Flere kommuner tar tilbake konkurranseutsatte tjenester

Det skriver Fagbladet, som utgis av Fagforbundet, LOs største særforbund med over 300.000 medlemmer primært i offentlig sektor. I følge avisa er det i KS Bedrifts rapport Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt at det fremkommer at land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike ønsker sterkere offentlig styring og tjenester tilbake i offentlig regi. I Tyskland er en av hovedgrunnene bak ønsket å få slutt på inntektsdumpingen i bransjen ifølge avisa.

Samtidig det de senere årene vært flere dårlige erfaringer med privatisering og konkurranseutsetting. I rapporten fra KS Bedrift kommer det videre frem at:

• Avfallstjenester i kommunal regi gir mange steder muligheter for større kapasitetsutnyttelse og mer kostnadseffektiv drift enn når den utføres av private bedrifter.
• Selve anbudsprosessen koster penger for kommunen, fra å utarbeide kontraktene og å gjennomføre anbudskonkurransen til oppfølging og kontroll av hvordan tjenesten utføres.
• Rapporten Menon 2015 utarbeidet for KS peker også på at fravær av reell konkurranse kan medføre at kostnadene ved anbudsprosessen ikke tjenes inn igjen med lavere priser på renovasjonsdriften.

Behov for bedre kvalitet, kostnadsbesparelser og mulighet for større politisk kontroll over strategiske bransjer og ressurser, er også viktige grunner for ønsket om ta tilbake disse tjenestene. Ammerud og Madserud sykehjem i Oslo er to ferske eksempler på privat drevne omsorgstjenester som Oslo kommune med det nye byrådet tar tilbake og drifter selv.

Økning

I en annen rapport fra forskningsstiftelsen DeFacto, et kunnskapssenter for fagorganiserte eid av norsk fagbevegelse, har man gjennomgått utviklingen av avfallsgebyrene i de 20 største kommunene gjennom de ti siste årene. I følge rapporten er tallene entydige; gebyrene er høyest i kommuner med anbudsutsatt renovasjon og kostnadsveksten har vært størst i disse kommunene fra 2004 til 2014, hvor årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 i gjennomsnitt var 10,6 prosent høyere i kommuner der søppelinnhentingen fra husstandene var satt ut til private aktører. I tillegg kommer det fram at konkurranseutsetting og privatisering i stor grad har negative konsekvenser for arbeidstakerne.

Innsamling av avfall fra husholdningene er en lovpålagt kommunal oppgave, som derfor skal utføres til kostpris – det vil si at kommunen ikke har lov til å tjene penger på å utføre oppgaven. Forskerne fra DeFacto hevder at erfaringer fra avfallsbransjen ikke har kunnet vise noen kostnadsgevinst ved privatisering.

Også Fagbladet gjorde for en tid tilbake en egen undersøkelse hvor de gikk gjennom gebyrene i samtlige kommuner i ett fylke, Nord-Trøndelag. Her sammenlignet de kommuner med anbudsutsatt renovasjon og kommuner med renovasjon i egenregi. Gjennomgangen viste et tilsvarende resultat som DeFactos gjennomgang av de 20 største kommunene. Nord-trønderske kommuner som har satt renovasjon ut på anbud, tar mer i gebyr fra innbyggerne enn kommuner i samme fylke med renovasjonen i kommunal regi.

– Vi ser at gebyrene er markant høyere i kommunene der renovasjon er anbudsutsatt. Veksten i gebyrene gjennom de ti siste åra har også vært størst i disse kommunene, sier utreder i DeFacto, Idar Helle, til Fagbladet.

Oslo høyest økning

Oslo kommune begynte å sette renovasjon ut på anbud allerede tidlig på 90-tallet. I 2003 gikk siste rest av den kommunale tjenesten over til private. I DeFactos gjennomgang kommer hovedstaden dårligst ut hva gjelder gebyrøkning. Gebyret for Oslos innbyggere er mer enn doblet de siste ti åra, med en prisøkning på 136 prosent – fra 1462 kroner i 2004 til 3499 kroner i fjor. Oslo-folk betaler 2,5 ganger mer enn innbyggere i Trondheim, der renovasjonen er drevet i egenregi. Oslo-folk betaler 80 prosent mer enn bergensere, som får sitt husholdningsavfall ekspedert av et interkommunalt foretak.

Rapporten viser til flere grunner til at renovasjonen er dyrere i Oslo. Milliardinvesteringer og overskridelser på mottaks- og sorteringsanleggene på Klemetsrud og Haraldsrud har bidratt til å heve gebyrene. I tillegg sorterer Oslo ut matavfall, noe Trondheim ikke gjør.

– Av de 20 byene er det flere enn Oslo som har mottaksanlegg. Det forklarer derfor kun deler av gebyrforskjellene, sier Helle til Fagbladet. Han mener utviklingen av renovasjonsgebyr i hovedstaden kan defineres som mer eller mindre ute av kontroll.

I følge rapporten fra DeFacto har Trondheim hatt et renovasjonsfond som nå er oppbrukt. Men selv med en maksimal økning vil Trondheim ligge 1500 kroner under årsgebyret for renovasjon i Oslo.

Fagbladet skriver at privatisering og konkurranseutsetting i Norge i ulike bransjer går hardest ut over de ansattes pensjonsvilkår, jobbsikkerhet og framtidsutsikter.