Gründere: Vil gjøre Trondheim vennligere

- Å komme fra erkjennelsen i nå-situasjonen som tilsier at her må noe endres til ferdig uttalte målsetninger, er et viktig steg. Men å komme i gang med endringene og faktisk gjennomføre dem? Det sliter bedrifter med, hevder Kolbjørn Nordvik. Selv skapte han og kollegaene Marianne Danielsen og Tone Engberg Engasjert Byrå under finanskrisen i 2009. Da gikk bedrifter ad undas. Nå er Engasjert Byrå 14 ansatte som jobber med lederutvikling og strategier for bedriftskultur med fokus på gjennomføringsevne.

Et steinkast fra Ravnkloa

De holder hus i den ærverdige Thaulowgården, ved krysset i St. Olavsgate bare et steinkast fra Ravnkloa og kanalen, som fører ut i den åpne Trondheimsfjorden. I sentrum yrer forretningslivet, det tradisjonelle og de nye sosiale co-working arealene hvor unge og hippe entreprenører samles. Kolbjørn Nordvik viser veien inn til et rom med to store lenestoler, en sofa og et whiteboard.

– Det er nesten provoserende enkelt det vi gjør. Det er likevel ikke sagt at det er lett å gjennomføre. Han reiser seg fra den dype lenestolen. Han tegner noen sirkler på whiteboarden og viser jeg-et i sentrum og peker med tusjpennen hvordan «vedkommende» kommuniserer og forholder seg til kretsene rundt. Han snakker rolig og tydelig slik at alt skal oppfattes underveis.

– Vi utfordrer ledere på saker de kan fra før, men ikke tør jobbe med fordi det er vanskelig. Eller med ting de ikke vet de bør jobbe med. Det er indre drive og verdier som får folk med på å jobbe mot målene. Det er gjennomføringskraft dette må dreie seg om. Første spørsmålsstilling er Hvorfor gjør vi dette?

Erkjennelser er et must

– Vi må starte med å erkjenne hva som fungerer og hva som ikke fungerer nå. Dette er en krevende øvelse, fordi det betyr å finne summen av det som er akkurat nå. Mange hopper over dette trinnet og går direkte på hvordan de vil ha det. Selverkjennelse er første skritt til endring. Mange bedrifter er veldig gode på å sette seg mål, men har null gjennomføringskraft. Fordi det kreves at du må gjøre noe for å få til endring. Ledelsen unnskylder seg ofte med ytre faktorer og påvirkning utenfra. Da lurer vi på om du vil være «en brikke eller en aktør?»

Engasjert Byrå har under tiden utviklet en modell som hjelper bedrifter i privat og offentlig sektor, liten eller stor, fra nå- situasjonen til å komme i mål.

– Alle modeller har et kritisk punkt det er nemlig å starte endringen. Da må man være gode på å få med seg folk til å gjennomføre. Å ta ansvar er vanskelig fordi konsekvensene kan bli tøffe. Han tar noen sekunders tenkepause.

– Jeg tror den nordiske modellen med at enhver beslutning er startskuddet på en omkamp, egentlig handler om å definere hvor ansvaret ligger. Med eksterne øyne kan vi lett se hvordan ledere takler ansvarlighet. Det er avgjørende for hvor raske endringer ledelsen makter å sette i verk og gjennomføre. Det å komme utenfra og se inn krever en ærlighet også fra vår side. Dette er ikke noe lettkjøpt popularitet. Jobben vår er å kombinere det «å stryke ledere på ryggen og stikke fingeren i øyet på dem samtidig».

– Jeg kan for eksempel si at i dag var du veldig tydelig, synd at innholdet var feil. Dette er en klassisk tilbakemelding fra oss. Dette vil for vedkommende være min subjektive oppfatning, men slik framprovoserer jeg en reaksjon. For å skape refleksjon. Så må de argumentere hvorfor de mener det er riktig og konklusjonen blir ofte at det finnes mange alternative strategier for å løse et problem. Det krever endring. Som igjen krever å få med seg medarbeiderne på dette løpet.

Motivasjon eller inspirasjon?

Mange ledere hevder deres viktigste funksjon er å motivere sine medarbeidere. Det er en av Kolbjørn Nordvik kjepphester, at det ikke er det.

–Motivasjon er et eget ansvar. En leder kan gjerne inspirere, men motivasjonen bør folk ta med seg til jobben. Det er viktig bevisstgjøring som vender tilbake til strategier og kommunikasjon. Det handler mye om bedriftens verdigrunnlag. Vet medarbeiderne hva bedriftens verdier er tuftet på?

I Engasjert Byrå henger vennlighet høyt på verdiskalaen. De har egenhendig tatt oppgaven «Vennligheten kommer» som skal bidra til at Trondheim skal bli verdens vennligste by. Ingen umulig oppgave, men ambisiøs, ifølge dem selv.

Vennlighet en verdi?

Vennligheten brukes og i deres arbeid med lederutvikling.

–I forhold til verdier er vennlighet noe som får mange mannlige ledere til å gå i vranglås, fordi de mener å være vennlig er soft og rosa. Jeg tror derimot en verdibasert ledelse med vennlighet er nøkkelen. Det krever mot og trygghet på deg selv å våge å vise hva du står for og hva du tror på. Hvis den logiske delen av ledervirksomheten er nok, har du ikke kontakt med den emosjonelle delen i mennesket. Dersom prosedyrer og regelverk blir din eneste trygghet som leder, kommer du raskt til kort. Det begeistrer ikke deg selv – og heller ingen andre. En litt annen problemstilling er at noen kan føle god bedriftskultur selv om de ikke skaper resultater. Da er kulturen ubevisst og som leder har du da ingen styring eller påvirkningskraft.

–Jeg tror ikke lederrollen er fullt ut forstått. Bare de modigste lederne tør være fullt ut mennesker i lederrollen. Hvis du ikke har noen lidenskap som leder kan du heller ikke vekke engasjement blant dine medarbeidere. Mange ledere gjemmer seg bak at de ikke er ekstroverte, men det er ikke hva dette handler om. Det handler om å våge å vise hele spekteret av deg selv. Først da vil de som jobber sammen med deg tro på deg. Og det er avgjørende for å gjennomføre. Troverdighet må gå begge veier i hierarkiet. God ledelse ligger ikke i en fin dress og hvit snipp eller en elegant drakt, men i en naturlig autoritet. Som bygger på forståelsen at det er mennesker som utgjør forskjellen. Da må du få med deg hele laget, som entusiastisk vil bli med på gjennomføringen, slår han fast.

Byrået er i full gang med Engasjert Ledelsesprogram våren 2016, hvor flere av regionens unge ledere deltar, sammen med toppidrettsutøvere, entreprenører og grundere. De skal samarbeide med NTNU om vennlighet som skal bli byens varemerke. Aksjonen Gi bort dagen er et påfunn av Engasjert Byrås Marianne Danielsen som oppfordrer næringsliv til å gi bort én dag i året – med handlingsbasert samfunnsansvar. Nå er Gi bort dagen-aksjonen populær over hele landet, og blir i år arrangert for fjerde gang.