Sjarmør og drittsekk

Hvem er Peer Gynt? En ansvarløst unggutt som leker og boltrer seg i fjellheimen? En mann som svikter det beste i seg? En hvermannsen som bor i oss alle og som fader Ibsen konfronterer oss med, til skrekk og advarsel? Den store individualisten som ikke tåles i det trange bygdesamfunnet? Den typiske nordmann som skryter og spiller storkar når han er ute?

-En lett ansvarløs mann, er det første som slår Mørk Eidem. Han synes stykkets styrke nettopp er denne morsomme og frie unggutten som gjør skøyerstreker og sjarmerer publikum i de først tre aktene. Og så, idet publikum er på Peers side, viser han mørkere sider av seg selv. Og det går fra ille til verre.

-Hva er det viktigste ved Peer Gynt-skikkelsen for deg?

-At han går i seg selv og eksaminerer det livet han har levd, selv om det skjer veldig sent i livet. I min utgave skjer det tidligere enn i Ibsens originalutgave. Ikke for tidlig, håper jeg, for det er en del av Ibsen genistrek at han lar oss bli kjent med den sjarmerende Peer før han fester grepet. Vi gjenkjenner ham i oss selv før vi oppdager at han er en drittsekk.

-Hvordan definerer du «å være seg selv nok»?

-Det er vel å være bare seg selv, altså egoistisk. Det er på galehuset det ender. Når man bare er seg selv og mister kontakten med virkeligheten. Da blir man gal, sier Mørk Eidem. Han trekker tråder fra Ibsens Peer i 1867 til terroraksjonen i Oslo i 2011.

Under dårekistescenen er bakteppet i Nationaltheatrets oppsetning er en kjempemessig forstørrelse av Vanessa Bairds omstridte maleri, som skulle ha hengt i regjeringskvartalet, men som ikke kom dit fordi noen av de ansatte syntes at det minnet dem om terrorangrepet på regjeringskvartalet.

-Det som skjedde på Utøya og i regjeringskvartalet viser hvordan det kan gå når en person blir fullstendig seg selv nok. Å være seg selv nok, er å miste seg selv, det er der Peer misforstod. Å gå seg vill i eget hode, er veien til Utøya, sier Mørk Eidem.

-Hvorfor har du plassert handlingen i et TV-studio som sterkt minner om Skavlan, er Peer Gynt hos deg en typisk kjendis eller politiker?

-Hvis Peer hadde levd i dag, hadde han levd et liv i media og hadde definitivt vært på Skavlan! Det er utenkelig at han ikke hadde vært der. Peer vil at andre skal se ham. De som teller i dag, de som virkelig lykkes i det norske samfunnet, de dukker opp på Skavlan. Slik er det norske samfunnet blitt. Dette programmet er det eneste som er igjen av hele nasjonens storstue. I Skavlans talkshowstudio møtes samfunnets viktigste aktører. Dette er det nye symbolet på det norske.

Vår tids Peer. Mørk Eidem har lagt inn egne figurer fra vår tid. På bildet: Eindride Eidsvold, Issaka Sawadogo, Nader Khademi, Mattis Herman Nyquist og Marika Enstad.
Foto: Gisle Bjørneby.

Den nye norskheten

Norskheten i Peer Gynt har også endret seg. En tydelig nyskaping i Mørk Eidems versjon av Peer Gynt er at nordmennene har fått flere farger enn de hadde på Ibsens tid. Solveig, i Amina Sewalis skikkelse, kommer her fra en afrikansk, muslimsk familie.

-Peker du nese til den blonde Solveig, hun med den lyse fletten og salmeboken, ved å gjøre din Solveig svart?

-At Solveig skal være blond, er bare noe vi er blitt vant til i norsk teater, det står ikke hos Ibsen. Men Ibsens Solveig kommer fra et religiøs hjem, og de kommer utenbygds fra. Familien hennes blir ikke så godt mottatt i Peers hjembygd. Nå har vi fått nye innflyttere. Noe har forandret seg, men ikke alt, sier Mørk Eide.

Den gale galehusbestyreren Begriffenfeldt og personen «Per Fugelli» er gjest hos Skavlan. Fiksjonsfiguren Fugelli er dessuten nærmest stykkets helt, Dovregubbens motpol.

-Det er han som setter spørsmål ved den gyntske moral, og det er han som holder vår versjon av prestens tale ved graven. Men vår «Per Fugelli» blir til slutt gal ettersom fornuften er død i den nye verdensordning der Peer, som er seg selv nok, er blitt den nye keiser, sier Mørk Eide.

Hos Skavlan møter vi også småtrollene Erna og Siv.

-Dette er personer med makt, og de kan være seg selv nok.

-Er det å være seg selv nok, mer typisk for vårt samfunn enn for Ibsens?

-Det var nok noe Ibsen så si sin samtid, men jeg tror det er enda mer typisk for vår tid.

-Du har jo skrevet om stykket en god del og lagt inn flere figurer som ikke finnes hos Ibsenr. Kan man spille Peer Gynt nøyaktig som Ibsen skrev det i dag?

-Peer Gynt inneholder allerede elementer av samfunnssatire fra 1870-tallet, ting vi ikke kjenner til i dag, så vi ser det ikke. Når jeg fortsetter å legge inn figurer fra vår tid og vår medieverden, er det i Ibsens ånd.