Annonse
Samfunn
Slik kan Norge få ned klimautslippene
Ut med bensin og diesel og inn med elbiler, hydrogenbiler og hybrider. Det er enkeltgrepet som har størst potensial for å få ned klimautslippene i Norge fram mot 2030.
Det viser en ny rapport som Miljødirektoratet har utarbeidet. I rapporten gir direktoratet et oppdatert bilde av hva det er mulig å gjøre nasjonalt i Norge, og det ses spesielt på potensialet for kutt i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.
– Våre beregninger viser at potensialet for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor er stort selv uten de aller dyreste og mest krevende tiltakene, og at mest kan hentes i transportsektoren, sier direktør Ellen Hambro.
De mest ambisiøse tiltakspakkene kan gi kutt i ikke-kvotepliktig sektor på opptil 44 prosent fram mot 2030, sammenlignet med nivået i 2005.
Transport viktigst
Ikke-kvotepliktig sektor er den sektoren som ikke er omfattet av EUs system for handel med utslippskvoter. Sektoren utgjør i dag 52 prosent av de samlede utslippene av klimagasser i Norge. Den omfatter utslipp fra transport, landbruk, bygg og avfall.
Det største potensialet for kutt finner man innenfor transport, fastslår Miljødirektoratet i sin analyse.
De mest effektive tiltakene som beskrives, er overgang til elbiler, hydrogenbiler og hybrider og samtidig økt bruk av biodrivstoff.
Slik nullutslippsteknologi vil samtidig gi betydelig helsegevinst, understreker Miljødirektoratet. Utslippene av NOx og svevestøv vil gå ned, og det vil i tillegg bli mindre støy og trengsel, påpekes det.
Tre tiltakspakker
I rapporten har Miljødirektoratet sett på i alt 84 ulike klimatiltak. Disse er fordelt i tre «pakker».
Pakke 1 inneholder de billigste og enkleste tiltakene. Den vil kunne gi en utslippsreduksjon på 24 prosent i ikke-kvotepliktig sektor. Pakke 2 inkluderer dyrere og mer krevende tiltak og vil kunne gi kutt på 37 prosent. Pakke 3, den mest ambisiøse, gir et kutt på 44 prosent.
I kvotepliktig sektor er de tilsvarende tallene et kutt på 8 prosent for pakke 1, 10 prosent for pakke 2 og 15 prosent for pakke 3. Men da har Miljødirektoratet utelatt de kuttene elektrifisering av sokkelen kan gi. Tidligere beregninger har vist at kraft fra land vil kunne gi betydelige utslippsreduksjoner på sokkelen, men at dette vil være dyrt.
Ikke avklart
Den nye rapporten skal fungere som et oppslagsverk for politikerne når de skal utforme klimapolitikken i Norge i årene som kommer.
Norge har satt seg som mål å oppfylle klimamålene for 2030 i fellesskap med EU, og på grunn av dette er det blitt nødvendig å analysere mer inngående enn før hvordan utslippene fordeler seg mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.
EU skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 30 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Men det er foreløpig ikke avklart hvordan kuttene skal fordeles mellom landene. Forpliktelsene skal veies slik at hvert land får et nasjonalt mål om kutt på mellom 0 og 40 prosent.
Fordelingen vil være avhengig av bruttonasjonalprodukt per innbygger, men skal også justeres for kostnadseffektivitet. Samtidig vil landene få anledning til å veie opp for en del av sine egne utslipp gjennom kvotehandel internt i EU. (©NTB)
