– Vi må unngå politisk styring av påtalemakten

Uavhengighet er et enkelt men svært viktig prinsipp som må ligge til grunn for påtalemyndighetens arbeid, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– Det er et prinsipp vi har hatt siden 1890, legger han til.

Årsaken til riksadvokatens engasjement er at debatten om hvordan norsk politi ledes har blusset opp igjen. I dag ledes norsk politi i to ulike «spor»: Alle straffesaker skal vurderes av en jurist eller statsadvokat, som i siste instans rapporterer til Riksadvokaten. Alle andre saker og spørsmål knyttes til politiets arbeid rapporterer til politimester og videre til Politidirektoratet og politidirektøren som sitter på toppen der.

Dette er en modell som gjør strafferettspleien i Norge uavhengig av både politisk og byråkratisk styring.

Advarer mot «tukling»

Riksadvokat Tor-Aksel Busch advarer sterkt mot å «tukle» med dette systemet. Særlig det tosporede system, er han svært opptatt av å ta vare på.

Dette systemet innebærer at Riksadvokaten har det overordnede ansvar for alle straffesaker. Og kommandolinjene går fra påtalejurist og videre til statsadvokat og med Riksadvokaten på toppen.

Alt annet arbeid politiet gjør, rapporteres i «politilinja», der politidirektøren sitter på toppen.

–Alternativet til det tosporede systemet er at politidirektøren blir øverste myndighet også for straffesakene, sier Tor-Aksel Busch. Han har ingenting imot politidirektør Odd Reidar Humlegård, men påpeker at det vil være et dårlig alternativ å la ham få «all makt». I så fall politiserer man straffesakene.

– Politidirektoratet er så absolutt politisk styrt, og direktøren er undergitt full instruksjonsrett av statsråden. POD-sjefen utnevnes av Justisdepartementet og sitter på åremål som ved periodens utløp blir forlenget eller avsluttet av politikerne, påpeker Busch.

– Vi kan ikke ha en politidirektør som i noen sammenhenger er under full politisk styring og i andre ikke skal være det.

– Et annet perspektiv er at makt korrumperer. Og vi snakker her om fordeling av makt. Riksadvokaten er ikke ansatt på åremål. Og jeg kan ikke instrueres av justisministeren ved behandlingen av enkeltsaker. Her er vi ved kjernen i det tosporede system, sier Busch.

Flere eksempler

Tor-Aksl Busch hevder det er bred politisk enighet blant alle partiene på Stortinget om at det er et viktig prinsipp i vårt demokrati at den enkelte straffesak ikke skal være underlagt politiske prioriteringer eller politisk innflytelse.

Riksadvokaten har mange eksempler på saker der det har vært avgjørende at påtalemakten ikke har stått under politisk press, og nevner saker der man har «vurdert etterforskning av en statsråd med eget selskap», «etterforsket politikere som har surret med reiseregninger» og Treholt-saken som eksempler. Alle var saker med politiske aspekter, men der påtalemyndigheten kunne jobbe uforstyrret uten forsøk på innblanding.

Ok, for de nysgjerrige:

I 1990 var det spørsmål om å iverksette etterforsking mot daværende statsminister Jan P. Syse i forbindelse med den såkalte Blaasenborg-saken. Syse hadde som hovedaksjonær og styreformann for et gårdselskap i Oslo ikke overholdt fristene for innsendelse av dokumenter til Brønnøysundregisteret. Riksadvokaten besluttet at det ikke var grunnlag for å iverksette etterforsking.

I april 1986 ble det kjent at daværende forbruks- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen hadde forsøkt å endre på beløpene på drosjeregninger, og hun gikk av som statsråd 18. april. Saken ble etterforsket, og Gjertsen ble dømt til betinget fengsel.

Et mer nærliggende eksempel er saken mot 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik. Statsadvokaten la ned påstand om at Behring Breivik måtte anses som utilregnelig.

