Farlige drømmer

En europeisk mann står på et gatehjørne i Medellín. Han har på seg svarte joggesko, t-skjorte og en posete shorts. Han venter på noen. Reisekameraten hans satte seg på flyet og dro fra Colombia tidligere på dagen, men han er vant til å være alene i varme land og står avslappet og snakker i mobiltelefonen. Fem gater lenger bort blir det festet i de mange diskotekene og bordellene som er uten dørskilt, de såkalte casas, men her er det rolig. En mann kommer gående. De to snakker i noen minutter, så fyrer mannen av et våpen og løper mot en ventende motorsykkel som akselerer ut av overvåkningskameraenes synsfelt. Det er gått bare noen få minutter siden de to møttes. Men europeeren ligger død tilbake på fortauet, skutt gjennom hodet og høyre hånd.

I hjemlandet får famillien vite at saken etterforskes som et simpelt dødsran. Det begås fremdeles en del slike i Colombias nest største by Medellín, til tross for at drapstallene er mange ganger lavere enn de var på 90-tallet – da drapstallene var blant verdens høyeste. Det er også slik mordet omtales i mediene i den dreptes hjemland.

Én avis omtaler det som har skjedd som et ufattelig gateran. Den drepte jobbet som frilansjournalist, men var på en privat feriereise, skriver de. Også en annen avis er opptatt av at det tilsynelatende kunne ha rammet hvem som helst. De skriver at lokale etterforskere er i gang med å undersøke hva det var som egentlig skjedde på fortaushjørnet i Medellin denne kvelden. Hvorfor måtte en utlending i 40-årene som stod der med en handlepose i hånden bøte med livet? Men etterforskerne jobber fra begynnelsen av også med en annen teori. Forbrytelsen følger nemlig et velkjent, latinamerikansk mønster. Morderen har skaffet seg et blankt sim-kort, var en dyktig skytter, hadde en fluktplan og stjal ikke annet enn den telefonen som den drepte muligens hadde snakket med ham i. Det ligner til forveksling et leiemord utført av en profesjonell sicario. Det kan se ut som om noen gikk målrettet etter den europeiske mannen. Så etterforskerne går i gang med å se nærmere på den dreptes liv.

Han hadde en trygg oppvekst i en kjernefamilie på åttitallet. «Han syntes jeg var en streng far», husker faren, som er en vellykket forretningsmann. «Vi oppdro ham med sterke familieverdier, som at man skal overholde en avtale, passe på sitt gode rykte og være flittig. Jeg har selv arbeidet hardt for det livet jeg har, og det syntes jeg også at han skulle gjøre. Men han drømte om å bli journalist og bo et varmt sted, hvor livet var mindre oppjaget. Han hadde en sterk frihetstrang og var initiativrik.» Den drepte startet en fotballklubb med noen barndomsvenner og skriver i et månedsmagasin «om livet i den lille klubben, hvor han er meget godt likt». «Han kunne gjøre mye med ballen. Han var god når han virkelig gadd», forteller en av fotballkompisene, som kaller ham en klassisk, doven angriper. «Og slik var han også på skolen. Han var stor i kjeften, men med et godt hode.» På famliens bilder ser han glad ut. Folk rundt ham smiler. Han var et sjarmtroll som fikk alles øyne til å lyse opp når de møtte ham, skriver et nært familiemedlem i et minnebrev som faren viser meg.

Men i årene etter gymnaset møter han motgang. Han gjør opp status over de første 24 årene av sitt liv i et leserbrev. Han skriver at han gikk ut fra handelsskolen for fire år siden, som 19-åring, med lite flatterende karakterer. Og nå sitter han der. Han kom ikke inn på sin foretrukne journalisthøyskole og frykter en smule for fremtiden. Men han har fremdeles troen på egne evner og skriver at han føler «at det er naturlig» at han kommer til å nå langt. Han kommer inn på en multimedieskole i en mindre by istedenfor.

