Regjeringskriser må forberedes

POLITISK ANALYSE: I helgen skal det jobbes i Stortinget. Finanspolitikere fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt seg selv en tidsfrist søndag kveld for å bli enige om statsbudsjettet for neste år. «Alle» vet at den tidsfristen kommer til å bli overskredet, at journalistene kommer til å få høre at det er krise i forhandlingene, at de parlamentariske lederne kommer til å bli koblet inn og at statsministeren vil sitte klar til å gå inn i de siste avgjørende forhandlingene. I år er det også en mulighet for at forhandlingene rett og slett blir stoppet allerede før helgen, for så å bli gjenopptatt når vi nærmer oss den avgjørende stortingsbehandlingen 5. desember.

Et spill

Mye av det som sies og gjøres i forbindelse med Stortingets budsjettforhandling nå er rent spill. Vi som rapporterer og analyserer politikken burde strengt tatt ikke ha sagt eller skrevet et ord. Vi kjenner kriseretorikken så alt for godt igjen fra forhandlingene i fjor og i forfjor, og i nesten alle år før det. Forhandlerne må øyensynlig true offentlig med at alt kan bryte sammen. Gjør de ikke det, mister de styrke inne i forhandlingsrommet. Dessuten er det viktig for forhandlerne at de får sendt meldinger ut til sine partikolleger om at alt var i ferd med å skjære seg. Statsråder, som i en sen nattetime får beskjed om å kutte noen ekstra millioner i den ene eller andre budsjettposten, må kunne fortelle sine omgivelser at alternativet var regjeringskrise. Tillitsvalgte som plutselig må forsvare en avgift de er imot, må overbevises om at det ikke fantes noen bedre løsninger.