direktorater

Borten Moe-øksa mot byråkratiet

Ola Borten Moe kan ikke bare bruke storslegge mot direktoratene. Skal han komme noen vei med sin «tillitsledelse» og avbyråkratisering, må han bli konkret med hensyn til hva politikerne skal slutte med, hvilke rapporter de vil droppe og hva lokale ledere skal få bestemme, skriver redaktør Magne Lerø.

Publisert Sist oppdatert

Trond Giske vil legge ned Utdanningsdirektoratet. Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, som også leder partiets programkomite, velger å svinge øksa over Politidirektoratet. Det var den nyheten mediene brakte først. I dag kan vi lese at også Helsedirektoratet ligger tynt av. Og når Giske vil kvitte seg med Utdanningsdirektoratet, har selvsagt ikke Borten Moe noe imot det. Skal det hugges i byråkratiet, så skal det hugges.

Borten Moe går til kamp mot den økende byråkratiseringen som han hevder har skutt fart etter at Høyre og Frp kom til makten. Det har han delvis rett i.

Jan Tore Sanner har tatt viktige grep for å effektivisere og bygge ned byråkratiet. Men den høyre regjeringshånden vet ikke alltid hva den venstre gjør. På en rekke områder har veksten i antallet byråkrater økt under nåværende regjering. Høyre og Frp vil ha liten troverdighet om de kjører fram kutt i byråkratiet som en sentral sak i valgkampen neste år. Senterpartiet har alt å vinne på stå fram som det partiet som vil bygge ned den sentrale forvaltningen. Skal det skje, må partiet i tillegg til det forenklingsarbeidet som Jan Tore Sanner driver fram, gjøre radikale grep.

Trekke i bremsen

«Det har vært en eksplosjon i antall direktorater de siste årene. Det er en trend som har ridd samfunnet en del år, og vi må trekke i bremsen», sier Borten Moe til Klassekampen.

Han vil erstatte dagens kontroll -og rapporteringssystem med å gi ledere i offentlig sektor større tillit til å løse de utfordringer de står overfor.

«Vi skal ikke slutte med kontroll, men vi må gjøre mye mindre av det. Vi har gått fra et samfunn der du blir belønnet for å få til noe, til å bli et samfunn der du belønnes for kunne dokumentere at du ikke har gjort noe feil», sier Borten Moe.

Han vil gå løs på direktoratene. Det er de som er kongene i det sentralistiske plan- og rapporteringssystemet. Det betyr at noen oppgaver må flyttes til departementet og en del av det direktoratene gjør må droppes.

Det er ikke byråkratiets feil at det eser ut. Det er en naturlig konsekvens av det politikerne finner på.

Det er vel verd å ta den debatten som Borten Moe inviterer til. Debatten bør ikke starte med om et direktorat bør nedlegges. Det er direktoratsmodellen som bør diskuteres først. Direktorater blir opprettet for å avlaste departementet med oppgaver av faglig karakter. Et direktorat gir en statsråd mulighet til å distansere seg på en annen måte enn det en kan gjøre med saker som departementet holder i direkte. Et argument for direktoratene er at den politiske ledelse ikke bør være «hands on» på alt mulig innen den sektoren en har styringsmessig og parlamentarisk ansvar for. Fagfolk i direktorater kan iverksette regjeringens politikk og påse at det regjeringen har bestemt følges opp.

En regjering vil mye og tar ustanselig initiativ til et eller annet. Noen må gjøre jobben. Det er en av grunnene til at direktoratene eser ut.

Uansvarlig

Hårek Elvenes, stortingsrepresentant Høyre og medlem av justiskomiteen, uttalte til Dagens Perspektiv i går at det vil være direkte uansvarlig å legge ned Politidirektoratet

«Å fjerne Politidirektoratet vil være direkte uansvarlig», sier Hårek Elvenes, stortingsrepresentant Høyre og medlem av justiskomiteen. Han mener norsk politi tvert imot har lidd under mangel på overordnet ledelse og ber Ola Borte Moe ta en tur til Politidirektoratet for å få kunnskap om hva de arbeider med.

Her viser Elvenes en noe i overkant overlegen holdning. Det er ikke gitt at dagens direktoratstruktur er den beste. Politiforbundet har sans for Ole Borten Mos kritikk, for eksempel.

Problemet er at direktorater ikke funger effektivt som styringsorganer. Politikerne var ikke villige til å gjøre politidirektøren til en fullverdig sjef over politimestrene han han under seg. De skal fortsatt være embetsmenn utnevnt av regjeringen, ikke sjefer som politidirektøren ansetter og følgelig har rett til å avskjedige. Ved å gi mer makt til politidirektøren ville en kunne oppnådd en sterkere styring. Det blir ikke nødvendigvis mer overordnet ledelse med å ansette flere i et direktorat.

Det er mulig å delegere større ansvar ned til politidistriktene, men en overbygning ut over departementet vil en uansett måtte ha. Hvert enkelt politidistrikt kan ikke styre med IT-systemer for eksempel. Denne typen oppgaver bør heller ikke ligge i departementet.

Det vil være bortimot umulig å klare oss uten et helsedirektorat, fordi det er så mange oppgaver av faglig art det er unaturlig å legge til departementet. Men det kan føres en helsepolitikk som gjør at direktoratet får færre oppgaver og følgelig færre ansatte.

Utdanningsdirektoratet kan legges ned fordi oppgaven enkelt kan fordeles på departementet og større ansvar for pedagogikk og undervisning kan flyttes ned til kommuner og skolene.

Vi kan få en interessant debatt framover om Senterpartiet våger å være konkret med sikte på hvilke endringer politikerne vil gjøre for egen del for å redusere byråkratiet. Hvilke rapporter er det en ikke vil be om lenger? Hva slags tiltak vil en slutte med? Det er politikerne selv som sitter med nøkkelen til hvordan byråkratiet utvikler seg. Det er ikke byråkratiets feil at det eser ut. Det er en naturlig konsekvens av det politikerne finner på.

Powered by Labrador CMS