En tradisjonell norsk hijab

Hijab på 1800-tallet? Ja. Den norske hijaben var i bruk over hele landet, og ikke bare i Norge, i hele Europa hadde det lenge vært vanlig å dekke til håret. Bruken av hodeplagg er en så gammel skikk at det er umulig å si med sikkerhet verken hvor den stammer fra eller hvordan den oppsto. Men det som er sikkert, er at norske kvinner har brukt hodeplagg til forveksling lik hijaben siden middelalderen, fra morgen til kveld, for å skjule håret for Gud.

Nå stilles hodeplaggene ut på Kongsvinger museum.

«I en del miljø skapte overgangen fra de generasjon­ene som brukte hodeplagg til de som ikke brukte det, en del konflikter.»

Likhetstrekk

– Jeg ble fascinert av likhetstrekkene mellom dagens bruk av hijab og den måten man historisk har brukt hodeplagg på i Norge. Visuelt er de veldig like, sier Bjørn Sverre Hol Haugen, som er drakthistoriker og kurator for utstillingen «Solør-hijab».

Drakthistorikerne vet mye om hvordan de norske bondekvinnenes hodeplagg så ut, men de har liten kildetilgang til hva som gjorde at noen valgte å bruke hodeplagg og noen valgte ikke å gjøre det. Det vi derimot har tilgang til, er norske muslimske kvinners begrunnelse for å gå med tilsvarende hodeplagg. Sånt blir det utstilling av.

– Utstillingen tar utgangspunkt i drakthistorie i sentrale strøk på Østlandet, men er satt sammen med unge muslimske jenters begrunnelse for å bruke eller å ikke bruke hijab i dag, sier Haugen.

Frem til 1950-tallet

Noe kildemateriale finnes imidlertid. Det som er klart, er at norske kvinner helt frem til 1950-tallet brukte hodeplagg, og begrunnet det religiøst.

– I Paulus’ første brev til Korinterne er det tydelig at kvinnen bør skjule sitt hår for Gud. I Koranen er det samme budskapet nedskrevet i sure 24, vers fire, sier Haugen.

Den levende hodeplaggskikken holdt seg aller lengst i øvre Hallingdal. I disse strøkene vet man at kvinner på sine eldre dager nektet å gå i kirken dersom de ikke fikk på seg hodeplagget. Hodeplaggene var nemlig vanskelige å få på seg, og skulle danderes på en spesiell måte, ikke noe særlig for en gammel krok med vonde ledd.

Ungjentenes protest

Selv om hodeplaggbruken noen steder ble praktisert helt fram til 1950-tallet, forsvant den i store deler av landet på slutten av 1800-tallet. Akkurat hvorfor bruken forsvant i Norge, vet vi ikke nok om.

– Det vi vet, er at i en del miljø skapte overgangen fra de generasjonene som brukte hodeplagg til de som ikke brukte det, en del konflikter, sier Haugen.

I et ball-lokale på Hedmarken på 1800-tallet gikk for eksempel flere unge jenter sammen om å protestere mot det de må ha syntes å være en forpliktelse til å kle seg med hodeplagg. Det å ta av seg hodeplagget én og én ble for risikabelt, så de gikk sammen, og entret lokalet med nyfrisert hår – og uten tildekning! Stuntet ble møtt med massiv kritikk fra den eldre garde – spesielt de eldre kvinnene mente at ungjentene hadde trådt langt over grensen.

Av de unge jentene i denne generasjonen, var det noen som igjen iførte seg hodeplagg da de giftet seg, mens andre valgte å ta dem av seg for siste gang den kvelden i ball-lokalet.

Ser man på tradisjonelle bunader i dag ser vi det samme, svært mange av dem har sjal eller hodeplagg, bygget på tradisjonen om å skjule håret for Gud. Så skikken er fremdeles levende, men dagens bunadshijab representerer heller nasjonalromantisk nostalgi.

Status

Selv om det kan tyde på at det var knyttet en viss forventning om at de unge kvinnene skulle bære hodeplagg, innebar det også status å bære den norske hijaben, og det var særlig de høyt aktede og ærede kvinnene som brukte det. Det finnes for eksempel skriftlige kilder som omtaler en eldre kvinne med hodeplagg. Kvinnen ble lovprist for alt det viktige arbeidet hun hadde gjort, og hvordan hun hadde tedd seg med makt og myndighet.

– Skuespilleren Iman Meskini (Sana fra Skam, red.anm.) sa på åpningen av utstillingen at det var positivt hvordan den viste at også sterke og tydelige kvinner kunne velge å gå med hodeplagg, og at det ikke var synonymt med undertrykkelse, sier Haugen.

Han mener at det perspektivet mangler ofte i debatten om hijab.

– Meskini refererte til dagens hijab-debatt, og mente at denne alltid settes innenfor en undertrykkelse-ramme.