Her husker folk ham som vennlig og eventyrlysten: «Han var en helt spesiell person, som aldri har vært redd for å gå sine egne veier og ta sjanser her i livet. Han vil bli savnet for sin evne til å leve livet uten begrensninger», skriver en kamerat fra skolen i et minnebrev. Særlig ett minne har brent seg fast i studiekameratens bevissthet. Det er fra en ferie i Sør-Spania. En kveld, hvor de to tar et glass rødvin på verandaen, stiller den drepte ham et spørsmål: «Hva er din drøm? Hvis du kunne velge mellom alt i hele verden uten å tenke på penger, hva drømmer du om?». Denne insisteringen på å forfølge sin drøm gjør stort inntrykk på vennen. Også til begravelsen beskriver mange, ifølge faren, den drepte som en eventyrer: «Han hadde satt et større spor etter seg enn jeg hadde trodd. Mange gamle venner som ikke hadde sett ham på lenge møtte opp og ga den samme karakteristikken av ham».

Og han nådde en del av sine mål i livet. Han kom til slutt inn på en velrenommert journalisthøyskole. «Han var en av sin årgangs beste skribenter og hadde et utrolig overskudd og letthet i sine tekster som jeg og mange andre misunte ham», skriver en journalistvenn på sosiale medier etter mordet. Vennen roser også hans «evne til å ikke bare parkere seg selv i noe trygt og behagelig.» Den drepte skriver lange, flotte artikler for noen av de store avisene i landet og får seg fast jobb. Men han plages stadig av at han lengter ut, og til tross for sitt store talent faller han ifølge vennen aldri riktig inn i rollen som journalist: «Jeg husker å ha møtt ham sittende helt tom på trappen til avisen, hvor han i en overgang var ansatt. Han beklager seg over at han bare måtte skrive historier der han ringte til kilder, og ikke selv fikk dra ut å oppdage og lage reportasjer. Det var et fysisk behov i ham som han ikke fikk oppfylt i rollen som journalist, tror jeg.»

Han begynner å bo på Cuba store deler av året, og sender stadig sjeldnere artikler hjem til avisene. I stedet lever han blant annet av å selge skreddersydde ferieturer og fotokurs til turister i Havanna via reisebyrået sitt. Han skriver hundrevis av innlegg på reiseforumet Thorn Tree, som befolkes av Cuba-kjennere, folk som midlertidig bor på Cuba og turister på jakt etter god råd om strender og andre fornøyelser den karibiske øya kan by på. Her blir han kjent som en bramfri type. Det lille internettfellesskapet spekulerer senere på om kanskje det er dét som har kostet ham livet i Medellín. Enkelte har i årenes løp røket uklar med ham. En bruker skriver: «Han tror han er en fandens til kar» (...) «En forbasket lurendreier». Men de fleste opplever ham som morsom, flink og gatesmart. Én forumveteran skriver at uavhengig av om du elsker ham eller hater ham; «han visste mer om det såkalte «autentiske» Cuba enn 99 prosent av dem som skriver innlegg i disse forbannede foraene». Han legger til: «Hans innsikt i cubansk kultur og hans manerer og språkkunnskaper var så gode at han kunne gå for å være cubaner.»

Mannen de skriver om har imidlertid vært opptatt med andre ting enn språk.

Den 3. desember 2009 klokken 20.58 opprettes hjemmesidedomenet incolormodels.com og senere også domener som Fuckingtourist.com og cutiesincolor.com fra en e-postadresse som han også har brukt på Cuba-forumet. Europeeren oppgir ved registreringen to forskjellige forkortelser av sitt riktige navn, adresser i hjemlandet, Las Vegas og «W Sahari», samt et telefonnummer som tilhører en hage- og anleggsvirksomhet. Han kaller det nye firmaet sitt for «Incolor Entertainment», og på datingsidene Taringa og Badoo omtaler han seg nå som filminstruktør med bopel i Medellin. Sex-skuespillerinner kontaktes fra Facebookprofiler med den europeiske mannens profilbilde. Han annonserer blant annet i Facebookgrupper hvor skolepiker søker ekstrajobb og grupper for folk som bor i bestemte slumkvarterer. I en velprodusert video lover firmaet en lønn på opp til én million colombianske pesos i kontanter per voksenfilm til «vakre jenter 18+/hvite og sorte, høye og lave/storbarmede og tynne/med erfaring og uten erfaring». En av den dreptes barndomsvenner finner noe erotisk materiale på datamaskinen hans etter mordet, men snakker det bort: «Jeg er 100 prosent sikker på at han ikke var involvert i den slags. Han trengte ikke å betale for sex. Han hadde hatt massevis av nesten-kjærester i Cuba og Colombia. Han hadde godt lag med damene.» De colombianske etterforskerne, som også oppdager Facebook-aliasene hans, blir på sin side mer og mer sikre på at det handler om mer enn sex. De mener gjennom etterforskningen å finne bevis for at den drepte har beveget seg inn på et marked i vekst; sexmarkedet i Medellín – en mistanke de første gang luftet kort tid etter mordet.

