspertise, så klart.

• Kritikk og Krf i regjering: Frp får økt oppslutning og er nærmere flertallsregjering. Krf får lavere oppslutning, men mer innflytelse.
• Kritikk og Krf ikke i regjering: Frp får økt oppslutning. Ingen endring for Krf.
• Ikke kritikk og Krf i regjering: Ikke økt oppslutning for Frp, men nærmere flertallsregjering. Lavere oppslutning for Krf, men mer innflytelse.
• Ikke kritikk og Krf ikke i regjering: Ikke økt oppslutning for Frp. Ingen endring for Krf.

Spillet viser at uansett hvordan Sandberg tror at Krf verdsetter innflytelse i forhold til oppslutning, er Frp tjent med å kritisere sin samarbeidspartner. Så lenge den økte innflytelsen minus oppslutningsfallet er mer verdifullt for Krf enn dagens situasjon, trer de inn i regjering. Men la oss nå si at kritikken fører til lavere sannsynlighet for at Krf faktisk trer inn i regjeringen. Hva skjer da? Vel, en analyse av dette mye mer avanserte spillet viser at Frp også her er best tjent med å kritisere Krf helt frem til det punktet der sannsynligheten for regjeringsinntreden under kritikk multiplisert med den økte sannsynligheten for flertallsregjering pluss økt oppslutning for Frp er større enn økt oppslutning for Frp ganget med sannsynligheten for regjeringsinntreden uten kritikk. Såre enkelt altså.

Konklusjonen er at Per Sanberg er genial. En mindre metodisk, men kanskje bedre analytiker vil muligens påpeke at Krf var først ute med å kritisere Frp for å være innvandringskritisk og dermed bidra til fremveksten av terrorisme. Sandbergs utspill rettet mot Krf var bare et emosjonellt takk for sist.