Annonse

tb8a048e.jpg

En demonstrant holder et banner med en tegning av Brasils president Michel Temer under en demonstrasjon mot en grunnlovsendring kjent som PEC 55 som skal begrense offentlige utgifter. Rio de Janeiro 25 november 2016. Foto: NTB Scanpix

Totalitær vending i Brasil​Norge tar oljen og lar det brasilianske folket i stikken

SYNSPUNKT Statoil har kjøpt opp det største av de nylig utlyste oljefeltene. Forrige uke var olje- og energiminister Tord Lien på statsbesøk i Brasil, blant annet for å styrke samarbeidet mellom norsk petroleumsnæring og brasilianske myndigheter.

Mange brasilianere er opprørt nå, en av dem er sosiologi-studenten Felipe Cardoso. Han beskrev oppkjøpet slik da jeg møtte ham i Sao Paulo:

”Herregud, Temer har solgt ut et av våre største oljefelt, en del av Pre-Sal, til Statoil fra Norge – til spottpris. Han solgte det for fire dollar per fat! Det har i dag en verdi på 30 dollar per fat, og i fjor var verdien over hundre. Det er bananpris. Temer selger arvesølvet vårt, dette er Brasils eiendom! Jeg håper staten din skjønner det, opphever kjøpet og leverer feltet tilbake. Dette er grotesk. Brasil er blitt bananrepublikk igjen.”

Slutt på 13 år med Lulas arbeiderparti

Etter at den valgte presidenten Dilma Rouseff fra det brasilianske arbeiderpartiet (PT) ble kastet ved en maktovertagelse som av mange omtales som et parlamentarisk statskupp, tiltrådte Michel Temer fra høyrepartiet PMDB som president 12. mai i år. Det markerte slutten på 13 år med arbeiderpartistyre i Brasil.

Hendelsene i Brasil det siste halvåret stiller spørsmålstegn ved det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Brasil

Reformer – men i feil retning

Den nye Temer-administrasjonen bestemte seg raskt for omfattende politiske reformer. Det første de gjorde var å legge ned ”Departementet for Menneskerettigheter, kvinners rettigheter og raselikhet” som det brasilianske arbeiderpartiet hadde opprettet for å bekjempe rasisme,  kvinneundertrykking og brudd på menneskerettighetene.

Temer argumenterte for at dette arbeidet kunne ivaretas av ”Justisdepartementet” ved nyutnevnte statsråd Alexandre de Moraes, en jurist anklaget for grove brudd mot menneskerettighetene og for samarbeid med organisert kriminalitet. I motsetning til Rouseffs foregående regjering består den nye Temer-regjeringen av kun hvite eldre menn, hvorav halvparten av ministrene har grove korrupsjonsanklager mot seg.

Omfattende kutt i velferdsprogram

For å rette opp i den brasilianske økonomien har Temer kommet med flere meget kontroversielle forslag; han vil innføre 12 timers arbeidsdag, arbeidsuker på 60 timer og store kutt innen sosial velferd, helse og utdanning. Det er allerede gjennomført store kutt i velferdsprogrammet Bolsa Família, som gir fattige familier økonomiske støtte mot at de sender barna sine på skolen.

Han vil innføre 12 timers arbeidsdag, arbeidsuker på 60 timer og store kutt innen sosial velferd, helse og utdanning

Tilsvarende kutt er gjort i bolig-støtteprogrammet Minha Casa Minha Vida, som gir personer med lav inntekt muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. Temer foreslår videre å kutte drastisk i de sosiale velferdsprogrammer som Lula initierte og som har brakt ca. 50 millioner brasilianere ut av fattigdom og inn i middelklassen det siste tiåret. Politikkforslaget som vekker sterkest reaksjoner er imidlertid lovforslaget ”PEC-55” som er et forslag om å endre den brasilianske grunnloven ved å sette et tak på offentlige utgifter innen sosiale programmer, helse og utdanning for de kommende 20 årene.

”Ikke protester! Jobb!”.

Disse endringene og endringsforslagene er bakgrunnen for at over en million brasilianere tok til gatene i Brasils største byer i september. Det folkelige, politiske engasjementet er slått hardt ned på av Brasils militærpoliti. Tusenvis av demonstranter har blitt offer for politivold og vilkårlige fengslinger. Militærpolitiet har infiltrert bevegelsene som leder an i demonstrasjonene og arrestert nøkkelpersoner der.

Hvor ville Norge stått i dag hvis en ikke-valgt statsminister hadde solgt ut nyoppdagede oljefelt i Nordsjøen på 70 tallet til 3 % av markedspris, og satt et tak på alle offentlige utgifter de neste 20 årene?

tb8986ff.jpg

Brasils president Michel Temer. Foto: NTB Scanpix

Det siste grepet Temer-administrasjonen har gjort for å få bukt med protestene er å kriminalisere politiske og sosiale bevegelser generelt, selve bærebjelken i et hvert demokratisk samfunn. Derfor så vi en markant nedgang i politiske protester i oktober og hittil i November. Temer er blitt kjent for sitt nye slagord til det brasilianske folket: ”Ikke protester! Jobb!”.

Tilbake til militærdiktaturet?

Hendelsene i Brasil det siste halvåret stiller spørsmålstegn ved det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Brasil. Istedenfor å snakke varmt om et ”samarbeid” som innebærer at norske selskaper kjøper opp brasilianske oljefelt til spottpris som del av et privatiseringsprogram uten folkelig legitimitet bør norske myndigheter lytte til de millioner av brasilianere som beskriver Temer-politikken som et skritt tilbake mot militærdiktaturet.

Hvor ville Norge stått i dag hvis en ikke-valgt statsminister hadde solgt ut nyoppdagede oljefelt i Nordsjøen på 70 tallet til 3 % av markedspris, og satt et tak på alle offentlige utgifter de neste 20 årene?

 

Annonse

Kjetil Klette Bøhler

SYNSPUNKT-forfatter Kjetil Klette Bøhler er postdoktor på NOVA, ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han er tilknyttet det NFR-finansierte prosjektet "The Politics of Music in a Changing Latin America: Cuba, Brazil and Haiti"

 
Annonse

Kjetil Klette Bøhler

SYNSPUNKT-forfatter Kjetil Klette Bøhler er postdoktor på NOVA, ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Han er tilknyttet det NFR-finansierte prosjektet "The Politics of Music in a Changing Latin America: Cuba, Brazil and Haiti"

 
Annonse