Sexturismemarkedet i Colombia er farlig å begi seg inn i. Det er kontrollert av voldelige forbryterbander. En ambisiøs utviklingsplan støttet av næringslivet har de siste årene gjort Medellín til en av landets sikreste - og mest selvsikre byer, med sterk vekst, lav skatt og velholdte boulevarder. Byen er omsider i ferd med å overvinne sitt dårlige rykte; den vinner innovasjons-, arkitektur- og byplanleggingspriser og er blitt et populært feriemål. Men parallelt med fremgangen finnes det et kriminelt marked for pakkereiser for vestlige sexturister som er i rask og sterk vekst. Ifølge byens borgermesterkontor finnes det tusenvis av slike tilbud, og tallet vokser år for år. «Under den pene overflaten har Medellín et dødsens farlig kriminelt sexmarked», opplyser danske Bo Mathiasen, som har kartlagt det voksende sexmarkedet i en rapport for FNs agentur for narkotika og kriminalitet. Det er dette markedet politetterforskerne tror at den drepte kan ha begitt seg inn i. De popuære sex-pakketurene selges fra nettsider som kun kan nås fra land utenfor Colombia. «Kom og lev ut drømmen i Medellín», lokker en av dem. For en høy dollarpris tilbys her suiter, massasjepiker, turer og transport. Poenget er, som annonsen understreker, at kunden selv slipper å ha kontakt med hver enkelt underleverandør: «Som din buddy og guide sørger jeg for at du får VIP-behandling».

Medellín er en opplagt by å selge slike drømmer i. Byen er relativt sikker etter latinamerikanske standarder, men har takket være sin brutale historie, som er blitt dyrket i tv-serier som Netflix’ Narcos, et tiltagende ry som et kapitalistisk slaraffenland hvor man kan leve ut forbudte fantasier for penger. Og ja, byen har noen av verdens vakreste kvinner. På internettet finnes tusenvis av positive omtaler fra menn som har kjøpt slike pakkereiser. Én skriver: «Jo mer jeg så, jo mer smilte jeg. Mine venner og jeg ble koblet med de utroligste kvinner... ikke noe bullshit, ingen så på klokken. Og på toppen av kransekaten fikk vi en overraskelse den siste natten i Medellín. (...) Klokken to om natten rinte det på døren. Jeg så fire taxier nede på gaten. Det veltet kvinner ut av dem. 15-20 kvinner kom inn, og vi skulle velge mellom dem. Jeg valgte en høy, sorthåret skjønnhet fra Barranquilla, hun var fantastisk og tok meg med hjem. Sammen så vi solen stå opp. Jeg nådde akkurat flyet mitt klokken 14. Det var definitivt en av de mest interessante nettene jeg har hatt i mitt liv.»

Ifølge organisasjonen Fundación Renacer er det hver dag 24 000 mennesker som etterspør seksuelle tjenester i Medellín, og en økende andel av dem er ifølge FN-rapporten sexturister. De er sentrert rundt rikmanns- og diskotekkvarteret El Poblado hvor vår europeer ble skutt. Her brukes ifølge borgermesterens kontor 100 adresser til sexturisme. En offisiell merkevarestrategi for byen fra 2014 og flere innbyggerinitiativ forsøker å komme problemet til livs, og landets vice minister for turisme har til og med besøkt kvarteret og møtt de bekymrede beboerne. «Barna våre finner oftere og oftere bevisstløse utlendinger i heisene. Utlendinger arrangerer sexfester med prostituerte i bakgårder og svømmebassenger. Det er utrygt», klager formannen i beboerforeningen CorPoblado, Elisa Sánchez.