– Jeg ringte daværende justisminister Grete Faremo dagen før og orienterte om vår konklusjon, forteller Busch. Han sier det er uvanlig, men mente det var riktig i den svært spesielle situasjonen. Statsråden kunne uansett ikke fortelle dette videre til andre, men fikk klarsignal av Busch om at hun kunne orientere statsministeren.

– Faremo tok opplysningen til orientering og opptrådte meget profesjonelt. Jeg er nokså sikker på at både hun og de fleste andre norske politikere helst hadde sett at vi hadde kommet til en annen konklusjon. Men det var ikke snakk om noe forsøk på press eller anmodning om revurdering, forteller Busch.

– Men dommerne ville det annerledes. Han ble ansett som tilregnelig. Dere anket ikke?

– Nei, det valgte vi ikke å gjøre. Men også den konklusjonen var basert på våre vurderinger, uten at noen forsøkte å presse oss verken den ene eller andre veien.

– Politikerne blander seg jo ofte inn i politiets arbeid? For ikke lenge siden forlangte to stortingspolitikere at justisministeren skulle redegjøre i Stortinget om saken der en polititjenestemann i Østfold kjørte med sommerdekk på vinterføre?

– Slike uttalelser anser jeg som en del av ytringsfriheten. Det gir seg ikke utslag i noen form for henvendelser til oss. Jeg opplever at norske politikere har stor respekt for vårt tosporede system og for påtalemyndighetens uavhengighet, og at de viser dette i praksis, sier Tor-Aksel Busch.

Og dersom man åpner for å endre selve systemet som er en forutsetning for denne uavhengigheten, kommer man raskt på ville veier, mener han.

Mer juss-styrt i Sverige

– Men hva med spørsmålet om den integrerte modellen, der enkelte mener at juristene, og du, styrer for mye? Man må strengt tatt ikke endre det todelte sporet for å gjøre noe med det?

– Den integrerte modellen er et spørsmål om organisering av påtalemyndigheten. Jeg tror et skille er en dårlig ide, sier riksadvokaten. Han peker på Sverige, som gjerne blir brukt som eksempel. I Sverige har de ikke integrert etterforskning, men det er Riksadvokaten, eller Riksåklagaren, som fortsatt styrer straffesakene. I Sverige er ikke påtalemyndigheten, eller åklagarne, en del av politiet, men de leder likevel etterforskingen.

– Straffesakene blir styrt i like sterk grad fra åklagarne i Sverige. Ja, jeg tør påstå at styringen i blant er enda sterkere der. Tilsvarende vil det bli i Norge ved en organisatorisk endring i både styring av enkeltsaker og generelle prioriteringer.

Les mer om politiledelse:

• Sigve Bolstad: «Ansvar og styring uten ressurser»

• Juristforbundet: – Blåser liv i gammel profesjonskamp

• Curt A, Lier: Politiets Fellesfobund på ville veier

• Politimodell under press: Flere vil skille politi og påtale

• Sigve Bolstad: – På tide å ta makta fra juristene

• Hadjia Tajik: «If it ain't broken, don't fix it»

• Magne Lerø: Prioritering i politiet

Ingen fabrikkproduksjon

Ifølge Tor-Aksel Busch blir debatten i dag for mye preget av «moderne lederteorier», der målet er én tydelig leder og et mest mulig «enhetlig system».

– Men vi må huske på at dette ikke dreier seg om noen fabrikkproduksjon. Her snakker vi om i siste instans å bruke makt overfor egne borgere. Da blir uavhengigheten svært viktig for tilliten til systemet, sier Busch.

– Jeg skulle ønske at man i alle fall aksepterte dette som prinsipp før man kaster seg inn i debatten om organisering av politiet og påtalemyndighet, sier riksadvokaten.

Står opp for «detektivene»

Busch forteller at ved påtalemyndighetene i resten av Europa, så er den store diskusjon viktigheten av uavhengighet i enkeltsaker, og det norske systemet får oppmerksomhet.

– Det er kun med denne uavhengigheten vi kan ha et strafferettssystem som er basert på lovens bokstav og fritt for politisk press, mener han.

