Tsipras vil halte videre

Normal politisk logikk tilsier at man lar en annen slippe til når ens eget prosjekt lider fullstendig skipbrudd. I politikken er det imidlertid velgerne som er ens oppdragsgiver. Velgerne har ikke bedt Alexis Tsipras pakke seg ut av regjeringskontorene selv om han ble ydmyket og led et bittert nederlag i forhandlingene om en ny låneavtale sist helg. Det er ingen som står klar til å overta. Etter at lederen for Nytt demokrati, Antonis Samaras, trakk seg etter folkeavstemningen forrige søndag, framstår Tsipras som den eneste politiske lederen som har bred oppslutning i folket.

Tsipras fikk et betryggende flertall i nasjonalforsamlingen til å godta avtalen han forhandlet fram med kreditorene. Problemet er at om lag halvparten av de tillitsvalgte i Syriza vil stille seg bak det vedtaket som nå er fattet. Dette vil ganske sikkert føre til splittelse av det venstreorienterte valgforbundet som Tsipras er leder for. Det kan føre til at han mister grunnlaget for å være statsminister. I så fall vil det bli et nyvalg.

Ytterliggående krefter

Det er fra ens nærmeste en skal ha det.

– Dette handler ikke om å få Hellas på riktig spor. Dette er en ny Versailles-traktat, og statsministeren vet det, sa den tidligere greske finansministeren Yanis Varoufakis, til den australske radiokanalen ABC mandag kveld. Denne fredsavtalen etter første verdenskrig påla Tyskland å betale store beløp i krigserstatninger. Dette bidro til framveksten av ekstrem nasjonalisme i mellomkrigsårene. Varoufakis frykter avtalen mellom Hellas og kreditorene vil styrke de ytterliggående nasjonalistene.

Så langt er det ikke noe som tyder på det, men det er et kjent fenomen at ytterliggående krefter styrker sin stilling når en økonomisk krise brer seg i et land.

– Det verste en kaptein kan gjøre, er å forlate sitt skip under en storm. Jeg kommer ikke til å flykte. Jeg vil selv ta ansvar ved å undertegne en avtale jeg ikke tror på, men som jeg er forpliktet til å implementere.

Slik oppsummerte Tsipras situasjonen for velgerne på gresk TV tirsdag kveld. Han fortalte også at han hadde hatt kontakt med ledelsen i Russland og Kina, men de var ikke rede til å stille opp finansielt for Hellas. Det var og er ikke noe alternativ til å inngå en avtale med kreditorene.

Alexis Tsipras gikk til valg på at det skulle settes en stopper for den politikken kreditorene har tvunget Hellas til føre de siste årene. Han har kritisert kreditorene sønder og sammen for den linjen de har lagt seg på og hevdet de driver Hellas i feil retning.

Overmakten må man bøye seg for. Alternativet er martyriet. Tsipras valgte å bøye seg. Han tvinges til å akseptere en enda større dosering av den medisinen han mener skader Hellas. Men det er ikke noe alternativ, sier han. Hellas står såpass svakt at de ikke har finansielle muskler til å innføre drakmer igjen. Det vi føre til fullstendig kollaps. Derfor konkluderte Tsipras med at han ikke kunne noe annet enn å legge seg i Angela Merkels hender – og med en viss trygghet for at hun ikke kan ta ansvar for at landet går til grunne.

Tsipras lover å gjøre som han får beskjed om, men sier han ikke tror på det opplegget kreditorene har skrudd sammen. Det kan han gjerne mene, for det viste seg tirsdag at IMF mener det samme. IMF sier rett ut at Hellas ikke vil klare seg med å få tilført 85 milliarder euro. Hellas må i praksis få strøket noen av gjelden sin for at opplegget skal fungere, sier IMF. IMF lyder som et ekko av Varoufakis og Tsipras. IMF kan ikke Tyskland overhøre.

Tar forbehold

Tsipras gjør det klart at det ikke er hans politikk Hellas skal styres etter de nærmeste årene. Det er kreditorenes politikk. Hellas er gjort til en lyderike under EU der Tyskland dikterer hvilken politikk som skal føres. Det betyr at Angela Merkel har skaffet seg større fallhøyde eller Tsipras.

Alexis Tsipras har kjempet som en løve og tapt. Det er mange grekere som opplever at han har sviktet, de føler seg lurt og bedratt. Tsipras forsøker ikke å gå i rette med disse opplevelsene eller forsvare seg. Han har all mulig grunn til å føle det samme selv. Istedenfor forsøker han å være åpen og ærlig. Han han forsøkt alt, men endte selv opp som en taper. Det er pengemakten som rår.

Det finnes for tiden ingen greske politikere med større muskler enn Tsipras, ingen har heller større tillit enn ham. Han har vist vilje til å kjempe til krampa tar ham for det han mener Hellas er tjent med. Det ser ut til å være mange nok grekere som tenker at når Tsipras klarer å komme seg på fote igjen etter å ha blitt mørbanket natten igjennom av kreditorene, skal vi klare det vi også. De svelger i seg nederlaget. Og når Tsipras sier «vi gjør som vi får beskjed om, men vi tror ikke på det», er det som om de bevarer noen av sin selvrespekt. Overmakten må man bøye seg for. Alternativet er martyriet. Tsipras har valgt å bøye seg, og synes ikke han kan stikke fra politikken med halen mellom beina. Skipperen Alexsi Tsipras står på post og fører skuta inn i stormen. Men hvis Tsipras opplever at han mister støtte i befolkningen, er hans dager talte.