Staten Colombia undertegnet nylig en historisk fredsavtale med den venstreorienterte opprørsgruppen FARC, som skal avslutte 52 år med borgerkrig, og i «krigen mot narkotika» har de lykkes med å splitte store narkokarteller i mange små gjenger, hvorav bare en håndfull er mektige nok til å produsere narkotika og sende det ut av landet. Men seieren har hatt flere utilsiktede virkninger. En av dem er at de nye, mindre gjengene ekspanderer på andre markeder enn narko. Et av dem er salg av sex med barn og menneskelige organer på Hades-aktige utendørsmarkeder som «El Bronx», som inntil 28. mai i år fantes noen få hundre meter fra presidentboligen Casa de Nariño i hovedstaden Bogotá. Her var det også casas de pique, hus som forbryterne brukte til å partere sine fiender i. Et annet vekstmarked er markedet for sexturisme. I Medellín kontrolleres dét av både lokale smågjenger og av det større «La Oficina»-kartellet, som er beryktet for å arrangere «jomfru-auksjoner» med piker ned til ni år. Typisk brukes også lovlige bordeller til å hvitvaske penger fra kriminell virksomhet.

Til tross for den tøffe konkurransen lykkes den europeiske mannen tilsynelatende med å komme inn på sexmarkedet. I januar i år deler Incolor Entertainment sin travle castingkalender for 2016 på Facebook: «Januar: Colombia | Medellin. Februar/mars: Colombia | Medellín | Cartagena. April/mai: Europa. Juni/juli/august: Cuba | La Habana | Costa Rica | Miami. September/oktober: Brazil | Rio de Janeiro | Sao Paolo. November/december: Colombia | Medellin | Cali | Cartagena.» «Over 300 colombianske jenter jobber allerede for oss», opplyses det i en annonse, som også inneholder et grip-dagen-leveråd: «Fatt mot for livet er kort og det skal leves til det ypperste. Og det ypperste er å være modell for INCOLOR.» På firmaets Twitterprofil er språktonen tidvis mindre ullen: «Følg oss/ fordi LATINA PUSSY/ er varmere end taco.»

Av og til spiller europeeren selv i pornofilmene. I én blir han iført hvite solbriller og blir ridd av en attraktiv mulattkvinne med rottehaler. Hun har på seg rosa joggesko i sengen. I to andre dyrker han analsex. Den drepte ser ut til å ha funnet en slags lykke i det latinamerikanske. Venner og familie beskriver ham, uten at kjenne til sex-firmaet, som tilfreds i denne perioden. Og en kunde i reiseselskapet, som han fortsetter å drive, kan mange år senere fremdeles huske den karismatiske mannen som hentet ham på flyplassen i Havanna: «På vei til Malecón, hvor jeg skulle bo, hilste de på alle. Han tok seg hjemmevant fram i de smale gatene. Kjørte imot enveiskjøringer, hvis dét var hensiktsmessig. Han beklaget seg over haugene med søppel og endte opp like utenfor stedet der jeg skulle overnatte.»

Europeeren og Incolor Entertainment begynner imidlertid å få problemer. Han har trøbbel med å holde de løftene han har gitt til modellene som er med i sexfilmene. I annonser lover firmaet modellene «en fullstendig blokkering for muligheten til å se materialet i Colombia, samt en mulighet for å blokkere venner og familie i utlandet». Han gjentar dette løftet overfor Elizabeth, som på dette tidspunktet er 17 år gammel, og overfor en av venninnene hennes. «Han sa at bildene mine var flotte og ba meg om å vise ham flere. Han tilbød meg å ta nakenbilder og nakenvideoer», husker Elizabeth, som til forskjell fra sin venninne avslo tilbudet. «Han lovet meg og venninnen min at det bare skulle brukes på en hjemmeside som det ville være umulig å se i Colombia. Han var egentlig veldig grei, men jeg sa allikevel nei.»

