– Delt lederskap avhenger av god kjemi

En av de to talspersonene for Miljøpartiet de grønne (MDG), Rasmus Hansson, fortalte nylig Aftenposten om samarbeidsproblemene med partiets andre talsperson, Hilde Opoku.

Hansson skal ha bedt om å få trekke seg tre ganger, men valgte til slutt å bli i stillingen, for partiets beste.

Ledelsesprofessor ved BI, Stig Berge Matthiesen, sier til Dagens Perspektiv at mange av fordelene ved en delt ledelsesmodell også kan bli utfordrende etter hvert.

– Fordelene ved en slik modell er at man kan spesialisere seg innenfor ulike områder. Vi har gode eksempler på delte ledelsesmodeller fra akademia, der rektor og direktør styrer det faglige, vitenskapelige og stabsmessige sammen. Når det gjelder politikk, oppstår det i tillegg sterke verdibaserte utfordringer, der det ligger potensial for konflikt. Det kan være utfordrende. En organisasjon som MDG har i tillegg liten fartstid, og mange av de som jobber der har ikke gått gradene. De er heller ikke vant til å kommunisere internt og eksternt, forklarer han.

Krasj fra dag én

Hansson forteller til Aftenposten at han og Hilde Opoku nærmest krasjet fra dag én. Det endte i en bitter personstrid, som førte til at Opoku etter hvert trakk seg fra vervet. I tillegg til at Hansson også tilbød å trekke seg, stilte han ultimatum om valg av ny kvinnelig nasjonal talsperson. På landsmøtet sa han, via ordstyrer, at han ville stille sin plass som MDG-talsperson til rådighet dersom ikke valgkomiteens kandidat, Une Aina Bastholm, ble valgt. Han fikk viljjen sin med god margin.

Fordelene med å kunne spesialisere seg innenfor ulike områder hjelper ikke dersom man ikke klarer å kommunisere godt sammen, eller koordinere kommunikasjonen, påpeker Berge Matthiesen.

– Man må samsnakke og koordinere. I et politisk parti kan dette være utfordrende, og man bommer kraftig dersom man ikke får det til. Det er lett å bli fordypet i sine egne områder, noe som kan bidra til at man glemmer koordineringen, sier han.

God kjemi

Berge Matthiesen forteller at det er følsomt på toppen. Personene som har ansvaret skal samtidig bevare sin makt og innflytelse. Får å få dette til er man avhengig også av en god personkjemi – ikke bare å være enige om sakene og strategien.

– Delt lederskap er avhengig av god kjemi mellom partene. Er kjemien dårlig, vil de merke at de får problemer med å kommunisere sammen. Selv om de ikke hadde modellen med delt lederskap, er eksemplet med Venstre-leder Lars Sponheim og nestleder Olaf Thommessen et godt eksempel på dette. Etter hvert unngikk de hverandre, og de snakket nesten ikke sammen, forteller BI-professoren.

BI-professor Stig Berge Matthiesen. Foto: BI.

Store muligheter

Svensk forskning viser at det finnes store muligheter innenfor den delte lederskapsmodellen. Marianne Döös, professor på Institutt for pedagogikk og didaktikk ved Stockholms universitet har kartlagt at delt lederskap forekommer blant fem prosent av svenske ledere. Dersom begge er involverte i virksomhetens helhet, viser forskningen at lederne får både et bilde og en følelse for virksomheten som bidrar til at de sammen kan treffe bedre beslutninger.

– Det er det som er styrken med et delt lederskap. Når man får inn ulike perspektiver og kan kaste ball med hverandre, treffer man bedre beslutninger, sier Döös til vdtidningen.se.