Støtter EUs digistrategi

Det var i forbindelse med IKT-konferansen EUIKT15 i Oslo i forrige uke Regjeringen lanserte den nye nettsiden. Temaet for dagen var EUs arbeid med et digitalt indre marked.

Det er Kommunal- og moderniserings­­departementet som har samlet statistikk for utviklingen på områder som er viktige for Regjeringens IKT-politikk. Statistikken skal særlig beskrive status for hovedområdene i Digital Agenda for Norge, inndelt i følgende kategorier: Bredbånd, digital kompetanse, digitalisering i offentlig sektor, digitalt innhold, sikkerhet, inkludering, næringsliv og handel og viderebruk og åpne data.

Meningen er å gi et sammenligningsgrunnlag for hvordan Norge ligger an i forhold til andre land, og gi et bilde av den digitale utviklingen over tid. Dataene som presenteres kommer som hovedregel fra offentlig tilgjengelige kilder.

I sin omtale av EUs Det digitale indre marked skriver Regjeringen at «Det vil kreve en rekke tiltak og tilpasning av nasjonale regelverk på områder som blant annet opphavsrett, elektronisk kommunikasjon/telekom, e-handel, sikkerhet og personvern. Norge bør være med og aktivt påvirke arbeidet i EU for å sikre at norsk næringsliv og offentlig forvaltning kan dra nytte av dette digitale fellesmarkedet». I praksis kan dette tolkes som en svært positiv støtte til EUs digistrategi.

Mindre reguleringer

Ved siden av Norges statsminister og flere statsråder var det topptungt fremmøte fra EU. Avtroppende konsernsjef i Telenor, Jon Fredrik Baksaas, kunne i sitt foredrag opplyse om at USA har betydelig bedre 4G-dekning og over dobbelt så høy databruk per innbygger enn EU. 8 av 10 nye IT-dingser lages nå i Asia. For å få Europa på offensiven ba han om bedre insentiver for investeringer, harmonisering og færre reguleringer.

Strategien for Det digitale indre marked inneholder 16 konkrete tiltak under tre overordnede tema:

1) Gi bedre adgang for forbrukere og bedrifter til digitale varer og tjenester over hele Europa
2) Skape riktige rammevilkår for digitale nettverk og for at innovative tjenester skal blomstre
3) Maksimere vekstpotensialet for den digitale økonomien

En mer «tidstilpasset og moderne» opphavsrettslovgiving er bare ett av flere tiltak, hvor billigere og mer effektiv pakkelevering og ikke minst såkalt geo-blocking vil være populære tiltak for forbrukerne, men møte betydelig motstand blant aktørene. Geo-blocking er når et nettselskap blokkerer eller re-ruter tilgangen til andre nasjonale nettsider hvor produktet eller tjenesten kan være billigere, som flybilletter. Dagens praksis innebærer at like produkter og tjenester kan operere med svært ulike priser, som i den fysiske verden.

Og det er særlig utfordringene og problemene knyttet tikl opphavsrett som foreløpig skaper mye engasjement og debatt. Tidligere statssekretær i Finansdepartementet under den siste Rød-Grønne regjeringen, Roger Schjerva (SV), som nå er sjeføkonom i IKT-Norge, skriver på sin blogg at «Det er noe trist med folk som vil behandle de som er interessert i åndsverkene sine som kriminelle, istedenfor potensielle kunder. Underholdning og kultur er tjenestene som vokser mest på nett. Det er et stort verdiskapningspotensiale i å gjøre det enklere å dele og bruke over landegrensene». Han fyrer også av denne salven: «Du kan si hva du vil om kulturfolket, men de er flinke til å lage støy rundt sine egne interesser».

En av Norges fremste eksperter i opphavsrett og digi­tale medier, professor Olav Tor­vund ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, mener at nå Sta­tens museum for kunst i Køben­havn (tilsvarende vårt Nasjonalmuseum) har sluppet fri 25 000 verk fra sin samling, så inntar de en langt bedre holdning enn for eksempel Vige­lands­mu­seet og Munch­mu­seet som har forsøkt å utstrekke ver­net gjen­nom bl.a. for­søk på var­merke­be­skyt­telse, etter at verne­ti­den har gått ut.

Dette gjel­der bare bil­der som opp­havs­retts­lig er fri. Bildene kan nå lastes ned fra museets hjemmeside, og det er ikke lagt noen restrik­sjo­ner på gjenbruken og hvordan dette skal gjøres. Dette er i tråd med EUs svært omfattende program for utnyttelse av EUs kulturarv, Europeana, som pågår nå. Til nå har man samlet over 23 millioner objekter.

-Det er denne hold­nin­gen vi vil se fra moderne museer. Vi ser fram til at Nasjo­nal­mu­seet kom­mer etter. De skal være for­mid­lere, ikke vok­tere av kunsten, skriver han på sin blogg.