Det er ulovlig å gjøre opptak til sexvideoer med personer under 18 år i Colombia, og løftet om å blokkere innholdet viser seg å være vanskelig å holde. Natt til 23. januar 2015 søker den europeiske mannen hjelp i et internettforum for folk i pornobransjen, som heter gfy.com. Han skriver at han har eksklusivt hardcore-materiale med «førstegangs-latinaer» og etterlyser en programmerer som kan lage en landspesifikk blokkering. «Grunnen: Det er modeller fra et sør-amerikansk land i materialet som alle sammen har medvirket under løfte om at materialet deres ikke kan sees i dette landet.» Han oppgir samme Skype-ID som han har snakket med Elizabeth fra. Flere brukere svarer at det ikke er mulig. «Det du har lovet disse jentene, er det simpelthen umulig å holde», fastslår en av dem, etter at han har spurt gjentatte ganger. Europeeren begrunner ønsket om å kunne legge videoene ut på pornohjemmesiden sin på denne måten: «Jeg kan leve med det økonomiske tapet, men en håndfull av disse modellene er absolute stunners, som det ville være synd å ikke vise frem til verden.»

Samtidig truer en større trussel enn de mulige kontraktsbruddene. Myndighetene i Medellín pågriper flere og flere utlendinger som har begitt seg inn på markedet for sexreiser til Medellín. Andre blir drept. I mai 2012 drepes den amerikanske 46-åringen Noah Goldberg med et skudd mot hodet som fyres av på kloss hold i en bar i Medellín. Mordet omtales først som tilfeldig vold, men senere kommer det frem indikasjoner på at amerikaneren har skaffet seg farlige fiender ved å drive sexturismebyrået «Medellin Paisa Tours» og ble drept av to leiemordere. De første årene er det langt mellom pågripelsene og drapene, men sommeren 2016 eskalerer det. En beryktet utenlandsk spiller i det lukrative markedet pågripes sittende i en jacuzzi med ei mindreårig jente, med potensmedisin, bevissthetsutvidende stoffer og 33 millioner pesos i kontanter innenfor rekkevidde. Det er den 56-årige amerikaneren Jay Harry Drivas, som i årevis har reklamert åpent på internett for sexpakketurer til Medellín. Også en mexicaner, som i mediene mistenkes for å ha hatt et modellbyrå som skalkeskjul for lignende aktiviteter, anholdes. Omtrent samtidig myrdes nok en vestlig person, som leide ut luksusleiligheter og som colombiansk politi er overbevist om at arrangerete fester med kokain og prostituerte for sexturister. Morderen skyter utlendingen i hodet og flykter på en blå Yamaha-motorsykkel. Dette skjer kort tid før mordet på den europeiske mannen. En velrenommert, lokal kriminalreporter med kilder både hos myndighetene og blant kriminelle, som ønsker å være anonym for å beskytte kildene sine, forteller at det ser ut til å være et oppgjør i gang om kontrollen med sexindustrien.

I Medellín har etterforskerne etablert en spesialenhet for å se på mulige forbindelser mellom de mange mordene på utlendinger. De får kjennskap til at den drepte europeeren neppe driver Incolor Entertainment alene. I en annonse oppgir firmaet tre kontaktpersoner. Den ene kontaktpersonens profilbilde på Facebook viser en blond, middelaldrende mann som er en av europeerens gode venner. En av den dreptes nærmeste bardomsvenner forteller om vedkommende at han har arvet mye penger: «De er to venner fra medieskolen som har reist mye sammen i Latinamerika.» Han forteller at når den drepte var ute på jobbreise, så tok han noen ganger kameraten fra medieskolen med i lang tid for opplevelsens skyld. «Men hvis de har gjort noe, så er det ikke mer enn litt guttestreker».

