Det krangles om Forsvaret, men hvor stor er egentlig uenigheten?

Foto
NTB Scanpix / AFP PHOTO / SAUL LOEB

Retorikk eller reell uenighet?

Publisert: 20. september 2016 kl 09.38
Oppdatert: 20. september 2016 kl 10.48

Striden om Forsvaret blusser stadig opp til nye høyder. Forsvarsminister Ine Marie Søreide mener regjeringens forslag til langtidsplan både vil styrke forsvaret av Norge og vårt forhold til NATO. Arbeiderpartiet og Anniken Huitfeldt vil se penger på bordet nå, mens Venstre, Krf og Senterpartiet stiller spørsmålet om Norge virkelig trenger alle de svindyre F35-flyene som er bestilt. 

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary, hevder i Dagens Næringsliv at de tre sistnevnte partiene utviser en farlig snilisme i sikkerhetspolitikken. «Det blir veldig farlig å være en småstat med en slik sikkerhetspolitikk», skriver hun i en kronikk i avisen.

På toppen av alt dette har forsvarsministeren nå anmeldt lekkasjer til PST, skriver Klassekampen. Det har hun gjort fordi hun anser lekkasjene som brudd på loven. Regjeringsnotater er fortrolige dokumenter for alle regjeringer og departementer, og det er en del av regjerings arbeidsform som det er viktig å opprettholde, sier hun til avisen.

Flyforbud

Mens det lekkes fortrolige dokumenter, og partene krangler om hva slags forsvar vi skal ha, er siste nytt at Norges to nyeste F35-fly har fått flyforbud på ubestemt tid, etter at det ble oppdaget feil på kjølerør i flyenes drivstofftanker. Nå forventer Norge at produsent Lockheed Martin finner ut av dette snarest mulig og utbedrer feilen.

Underfinansiering?

Hvem er egentlig på rett spor i denne saken? Er virkelig partene så uenige som det ser ut som?

Saken fortsetter under annonsen

Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet og regjeringen mer eller mindre er på linje i forsvarspolitikken. Derfor lukter det retorikk og posisjoneringsspill når Anniken Huitfeldt uttrykker bekymring for at forsvarsministeren planlegger å overlate regningen for den kommende langtidsplanen til Forsvaret til fremtidige regjeringer. Riktignok påpeker Huitfeldt at regjeringen i dag ligger under rammen de rødgrønne la opp til i forrige langtidsplan fra 2012. Det er også et faktum at Søreide og Høyre lovet enda større bevilgninger til Forsvaret enn de rødgrønnes forslag.

I langtidsplanen fra 2012 ble det foreslått at den samlede forsvarsrammen i 2016 skulle ligge på 43,5 milliarder kroner, noe som etter at vi har justert for inflasjon, tilsvaret 44,7 milliarder i dag. Regjeringens forslag i dag har en ramme på 42,5 milliarder. I tillegg har Staten innført en momsreform, som fører til at budsjettet føres rundt to milliarder lavere enn tidligere. Komplisert? Ja, men, tallene viser også at Aps utspill har mindre kraft – med alle fakta på bordet.

Styrkes Forsvaret?

Ifølge forsvarsministeren er langtidsplanen, som skal legge føringer for de neste fire årene og ha et perspektiv på 20 år investeringsmessig, en plan som gjor Norge bedre i stand til å håndtere trusler mot landet. Den skal også gjøre oss til en bedre alliert i NATO. 206 milliarder ble foreslått bevilget i 20 årsperioden. Pressen har tilgang på dokumentene, mens forsvarsministeren ikke ønsker å diskutere dem.

Da realiteten ble langt mer beskjedne bevilgninger (165 milliarder), slo Søreide fortsatt fast at denne bevilgningen ville føre til en historisk styrking av Forsvaret. Samtidig skal det effektiviseres og spares inn 40 milliarder kroner.

Før Søreide inntok regjeringskontoret sitt i 2013 brukte hun mye tid på å kritisere manglende åpenhet i Forsvarsdepartementet. Den samme kritikken har hun selv fått i bøtter og spann for sin egen håndtering av denne saken.

«Vi får ikke ut selv den enkleste, mest banale versjon av en situasjon i Forsvaret. Og kommer den, kan man regne med at den er skjønnmalt», sa hun til Klassekampen da hun hadde opposisjonsrollen. Konfrontert med denne kritikken, mener hun at hun og hennes kolleger har vært åpne om manglene i Forsvaret.

Saken fortsetter under annonsen

Hva skaper stabilitet?

Når vi ser på alle milliardene som er i spill, regjeringens oppdrag, Forsvarets betydning for samfunnet og hva de reelle uenighetene går ut på, er det sterkt å anbefale at alle involverte partier – som er enige om hva et Forsvar av landet innebærer – ikke fortsetter med å bruke ressurser på å krangle om knapper og glansbilder. Innsatsen bør legges inn i kvaliteten på arbeidet, ikke i små nyanseforskjeller. Det er de små forskjellene partiene kranger om: et par milliarder der, et par fly der. Noen samfunnsoppgaver er tjent med at man står sammen om å løse dem. Forsvaret er en slik samfunnsoppgave.