Tyskernes reelle formue falt mellom 2003 og 2013

Det vanligste når man måler utviklingen i formue, er å se på tallene slik de rapporteres år for år. Har prisen på boliger økt, så har også formuen, som for de aller fleste består av bolig, i stor grad også økt.

SSB oppgir såkalte nominelle verdier for formuen til norske husholdninger justert fra hva husholdningene skylder, altså et anslag på boligens verdi minus størrelsen på gjelden. Dette kalles nettoformue.

De ferskeste formuetallene til SSB kom ut ved årskiftet og viser at nettoformuen til norske husholdninger lå på rundt 5392 milliarder kroner for boliger og annen realkapital og 1958 milliarder kroner for finanskapital i 2013. Når man trekker fra gjelden kommer man til at nettoformuen var på 4686 milliarder kroner, en økning på 5,5 prosent fra året før.

Stiller man alle norske husholdninger på en lang rekke og plukker ut familien i midten, den statistiske medianen, satt de i 2013 på 1,2 millioner i nettoformue.

Vi nordmenn føler oss rikere enn vi var før, og med stor sannsynlighet er vi det også. Men får du egentlig mer for formuen din enn før? Det er ikke like sikkert at median-familien har fått mer kjøpekraft de siste ti årene når man tar høyde for inflasjone.

I en ny artikkel fra den innflytelsesrike tyske tenketanken DIW Berlin har Markus Grabka og Christian Westermeier prøvd å justere for at formuens kjøpekraft blir stadig mindre når varer og tjenester blir dyrere og dyrere.

Og konklusjonen deres er trist lesning for tyske familier. Når man tar med inflasjon har faktisk tyske husholdnigners formuer blitt 15 prosent mindre kjøpesterke i perioden mellom 2002 og 2013. Tyske husholdninger hadde en formue på 117 000 euro, eller om lag 1,1 millioner kroner i 2013 med dagens valutakurs.

De tror den viktiste årsaken er at tyske boliger har steget mindre i verdi enn de fleste andre boliger i Europa. Faktisk har de fleste tyske boliger, med unntak av de i Berlin og München, blitt billigere i perioden. Totalt for Tyskland har boligmarkedet økt med 1,7 prosent de siste ti årene.

Det tyske statistikkbyrået, Volkswirtschaftlichen Gesamtrechnungen (VGR), måler verdien på boliger på en annen måte en DIW og finner at den reelle formuesutviklingen i Tyskland i perioden mellom 2003 og 2013 var på hyggelige 19 prosent.

Mens VGR har med totale formuestall, som også inkluderer de aller rikeste, har DIW kun sett på spørreundersøkelser som ikke har med formuene til de aller rikeste. I stedet har de forsøkt å konstruere estimat for formuene til de 400 rikeste tyske familiene. DIW mener estimatet viser at disse ikke har blitt rikere i tiårsperioden, kanskje på grunn av store tap under finanskrisen.

Tysk økonomi ses på som Europas eneste lyspunkt for tiden. Men hvorvidt det svake boligmarkedet faktisk har vært en fordel for Tyskland, er fortsatt ganske ubeskrevet. Mens kapitalen i de fleste land med raskt voksende boligpriser skyves inn i eiendomsmarkedet, må kapitalen finne andre bruksområder i Tyskland.

I sommer utgav OECD en rapport om utviklingen i formuesverdier for medlemslandene. På grunn av vanskeligheten med å samle inn slike tall for mange land av gangen, er tallene fra 2010 eller nyere. OECD har også forsøkt å justere for kjøpekraft og de har prøvd å vise hvor ulikt formuen er fordel i hvert land ved å hvise gjennomsnittet (som dras opp av noen svært høye verdier) og medianen (som ikke gjør det).