En av den dreptes pårørende forteller at den nevnte kameraten overfor dem har avvist at han kjenner til Incolors aktiviteter. Mine henvendelser – som en av de berørte bekrefter at kameraten har sett – svarer kameraten aldri på. Politiet vet heller ikke hvem den tredje personen i firmaets annonse er. Men noen uker etter mordet har i alle fall noen vært inne og slettet viktige spor i saken. Den 18. juli er incolormodels.com (og fire av den dreptes Facebook-aliaser) fjernet fra nettet.

Incolor Entertainment ser ut til å drive med mer enn guttestreker, og etterforskningsteamet får et gjennombrudd i saken da de begynner å analysere innholdet på datamaskinen hans. «Jeg fikk sjokk da jeg så det. Det var mye mer omfattende enn jeg hadde forestilt meg», forteller en sentralt plassert etterforsker som har tilgang til datamaskinen. «Det lå tusenvis av pornobilder og -videoer på den. Ikke bare hjemmevideoene fra Incolor.» Etterforskeren hevder at den drepte europeerens aktiviteter «helt opplagt» kunne ha ført til en rettssak.

Colombia har noen av de strengeste sexforbryterlovene i verden. Materialet på europeerens datamaskin, sammen med andre etterforskningstilak, gjør at det tre måneder etter mordet er mulig å pågripe tre menn som anklages for å ha planlagt og utført mordet. De tre er Daniel Esteban Grajales Gallego alias ‘Kumbis’, Carlos Andrés Castillo Mejía alias ‘Tita’ og Jostyn Alex Castaño Martínez alias ‘Fríjol’. Medellíns borgermester Federico Gutiéreez Zuluaga forteller den 15. september på sin hjemmeside at det er snakk om et «leiemord» planlagt og utført av disse tre, samt at etterforskningen av bakmennene fortsetter. De tre som er tiltalt for medvirkning til leiemord tilhører ifølge borgmesteren Medellín-banden «la Viña». En gjeng som har spesialisert seg på tyveri, leiemord og kidnappinger i Medellín og noen ganger fungerer som underleverandør for større kriminelle bander. Sjefen for Medellín-politistyrken Policía Metropolitana del Valle de Aburrá, José Gerardo Acevedo, bekrefter at de tre er formelt siktet og at saken er sendt videre til riksadvokaten, La Físcalia General, som på et ennå ikke fastsatt tidspunkt skal føre rettssaken.

Ifølge den tidligere nevnte, sentralt plasserte, politietterforskeren er det en mektig nordamerikaner som har bestilt mordet. Vedkommende gir meg navnet på nordamerikaneren og opplyser at det ikke er gitt noen internasjonal arrestordre ennå, men hevder å ha klare beviser. «Han selger pakketurer for sexturister til Medellín, og er stadig på frifot. Det er et oppgjør om markedet for porno og sex», sier etterforskeren. Den drepte «var en meget hard konkurrent for nordamerikaneren. Det var derfor nordamerikaneren fikk ham drept».

Politisjef José Gerardo Acevedo bekrefter at «man er sikre på hvem det var som bestilte mordet», men vil av hensyn til den videre etterforskningen ikke svare på om det er nordamerikaneren. Det har skjedd før at colombianske myndigheter har uttalt seg skråsikkert i en kriminalsak om noe som senere viser seg å være feil. Den muligheten kan heller ikke utelukkes her. Det øker imidlertid troverdigheten at den sentralt plasserte etterforskeren forteller meg flere ting om europeerens ferd på nettet som ikke er offentlig kjent, som jeg selv hadde funnet frem til på forhånd. En lokal krimreporter mener å vite at det ikke er nordamerikaneren, men en navngitt europeer som har bestilt drapet. Denne påstanden avviser den sentralt plasserte politietterforskeren blankt. Begge har imidlertid kommet frem til at gjerningsmennenes motiv var å kontrollere markedet for sex. Kriminalreporteren tilføyer: «Det sies i underverdenen at det var blitt sendt ut en advarsel til utlendinger om å ikke blande seg inn i sexindustrien.»

Av hensyn til familien er den drepte europeeren anonymisert.