Stortingets styrings­aktivisme

Professor Tom Colbjørnsen ved BI har observert en økende styringsaktivisme fra Stortingets side. I et innlegg i Dagens Næringsliv peker han på at dette kan svekke statens effektivitet og legitimitet. Utviklingen kjennetegnes ved stort fokus på enkeltsaker, populistiske og stemningsstyrte utspill fra politikere, økende fokus på kontroll og avvik framfor, fortid får større oppmerksomhet enn fremtiden og det jaktes på hvem som kan stilles til ansvar for hva og om noen opptrer på en måte som ikke inngir nok tillit. Det er Kontroll- og konstitusjonskomiteen som har ledet an i den utviklingen Colbjørnsen beskriver. Han frykter at lederne i forvaltningen ikke får det handlingsrom, forutsigbarhet og gjennomføringskraft som de trenger fordi de hele tiden må forholde seg til en mer detaljert kontroll.

Høringen om beredskapen i Stortinget illustrerte det Colbjørnsen tar opp. Bakgrunnen for høringen var Riksrevisjonens slakt av beredskapen. Ifølge dem har det skjedd fint lite av forbedringer siden terroren 22. juli 2011. Det var noe av det verste riksrevisor Per Kristian Foss hadde vært borti. Politikerne tok raskt ordet skandale i sin munn og sa at befolkningen ikke kunne føle seg trygge. Kontrollkomiteens leder, Martin Kolberg innkalte til høring for å komme opp med strakstiltak for, som han sa, «slik kan vi ikke ha det».

Bedre beredskap

Alle som ble innkalt til høringen var enige om en ting, beredskapen er blitt bedre enn den var 22. juli, til dels mye bedre. Riksrevisjonen har altså tatt skammelig feil, mener de som har hatt eller har skoene på. Er det noen som burde vært kontrollert, er det Riksrevisjonen. Det var det ingen som sa, men de tenkte nok sitt. Det var en som nesten sa det, direktør John A. Lea i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Jeg kan ikke se hvordan Riksrevisjonen har kommet fram til sin konklusjon i denne rapporten, sa DSB-sjefen.

– Kontrollkomiteen stiller spørsmål om hvorfor beredskapen på flere punkter ikke er blitt bedre. Jeg mener den har blitt langt bedre på flere punkter som DSB har ansvar for, selv om jeg erkjenner at det er rom for forbedringer. Vi lever av læring, sa DSB-sjefen.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård er på samme linje, men han uttalte seg mer diplomatisk.

– Det hersker ikke tvil om at beredskapen er bedre og at politiet har vist høy gjennomføringsevne. Vi har blant annet styrket hverdagsberedskapen ved å opprette tusen nye politistillinger. Det er også opprettet en egen avdeling for beredskap og krisehåndtering, noe som var en umiddelbart respons på Gjørv-kommisjonen, sier Humlegård, som understreker at noen av tiltakene kommisjonen foreslo tar tid å gjennomføre.

Flere i Kontrollkomiteen likte tydeligvis ikke at Lea leverte et så pass kraftig korreks til Riksrevisjonen. Martin Kolberg, som trodde han hadde innkalt til høring for å finne på noen strakstiltak for å skape større trygghet i landet før badetemperaturene når et anstendig nivå, ble usikker.

– Det har overrasket meg at Lea ikke tar innover seg kritikk. Når rapporten fra Riksrevisjonen og DSB presenterer to helt ulike virkelighetsoppfatninger, gir det fundamentale utfordringer for kontrollkomiteen. Vi skal tross alt prøve å finne hvilken som er den riktige, sier komitéleder Kolberg til NTB.

Bård Vegar Vegar Solhjell (SV) var bekymret for hvilke signaler Lea sender nedover i systemet med de holdninger han viser.

-Jeg frykter at lite blir gjort etter denne høringen. Politisk ledelse og embetsverket er gjennomgående opptatt av å forsvare seg, og det er lite ydmykhet når det gjelder innrømmelser om at det er rom for forbedringer. Det er alvorlig, sier Solhjell til NTB.

God læring

Det gir god læring for Kontrollkomiteen å få høre at virkeligheten ikke er så enkel som kontrollørene vil ha det til. Det er prisverdig at Lea var så tydelig. Han har både en plikt og en rett til å beskrive virkeligheten til han ser den. Lea har for øvrig betydelig høyere kompetanse enn både Kontrollkomiteen og Riksrevisjonen på å vurdere beredskapen.

Anders Anundsen kom greit ut av høringen. Han kunne vise til at det er iverksatt flere tiltak det siste halve året som Riksrevisjonen ikke har omtalt fordi tilsynet ble avsluttet i november i fjor. Anundsen snakket om læring, at det var fint å få tilsyn og at han skulle gjøre sitt for at beredskapen skulle bli enda bedrer. Han framhold at det syn Lea ga til kjenne, var preget av hvordan Riksrevisjonens rapport ble oppfattet. Det må være det Martin Kolberg og Abid Raja har sagt, han hadde i tankene, men det sa han selvsagt ikke.

Kolberg ikke fornøyd

Martin Kolberg fikk seg til å si at han ikke var fornøyd med at Anundsen ikke ville ta avstand fra kritikken direktør Jon A. Lea hadde kommet med til Riksrevisjonens konklusjoner.

– Jeg syns det er beklagelig at han ikke kan ta tydelig avstand, for det er hans underetat. Det er et problem at den etaten som har det operative ansvaret, viser såpass lite vilje til å lære, og heller går i konfrontasjon med det som er ment som et nødvendig tilsyn, sier Kolberg.

Kolberg illustrerer problemene med den styringsaktivismene Kontrollkomiteen forfekter. Han vil ha lydighet fra forvaltningen. Han vil ikke høre det som ikke passer inn i det virkelighetsbildet kontrollørene har skapt seg.

Kolberg skal være glad for at kritikken kommer fram. Det er bedre å få vite hvor landet ligger enn at forvaltningen i stillhet ikke bryr seg fordi de opplever at politikerne som oppdragsgiver er håpløse. Stortinget må tåle at de som har skoene på, sier det de mener.

Stortinget kan ikke opptre som en sjef som dikterer hvordan underliggende etater oppfatter en situasjon. De bør slutte med å forvente at de som svarer skal gi Kontrollkomiteen en følelse av at de er ydmyke. Som om Kontrollkomiteen var en konge man skal bøye seg for.