– Jeg er tilhenger av den integrerte modellen vi har i Norge. Det gir best mulige forutsetninger for å hente fram det beste i en etterforskning, mener riksadvokaten. – Både når det gjelder målrettet innsats, framdrift og rettssikkerhet.

– Jeg blir litt oppgitt nå man på ny begynner å snakke om et skille. Ja, vel. Men et skille til hva…?

– Kritikerne av dette integrerte systemet mener juristene får for mye makt, og at det vil være en fordel med mer mangfold i ledelsen i norsk politi?

– Er det noen som har snakket mye om viktigheten av politifaglig etterforskingsledelse de siste årene, om «detektiven», så er det jeg. Det er jeg helt sikker på, kontrer Busch.

Når det oppstår virkelig store og krevende saker internasjonalt, så vil myndighetene i mange land lage ad hoc-organisasjoner som organiseres omtrent som den norske modellen, med integrert etterforskning der både jurister og politifolk deltar, forteller Busch.

Ikke politisk mulla-press

Foto

FRI IGJEN: Mulla Krekar og hans advokat Brynjar Meling. (Foto: NTB-scanpix).

Tirsdag kom nyheten om at Mulla Krekar ikke kan utleveres til en rettssak i Italia like vel. Kreakar-saken har versert i både politi og politikk i Norge i en årrekke. Men riksadvokat To-Aksel Busch er like krystallklar med hensyn til uavhengigheten sin når det gjelder Krekar-saken, som alle andre saker.

– Nei! er svaret på spørsmål om riksadvokatembetet må ha opplevd politisk press i Kreakar-saken.

– Når fikk Riksadvokaten vite at italienerne hadde trukket utleveringsbegjæringen?

– Vi fikk bekreftet at den ville bli trukket i en melding fra den norske ambassaden i Roma onsdag 30. november rundt klokken 12 og beordret umiddelbart løslatelse, sier Tor-Aksel Busch.

Ifølge Riksadvokatens kontor er det ikke opplyst hvorfor kjennelsen ble opphevet eller hvorfor utleveringsbegjæringen ikke har blitt trukket tilbake tidligere.

«Formell tilbaketrekking av utleveringsbegjæringen innebærer at utleveringssaken mot mulla Krekar avsluttes fra norsk påtalemyndighets side», skrev Riksadvokaten i en pressemelding onsdag. Riksadvokaten opplyser at det ikke på noe tidligere tidspunkt er gitt signal fra italienske myndigheter om at utleveringsbegjæringen ville bli trukket tilbake.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) tar ifølge NTB Italias beslutning om å trekke begjæringen om utlevering av mulla Krekar til etterretning.

Krekar ble pågrepet 12. november 2015 i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevder Krekar leder et terrornettverk kalt Rawti Shax, og krevde ham utlevert. Nå har altså italienerne snudd, og Krekar forblir i Norge.

Riksadvokaten mener det beste av det norske systemet er bra, og har mange fordeler. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli bedre.

– Man må jobbe for høyere kompetanse og bedre kunnskap på alle nivåer i politiet. Juristene bør aktivt ta del i ulike kurs og etterutdanning i regi av Politihøgskolen, og etterforskingspersonell bør ha gode og relevante kunnskaper innenfor strafferett og straffeprosess. I tillegg bør vi trene mer.

Tor-Aksel Busch er opptatt av å ikke gro fast i gamle tenkemåter.

– Jeg har vært en del av dette systemet i over 40 år nå. Det er viktig å ikke være en tradisjonstenker, sier han, og legger til:

– Men jeg er ikke villig til å legge uavhengigheten til påtalemyndigheten i potten. Vi kan ikke sette dette i spill. Det vil være et demokratisk tilbakeskritt, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

– I 126 år har vi hatt systemet med integrert påtalemyndighet i politiet. Det må gjerne evalueres og vurderes. Men uansett er det feil tidspunkt å endre organiseringen nå. Norsk politi har nok å stå i med om dagen.