Ledelse

Hver tredje varsler opplever negative konsekvenser i ettertid, viser studien.

Én av ti varslere mister jobben

Gode varslingsrutiner er en av mange byggesteiner for god ledelse og et godt arbeidsmiljø. Kritikkverdige forhold bør kritiseres, og håndteres. Nå viser en fersk undersøkelse at hver tredje varsler blir personlig straffet.

Publisert Sist oppdatert

Undersøkelsen er utført av Lederne, og viser at 26 prosent svarte at de får refs fra ledelsen i etterkant av varsling. 17 prosent oppgir at de mistet arbeidsoppgaver, og hele ni prosent mistet jobben. Av NITO sine respondenter svarte 33 prosent at varsling får negative konsekvenser for dem personlig.

Spesielt urovekkende er dette når arbeidsmiljøloven forbyr slik type gjengjeldelse.

Varsles mer med rutiner

I arbeidsmiljøloven står det tydelig at arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og at gjengjeldelse av varsling i form av negative konsekvenser er forbudt. Et litt mer diffust punkt er at varslingen bør skje i tråd med virksomhetens varslingsrutiner. Dette fordi det ikke er et uttalt krav om varslingsrutiner. I dagens regler er det kun krav om utarbeiding av slike rutiner «dersom forholdene i virksomheten tilsier det», og denne vurderingen er det ofte ledelsen som foretar.

Jan Olav Brekke og Trond Markussen skriver til Lederne at en arbeidstaker er langt mindre utsatt for gjengjeldelse på arbeidsplasser med etablerte rutiner, og at det disse stedene også varsles mer. De stiller seg derfor positive til lovforslaget som ble sendt den 20. juni. Dersom det vedtas vil innføring av varslingsrutiner bli obligatorisk for alle virksomheter med over ti ansatte, og vil også omfatte innleid arbeidskraft.

Et lederansvar

Harvard Business Review har gjort flere studier på området, og resultatene viser at varsling fra ansatte fører til flere negative konsekvenser for den det gjelder enn dersom varslingen kommer fra en leder. Holdningene som råder er at en leder blir sett på som organisasjonens moralske stemme, som skal varsle om ukultur, dårlige rutiner og slette sikkerhetsrutiner. Den ansatte skal ikke blande seg inn i slikt. Resultatene av studien legger opp til at lederen både må si ifra om kritikkverdige forhold, samt skape en kultur der varsling er innarbeidet, konkluderer HBR.

Brekke og Markussen er enige i at varsling, og varslingskultur, primært er et lederansvar. «Ledere må bygge modige ansatte ved å skape en åpen og trygg kultur, hvor man kan ta beslutninger, være uenige i en ledergruppe, og varsle om kritikkverdige forhold. En slik kultur er et suksesskriterium for fremtidens norske vinnerbedrifter. Diskusjonen rundt forslaget som nå er ute på høring er en god start», skriver de i kronikken.

Powered by Labrador CMS