Yara-saken: En oppsummering

Yara-saken startet i april 2011 da Yara, som er verden største produsent av mineralgjødsel, varslet Økokrim om mulig korrupsjon knyttet til et prosjekt i Libya. I januar 2014 ble Yara ilagt et forelegg på 295 millioner kroner av Økokrim for grov korrupsjon i Libya, India og Russland. Yara har erkjent bestikkelser for over 70 millioner kroner.

Blant annet ble 5 millioner dollar lovet den libyske oljeministerens sønn. 1,5 millioner dollar ble utbetalt til en konto som sønnen disponerte i Sveits. 3 millioner dollar ble lovet sønnen til en høytstående, indisk tjenestemann. Høsten 2007 ble 1 million dollar utbetalt via selskaper og kontoer i Liberia, Hongkong og Jomfruøyene.

Økokrim mener bestikkelsene var forankret i konsernets tidligere ledelse.Korrupsjonssaken mot de fire tidligere Yara-direktørene åpnet i Oslo tingrett 5. januar. Etter tre måneder i tingretten, ble Yara-saken tatt opp til doms tirsdag denne uken. Trolig blir ikke dommen avsagt før nærmere 1. juli – rundt seks måneder etter at retten startet sin behandling av den.

Ingen av de tiltalte erkjenner noen form for skyld, men Økokrim mener det er bevist at Kendrick Wallace og Daniel Clauw var «fotsoldatene» da Yara skulle inn i Libya og India på starten av 2000-tallet. Det var de som hadde de personlige kontaktene og som et stykke ut i prosessene etablerte korrupte sidekanaler, hvor millioner av dollar skulle skifte eiere.

Holba og Enger var «offiserene» som ville vite minst mulig, men som uansett tydelig nok anerkjente og tilskyndet til korrupsjonen, ifølge Økokrim.

Det er opplysninger Wallace ga i politiavhør som framstår som nøkkelbeviser mot dem. Wallace har siden gått tilbake på politiforklaringene sine.

Aktor Marianne Djupesland mente tidligere Yara-boss Thorleif Enger må få seks års fengsel for grov korrupsjon. Hun ba om strenge straffer i saken, som savner sidestykke i historien.

Aktoratets resonnement er enkelt: Yara-saken er den alvorligste korrupsjonssaken i norsk rettshistorie, derfor må retten dømme de tiltalte til historisk strenge straffer.

Å lete i tidligere dommer etter veiledning om straffenivået, har lite for seg, mener aktor. Retten vil nemlig ikke finne noen tilsvarende sak i rettspraksis, sa Djupesland i sin prosedyre onsdag.

Hun listet opp en rekke straffeskjerpende omstendigheter – det er snakk om svært store beløp, mottakerne er høytstående, offentlige tjenestemenn, og de tiltalte har vært meget grundige i skjule transaksjonene.

Så prøvde hun å se saken fra motsatt hold: – Det er vanskelig, om ikke umulig, å finne noen formildende omstendigheter, sa Djupesland.

Overfor NTB poengterer hun at eventuell personlig berikelse ville vært enda en skjerpende omstendighet. Men det betyr ikke at det er formildende at de tiltalte ikke ser ut til å ha hatt slik vinning, sier aktor.

– Det som er unikt i denne saken er at beslutningen om å bruke bestikkelser er forankret i konsernets toppledelse. Det er selskapets øverste tillitsmann som har gitt sin tilslutning til overføringene og utbetalingene, sa Djupesland.

Når det likevel ikke ble slik, skyldes det rollen tidligere juridiske direktør Kendrick Wallace har i saken.

Wallace må straffes hardere enn de andre tiltalte fordi han var sentral i begge forholdene og var den mest aktive pådriveren, argumenterte hun, og la ned påstand om sju års fengsel.

Direktør for Yaras vekststrategi, franske Daniel Clauw, må dømmes til seks års fengsel, mens tidligere konserndirektør Tor Holba, som er tiltalt for ett av forholdene i tiltalen, bør idømmes tre års fengsel, ifølge Djupesland.

Thorleif Engers forsvarer, Ellen Holager Andenæs, mente at Økokrim har presentert en «ganske dramatisk konspirasjonsteori».

– Historien er så uvanlig og så usannsynlig at det må kreves usedvanlig tunge bevis. Slike bevis finnes ikke, sa hun.

Andenæs viste til at tiltalen mot hennes klient i stor grad bygger på opplysninger som tidligere juridisk direktør Kendrick Wallace har gitt i avhør. I retten har Wallace gått tilbake på mye av dette og hevder nå at han husket feil.

– Det er ikke trygt å legge Ken Wallaces forklaring i Paris til grunn. Han var i en presset situasjon og sa mange ting som uten tvil er uriktig. Da kan man ikke bare trekke ut den informasjonen som passer tiltalen, sa Andenæs.

Tor Holbas forsvarer, Nadia Hall, var kritisk til måten Økokrim har etterforsket saken på, og hvordan hennes klient et godt stykke ut i etterforskningen fikk endret status fra vitne til siktet.

– Økokrim har sviktet grundig. Allerede tidlig ble det etablert et syn om at dette er korrupsjon. Etterforskningen har kun dreid som om én ting: Hvem er involvert, sa advokat Hall da hun som siste forsvarer prosederte i Oslo tingrett tirsdag.