Tyskland forbilde for avfallshåndtering

Det viser en fersk studie fra Institute for Applied Ecology og Institutt for energi og miljøforskning (IFEU) gjennomført på vegne av Tysklands føderale miljøbyrå (UBA), referert i EurActiv.

-Resultatene for OECD-landene, USA, India og Egypt, viser status quo, skriver forfatterne.

Det er særlig de betydelige metanutslippene som utgjør et betydelig miljøproblem. Metangass dannes når organisk materiale, som for eksempel matavfall og papir, brytes ned uten tilføring av oksygen. Utslipp fra avfallsdeponier utgjør nå i underkant av 3 prosent av klimagassutslippene i Norge, og rundt en fjerdedel av metangassutslippene.

Økende mengder avfall er nå et betydelig miljøproblem, spesielt i nylig industrialiserte land, der utslipp av klimagasser er stigende. I studien har forskerne laget en detaljert sammenligning av potensialet for avfallsindustrien i India, Egypt og USA. I tillegg undersøkte de ulike OECD og EU-land. Resultatene viste at det er et stort behov for støtte av en integrert sirkulær økonomi i mange land til å kutte utslippene av klimagasser ved å øke gjenvinning.

Ifølge tall fra Eurostat havnet 37% av avfallet på søppelfyllinger, 25% ble resirkulert og 15% ble kompostert i 2011. 23% ble brent som energigjenvinning.

Manglende infrastruktur

Det er særlig utviklingsland og nylig industrialiserte land som spesielt mangler et organisert system for gjenvinning. I India, som har 1,2 milliarder innbyggere, produseres anslagsvis 243 millioner tonn søppel som ikke er gjenstand for noen organisert behandling gjennom en avfallshåndtering, men overlatt privatpersoner i den uformelle økonomien. I en rekke U-land har søppeldynger i årtier vært en viktig arbeidsplass, som kan brødfø hele familier, særlig gjennom kildesortering og videresalg av metaller. Begge landene opererer også med dør-til-dør-samlinger hvor beboerne kan selge sine aviser, bokser, glass, plastposer og gamle tekstiler.

Rundt 80% av Indias søppel ender opp på dump uten å bli sortert, noe som avgir nesten 55 millioner tonn CO2.

Bedre søppelhåndtering i land som India og Egypt, som har 80 millioner innbyggere, vil følgelig kunne utgjøre et betydelig bidrag til klimaet.

I beste fall vil en velfungerende søppelhåndtering redusere klimagassutslippene med opp til 25 millioner tonn per år i India og nesten 14 millioner tonn per år i Egypt.

Plastposenei og andre protester

Etter som resirkulering og avfallshåndtering for alvor har kommet på den politiske dagsorden i store deler av den industrialerte verden, har begrepet «sirkulær økonomi» blitt en egen industri, med betydelige industrielle aktører fra privat sektor, som Norsk Gjenvinning.

Nylig gikk EU ut og signaliserte at de vil forby utdeling av tynne plastposer mindre enn 50 mikrometer, som forurenser mer enn de tykke. I 2010 brukte hver EU-innbygger ca. 198 plastposer i året, hvor anslagsvis åtte milliarder ble søppel. EUs 508 millioner innbyggerne bruker rundt 100 milliarder plastposer i året, hvorav 89 % brukes bare en gang.

I følge WWF består 75 prosent av alt søppel i havet av plastbaserte produkter som poser, emballasje, lightere, tannbørster. Av verdens totale plastproduksjon havner omlagt 10 % i havet. Plast, hvor olje er en viktig bestanddel, har svært lang nedbrytningstid og kan underveis forårsake store skader for både dyreliv og miljø.

Stadig flere forbrukere er også på egen hånd blitt oppmerksomme på den enorme miljøutfordringen plast representer. Bruken av handlenett har øket over hele Den vestlige verden, mens noen ønsker å fjerne en av de største avfallsprodusentene – emballasje – helt. Butikken Original Unverpackt i Berlin tilbyr over 400 varer uten innpakning.

Samtidig mener EU at satsing på såkalt sirkulær økonomi både kan skape vekst og arbeidsplasser og bidra til reduserte miljøutslipp. De har tidligere beregnet av avfallshåndtering kan gi 580.000 euro-jobber ved i innføre strengere direktiver. Sirkulær økonomi omhandler både resirkulering (gjenbruk) av alle typer avfall hvor ressurser forblir i økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. EU har som mål at 60 % av all plast skal resirkuleres innen 2030. For annet avfall som papir er målet 90 % innen 2025, 80 % på emballasje innen 2030, mens husholdsavfall skal resirkuleres med 70 % innen 2030.

Men det er fortsatt rom for forbedring i Tyskland. Hvis bruken av plast ikke endrer seg vil et mer enn 12 millioner tonn plast være i omløp i 2030. Det er nesten 28% mer enn i 2013.

Tyskland, Nederland, Sverige, Belgia, Østerrike og Danmark har kommet lengt i avfallshåndteringen, mens Romania, Bulgaria og Malta dumper nesten alt på fyllinga uten noen form for kildesortering.