Ny optimisme blant norske ledere

I den ferske undersøkelsen Norstat har utført på vegne av FINN kommer det frem at over halvparten av norske næringslivsledere tror stillingsmarkedet vil utvikle seg i positiv retning det neste året. Det er også enda større optimisme å spore i enkeltnæringer, som innen bygg- og anlegg og overnatting- og servicenæringen.

Per oktober 2016 er det over 15.000 utlyste stillinger på FINN jobb. Det siste året har det vært en jevn vekst i antall jobber, en utvikling som mest sannslynlig vil fortsette, ifølge FINN.

Omveltninger

Men dagens arbeidsmarked forandrer seg hurtig. Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, forteller at han kun var sikker på tre ting før 2016: Brexit kom ikke til å skje, Donald Trump ville ikke bli valgt til president i USA og Leicester kom ikke til å ta seriegull i Premier League.

– Det viser bare hvor raskt ting kan endre seg, og hvor viktig det er å håndtere omveltninger på en god måte, sier han.

Likt en ung sjåfør som fester blikket rett fremfor bilen når trafikkbildet blir mer uoversiktlig, mener han det er fare for at norske politikere, arbeidsgivere og arbeidstakere gjør det samme når endringene i arbeidslivet tiltar i hastighet. Da er det én ting som bør vektlegges ekstra, sier han: Ledelse.

– Ledelse blir bare viktigere og viktigere. Å bygge ledere som klarer å håndtere overgangen: både midlertidige ansatte, og faste. Ledere som klarer å bygge endringsvilje i sine bedrifter vil lykkes, slår han fast.

Bolstad er overbevist om at HR er en sunn motvekt mot CFO-er, som han spøkefullt hevder har et litt mer kortsiktig Excel-perspektiv på livet. Likevel vil han ikke sette seg på bakbeina og utelukkende stritte imot et arbeidsmarked som i større grad benytter seg av midlertidig ansatte og prosjektbaserte arbeidsforhold.

– Egne ansatte er enda viktigere, men ledere må heve blikket og utvide perspektivet. Vi må ta utgangspunkt i der vi er, og se fremover. Vi kan ikke gjøre som Luddittene tidlig på 1800-tallet og ødelegge vevemaskiner fordi de tok jobber fra folk, sier han.

– Hjelper ikke med utlysning

Leder for Executive Search og lederutvelgelse i konsulentselskapet Assessit, Tove Gartland, deler ikke ubetinget optimismen som kommer frem blant næringslivslederne i FINNs jobbundersøkelse. Hun er ikke sikker på om det vil bli flere utlyste stillinger i 2017, i hvert fall ikke der det er mest behov for dem.

– Det er jeg ikke helt overbevist om. Det er mye dynamikk og bevegelser i markedet, og det kan hende flere roller blir utlyst. Men på de områdene hvor det er mest sug etter folk, hjelper det ikke med utlysning. Der må uansett kandidatene aktivt hentes inn til nye roller, sier hun.

Gartland er også skeptisk til om virksomhetene vil få tak i kompetansen de har behov for. De dyktige kandidatene som etterspørres er fortsatt mangelvare.

– Det tror jeg dessverre ikke. Vi ser at det allerede nå er krevende å finne nok dyktige og erfarne kandidater innen digitalisering og relevant forretningsutvikling. Kompetansen er relativt generisk, og alle sloss om de samme folkene. Det er ingen grunn til å tro at det markedet vil bli mettet med det første, utdyper hun.

Når kunstig intelligens og robotisering vil ta av, er det sannsynlig at kandidater med kompetanse på dette også kan velge og vrake, mener Gartland. Hun hevder det kommer til å bli både dyrt og krevende for virksomhetene å få tak i de folkene som virkelig behersker denne teknologien og de mulighetene den gir.

Det nye klasseskillet

Nettopp denne mangelvaren på spesialkompetanse på «nye» felt tas også opp i jobbindeksen til FINN.

«Stillinger som krever lavere kompetanse får stadig flere søkere. De stillingene som krever høy kompetanse for ofte ikke nok søkere,» skriver jobbanalytiker og produktdirektør i FINN jobb, Fredrik Schjold i rapporten.

Han mener at et arbeidsmarked som i stadig økende grad premierer spesialistene vil drive resten, og spesielt gruppen uten noen form for formell utdannelse, mot konkurranseutsatte og lavtlønnede yrker. Han viser til tilfeller der en butikkselgerjobb i Oslo har fått så mange som 400 søknader, mens arbeidsgivere på jakt etter fersk kompetanse i enkelte IKT-yrker i langt større grad må være proaktive for i det hele tatt å få søkere.

Denne utviklingen vil ifølge FINN føre til at spesialistene kommer til å rykke ytterligere fra i lønn. De advarer om at «en større klasse med lønnsmottakere med langt dårligere lønnsutvikling» er under utvikling.

– De som mister jobben opplever at etterspørselen etter deres erfaring ikke lenger er like høy. Disse arbeidstakerne skyves nedover i «yrkeshierarkiet». Slik tynnes det tradisjonelle mellomsjiktet i arbeidslivet gradvis ut, sier Schjold.

Pågående omstillingsprosess

Omstillingsfasen vi er inne i dag er heller ikke bare en fase, men heller en pågående utvikling.

– Den omstillingsfasen vil ikke ta slutt, og jeg tror at den vil akselerere. Det er bare å venne seg til det først som sist. Eksisterende roller vil forsvinne og nye vil kommer til, forklarer Gartland.

– Hva er det største usikkerhetsmomentet for arbeidsmarkedets utvikling i fremtiden?

– Den største usikkerheten er uansett utviklingen i verdensøkonomien. Og her har det jo kommet et par nye momenter inn på banen. Sist gang holdt oljen oss i full sving, men det vil nok ikke skje neste gang. Da tror jeg Norge vil slite vel så mye som andre land. Og det er en god del varsellamper som begynner å blinke litt, sier hun.

Ifølge Tove Gartland kan vi ikke snakke om bare ett arbeidsmarked. I stedet bør vi innse at det er mange arbeidsmarkeder som utvikler seg – på ulike måter. Og det kan være vanskelig for kandidatene å flytte på seg – i alle fall om man har vært hele karrieren i én og samme bransje.

– Det har vi særlig sett på olje og gass-kandidater som har forsøkt å komme seg over i bygg- og anleggsbransjen. Det har ikke vært lett. Det er ikke smart å gifte seg med en bransje i for ung alder, påpeker hun.

På generelt grunnlag tror hun vinnertrikset for både virksomheter og ansatte er å hente frem endringsgleden, med vekt på siste delen av ordet.

– Det holder ikke lenger med endringsvilje, og endringsevne. De som skal klare seg må faktisk like endring. Det er bare å begynne på trene på dette. Livslang læring og kompetanseutvikling burde vært mye høyere opp på agendaen, både politisk og hos den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Kanskje burde alle ha en slags tidskonto, for formalisert kompetanseutvikling, avslutter hun..