– Selv en moderat utgave kan få store negative konsekvenser

Børsene i Europa og Asia falt kraftig onsdag morgen. Hovedindeksen på Oslo Børs hadde sunket 1,3 prosent i 09.30-tiden. Terminprisene antyder store fall også på amerikanske børser. Dollaren har svekket seg markert mot euro og mot sveitsiske franc og yen, som anses som trygge valutaer. Både korte og lange amerikanske statsrenter har falt, og markedet har nå priset ned sannsynligheten for en renteheving fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) i desember fra 80 prosent til rundt 50 prosent. Oljeprisen faller også mot 45 dollar fatet.

De umiddelbare reaksjonene i finanssektoren er imidlertid ikke like store som da Storbritannia gikk for utemeldelse fra EU, og få timer etter de første meldingene om Trumps seier nærmer markedene seg normalen, om noe på nedsiden. I likhet med den umiddelbare Brexit-reaksjonen vet de store meglerhusene vet ikke hva de skal forvente i form av markedsreaksjoner fremover.

– Trumps valgseier innebærer økt usikkerhet om den økonomiske politikken fremover, skriver USA-økonom Knut Magnussen i DNB Markets i dagens morgenrapport. Det gjelder både innenriks og internasjonal handelspolitikk.

Kritiske partikolleger

I finanspolitikken har Trump foreslått en omfattende skattereform, med lavere satser, færre fradrag og en forenkling av skattesystemet. Han ønsker også å satse tungt på investeringer i infrastruktur.

– I utgangspunktet er dette et forslag han vil kunne få flertall for i Kongressen. Skattekuttene vil omfatte både husholdninger og selskaper, med de største kuttene (målt i USD) for de med høyest inntekt. Utfordringen er at forslaget, siden det ikke motsvares av utgiftskutt, vil medføre en betydelig økning av det føderale budsjettunderskuddet, og dermed en markert oppgang i den føderale gjelden i årene som kommer. Mange i det republikanske partiet vil trolig være kritiske til en økning av det allerede svært høye gjeldsnivået. Trumps forslag til utgiftskutt er relativt små, med unntak for Obamacare som han ønsker å avvikle, skriver Magnussen.

Handelskrig

I valgkampen gikk Trump ut med klare standpunkter på enkelte områder, som skatt og utenrikshandel, mens hans politikk på andre områder har vært heller vag. De norske meglerhusene DNB Markets og Handelsbanken Capital Markets skriver i sine respektive morgenrapporter at det er en viss frykt for at det skal bryte ut «handelskrig» mellom USA og andre land som følge av Trumps handelspolitikk. Spesielt knyttes det spenning til handelssamarbeidet med Kina.

– Trumps relativt ekstreme standpunkter kan tilsi at politikken vil bli noe moderert, enten gjennom hans økonomiske rådgivere eller gjennom behandlingen i Kongressen. Den økonomiske politikken må i all hovedsak godkjennes av begge kamre, skriver Magnussen.

Han mener Trumps handelspolitiske utspill gir «vesentlig større grunn til bekymring», og trekker frem to hovedårsaker til det:

– For det første fordi presidenten i dette spørsmålet har større frihetsgrader enn på andre politikkområder. Han kan for eksempel heve tollsatsene for en periode uten kongressens godkjenning.

– For det andre fordi utspillene han har kommet med er så vidt ekstreme at selv en moderat utgave kan få store negative konsekvenser. Trump vil tvinge Kina til forhandlingsbordet for å oppnå bedre betingelser for amerikanske selskaper. Han har truet med å sette tollsatsene opp til 35% og 45% på import fra henholdsvis Mexico og Kina. Han vil dessuten skrote NAFTA - en frihandelsavtale med Canada og Mexico som ble inngått i 1992 (på slutten av G.H.W. Bush sin presidentperiode). Konsekvensene av denne politikken kan meget vel bli økt proteksjonisme og i verste fall en handelskrig, skriver Magnussen i DNB.

Han høster støtte hos sin kollega Kari Due-Andersen i Handelsbanken Capital Markets.

– Trump vil altså rulle opp ermene, og med makt tvinge andre lang til innrømmelser for å fremme USAs interesser. Faren er selvfølgelig at dette ikke blir godt mottatt i andre land, og at klimaet for internasjonale forhandlinger om handel eller forsvar eller andre prosesser blir iskaldt. Hans politikk kan potensielt dra verden i mer proteksjonistisk retning, og noen frykter til og med at dette i verste fall kanf røe til en «handelskrig» mellom USA og andre land.