Fortsatt på flukt: En gruppe flyktninger på vei mot en grensepost mellom Makedonia og Serbia fredag formiddag.

UKEBLIKK: Vi er skremt nå

Regjeringens retorikk gir resultater. De som snakker mot den knallharde linja i asyl- og flyktningpolitikken taper. Frykt er et mektig politisk våpen.

Publisert Sist oppdatert

KOMMENTAR

Man skulle trodd at SV og Miljøpartiet de grønne ville tjene på å gå i mot de andre partienes forlik med regjeringen når det gjelder innstramminger i asylpolitikken.

Uansett hva man mener om saken som sådan, så fremstår det vanligvis som politisk smart å fronte en motstemme mot andres samstemmighet.

Og særlig SV fått økt synlighet, som det heter. Partiet er godt representert i debatten om asylpolitikken, og det eneste partiet som fremfører en tydelig og konsekvent motstemme. MDG har ikke like stort gjennomslag på dette saksfeltet.

Likevel fortsetter SV å falle på målingene. Den politiske gevinsten har foreløpig uteblitt.

Det er litt pussig. Det må være flere enn 4 prosent av befolkningen som mener at regjeringens og Sylvi Listhaugs asylpolitikk ikke er noe særlig å gå hånd i hånd for.

Det gjenstår å se hvordan Venstres totalavvisning av alle regjeringens 40 innstrammingsforslag denne uken slår ut på velgeroppslutningen. Men foreløpig har heller ikke KrF og Venstre tjent på å være skeptiske til enkelte av regjeringens forslag. På en fersk måling som NRK presenterte fredag, får SV kun 3 prosent oppslutning. Både Venstre og KrF har også tilbakegang, mens Frp og Høyre øker sin oppslutning. Frp med hele 1,7 prosent. En måling for TV2 tidligere i uka, viser samme tendens: Frp og Høyre holder stand, mens SV og sentrumspartiene sliter.

Regjeringens konkrete politiske resultater kan vanskelig ses på som hovedårsaken til at motstanderene av regjeringens asylpolitikk sliter. Strengt tatt så har resultatet av regjeringens politikk på området vært svært varierende. Prosjektet med å returnere 5000 asylsøkere til Russland over Storskog stanset opp nesten før det kom i gang. Og forslaget til endringer i utlendingsloven i etterkant av asylforliket på Stortinget har fått det glatte lag – ikke bare av politiske motstandere, men også fra flere faginstanser som ikke gjør politiske vurderinger når de uttaler seg.

Ok, asyltilstrømningen har stanset opp, men det kan vi først og fremst takke russere, svensker og andre europeere for. Det er tiltak i andre land som er hovedgrunnen til at færre kommer til Norge, ikke regjeringens politikk.

Det må være flere enn 4 prosent av befolkningen som mener at regjeringens og Sylvi Listhaugs asylpolitikk ikke er noe særlig å gå hånd i hånd for

Aristoteles hadde rett: Å vekke frykten i folk er det mest effektive retoriske grepet. Frykt er forbundet til tid, og derfor blir folk reddere for noe som er nær i tid, mente den gamle grekeren. Får du folk til å føle frykt, og hevder du skal bidra til å lindre denne frykten, har du vunnet dem. De tør ikke annet. Det vet politiske strateger godt.

Så de som mener Sylvi Listhaug er spinnvill når hun snakker om at velferdsstaten er truet eller om de ulike «utfordringene» og «problemene» et økende antall asylsøkere fører med seg, tar helt feil. Hun er tvert om politisk svært smart.

Listhaug vinner stort på å spille på frykten for at «landet vårt er i fare». Og resten av regjeringen lar henne holde på. De vet at det lønner seg. I hele Europa vinner den samme fryktretorikken fram.

Her er det ikke lenger pragmatiske og effektive løsninger som er det viktigste. Å snakke om moral og humanisme i disse dager, er språk for tapere.

Det handler om å opprettholde frykten, og ikke minst skape mistillit til alle som ikke er like redde. De står avkledd igjen på perrongen som sosialister, politisk korrekte, naive eller – gud forby – svenske.

Det synes jeg er litt skummelt.

Les mer

Godbiter og mye lest fra Dagens Perspektiv sist uke:

Powered by Labrador CMS