Vil gjøre norske ullprodukter mer kortreist

For i takt med nedbyggingen a industrien har også produksjonen av norske ullklær fra gensere, kofter til bunader, vært eksport til lavkostland. Hovedtyngden av norske bunader produseres ikke i dag i Norge, men ofte i Fjerne Østen og Baltikum. Men nå er «gammeldags» industriproduksjon som «onshoring», tekstilproduksjon i eget land, i ferd med å ta seg opp blant annet i USA og Storbritannia, og internasjonalt er produksjon av «slow fashion» - kortreiste klesplagg av god kvalitet – en økende trend.

Begrepet «Slow Food» ble etablert av bevegelsen med sammen navn for snart 20 år siden i Roma. Slow Food – bevegelsen arbeider for å ta vare på lokal, regional og nasjonal matkultur, gjennom kultivering av gamle kulturvekster, skikker, oppskrifter, dyrkingsmetoder osv. for å bevare matens egenart og bidra til et matmangfold. I forhold til «Slow fashion» ligger Norge langt bak.

Forskningsprosjektet “Enhancing local wool value-chains in Norway: KRUS”, som ledes av forsker Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning SIFO, skal nå kartlegge mulighetene for grønn vekst gjennom lokalt forankrede verdikjeder.

Ulla mi

-Vi ønsker å få fram kvalitetene i norsk ull. Det innebærer blant annet at vi må få mer kunnskap om ull og om hvordan norsk ull best kan markedsføres, sier Ingun Grimstad Klepp. - Vi skal dekke verdikjeden fra gården til ullplaggene, og vi skal sammenlikne verdikjeden for ull i Norge med tilsvarende næringskjeder i noen utvalgte nordatlantiske land. I tillegg vil vi sammenlikne med utviklingen på matområdet, sier hun til regjeringen.no.

I KRUS-prosjektet deltar 14 forsknings-, nærings- og interesseorganisasjoner. Arbeidet støttes av Forskningsrådet og avsluttes i 2018.

En viktig utfordring for norsk ull er at den ikke markedsføres med opprinnelse. En særlig utfordring finnes for eldre saueraser, hvor kvaliteten på enkelte ullsorter har gått ned. En del ull blir heller ikke tatt vare på og går til destruksjon.

-Norge har råvarer i verdensklasse og en tekstilindustri med stort potensiale, sier Tone Skårdal Tobiasson, redaktør for NICE fashion (Nordic Initiative Clean & Ethical fashion) og medarbeider i Krus-prosjektet til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), som er en av forskningsinstitusjonene som deltar i prosjektet. Hun mener vi ikke utnytter godt nok de fantastiske håndverkstradisjonene vi har her til lands.

Målet er at man skal få til det samme med tekstil som man har fått til med kortreist, lokal mat. Hun synes det er trist at strikkegensere som selges på Hurtigruten og andre turistdestinasjoner hovedsakelig er produsert i Kina eller andre lavkostland. Bruk av lokale verdikjeder vil gjøre produktet dyrere, men bransje mener betalingsviljen vil være høyere.

I land som Island og Skottland er lokale tekstiler en del av «pakken» som selges til turister - med stor suksess. Merkelappen «Made in Scotland» har høy status internasjonalt i forhold til ull og cashmere-produkter, på samme måte som labelen «Made in Italy» eller «Made in France». For fransk og italiensk moteindustri er det store verdier knyttet opp til denne merkevaren. Særlig italiensk konfeksjonsindustri er basert på familieeide småbedrifter på den italienske landsbygda hvor eldgamle tradisjoner og kunnskap har gått i arv. På Island skal det nå også opprettes et opphavsmerke. Også i Sverige og Danmark er det stor interesse rundt dette. Her jobber nå en rekke couture-designere sammen med lokale håndverkere.

Ut av landet

I dag blir bare 15 % av all ullen som produseres i Norge videreforedlet her. Resten forsvinner ut av landet – gjerne til teppeproduksjon m.m.

-De fleste som driver med sauer her til lands, har hoveddelen av inntekten sin fra kjøttproduksjon, sier forsker Lise Grøva ved NIBIO, som deltar i forskerteamet.

For å få til en mer lønnsom verdikjede for norsk ull, må det bli enklere for bøndene å satse på ulla. Men ettersom det har vært begrenset fokus på ullkvalitet i avlsarbeidet, har også kvaliteten på ulla vært variabel. Norske sauebønder og kjøttprodusenter har primært hatt fokus på kjøttkvaliteten. For å utnytte ulla i høykvalitetsprodukter som gi en høyere pris, må kvaliteten opp.

-Det må en endring til. Ull er et fantastisk produkt. Vi må sikre god ullkvalitet og så må vi videreforedle ulla vår, slik at det blir lønnsomt for bonden å ha fokus på ullkvalitet, sier Grøva til NIBIO.