Annonse

tbf1c4d9.jpg

Greenpeace aktivister protesterer mot at Donald Trump trekker USA ut av Paris-avtalen.  Foto: NTB-scanpix.

Forskningssjefen​Bruk forskning. It's awesome. You'll love it.

Administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, bidrar fast med Synspunkt. Les alle hans innlegg her.

SYNSPUNKT: I en av sine beryktede twitter-meldinger skriver Trump at den globale oppvarmingen er oppfunnet av kineserne for å skade amerikansk næringsliv. I den grad han begrunner uttalelsene og beslutningene sine, griper han ofte til rykter, moderne myter eller til det vi etter hvert er blitt vant til å kalle alternative fakta.

Det er et demokratisk problem og en demokratisk utfordring når vi velger ledere som baserer politikken sin på myter og alternative fakta. Løsningen kan være at vi alle må bli flinkere til å undersøke påstandene vi blir servert.

En norsk undersøkelse som nylig ble publisert i The Lancet, viser hvor effektiv bare en liten innføring i kritisk tenkning kan være.

Ti tusen skolebarn fra 120 skoler i Uganda ble delt inn i to grupper. Den ene gruppen fikk vanlig undervisning. Barna i den andre gruppen fikk i tillegg et kurs i kritisk tenkning om helse og behandlingsmetoder og forskningsmetode for å vurdere om et tiltak er virksomt. De lærte blant annet at medisiner kan ha bivirkninger og at du ikke kan stole på enkeltpersoners erfaringer med en behandling eller på lokale myter som at kuruker hjelper mot brannsår.

Etter kurset skåret barna som hadde fått kurset langt bedre på en prøve som målte deres evne til å vurdere behandlingsmetoder og avsløre uvitenskapelige påstander om helse og behandling.

Det overrasker kanskje ikke så mange at barn i ett av verdens fattigste land har mye å lære av en liten innføring i kritisk tenkning. Etter omfanget av falske nyheter i den amerikanske valgkampen er det vel mange som mener amerikanske skolelever og amerikanere generelt også trenger en kraftigere dose kritisk tenkning i sitt pensum.

Men vi skal ikke være for høye i hatten her i landet heller. Andy Oxman ved Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet var med på å gjennomføre undersøkelsen i Uganda. Han uttalte nylig til Forskning.no at behovet for mer kritisk tenkning er vel så stort i Norge. Det undervises ikke i kritisk tenkning her, sa han og henviste til en undersøkelse som viste at bare hver tredje elev i tiende klasse klarte å gjengi en påstand om helse i en nyhetsartikkel og å avgjøre om den var pålitelig.

I en stadig mer kompleks verden holder det ikke å la seg lede av sunn fornuft og politiske ideologier alene

Da Ludvigsen-utvalget skulle gi råd om kompetansen norske skoleelever kom til å trenge mer av i framtiden, kom de til at nettopp kritisk tenkning ville bli stadig viktigere i en verden der vi oversvømmes av informasjon.

Et bevisst, spørrende og kritisk forhold til faktaene vi får servert vil gjøre oss til mer bevisste forbrukere, bedre forretningsmenn og -kvinner, og det vil sette oss bedre i stand til å velge de politikerne vi trenger.

I Norge har vi foreløpig vært heldige, eller flinke, i så måte. Men i en stadig mer kompleks verden holder det ikke å la seg lede av sunn fornuft og politiske ideologier alene. Lederne våre trenger stadig ny kunnskap. Det bør derfor etableres bedre, mer systematiske ordninger for å gi politikerne og forvaltningen kunnskap om forskningsfronten på ulike områder, og innsikt i hva forskere er enige om og hvor usikkerheten er størst og hva totalbildet av forskning viser for viktige spørsmål.

Storbritannia, New Zealand og EU har hatt hell med bruken av vitenskapsrådsordninger. Organiseringen varierer, men alle legger til rette for at demokratiske ledere og forvaltning skal ha tilgang til den siste, mest oppdatere kunnskap på viktige kunnskapsområder.

Vi investerer mye i forskning. Den må brukes mer aktivt, men det betyr selvsagt ikke at forskning skal styre politikken. Politikk er mer enn kunnskap. Bare fordi noe er teknisk mulig, eller lønnsomt, betyr det ikke at det skal gjennomføres. Som vitenskapsråden på New Zealand, Peter Gluckman, sier: politiske beslutninger skal ikke være «science based», men de bør være «science informed».

I en stadig mer komplisert verden vil det være avgjørende at vi lærer barna våre å bli kritiske tenkere og legger til rette for at politikerne våre stadig kan få tilgang til den mest oppdaterte, awesome forskningen. Kanskje vi da kan være med å gjøre verden «great again».

Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Har du meninger som ledere og andre fremtredende deltakere i arbeids- og samfunnsliv bør høre? Send ditt Synspunkt til Dagens Perspektiv.

Les alle synspunkt her.

(Illustrasjon: Flaticon/CC3.0 BY)


John-Arne Røttingen


 
  • Født 27. mars 1969, Bø i Telemark
  • Sønn av tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Telemark, Nils Røttingen

  • Mastergrad (1996) og doktorgrad (1999) i medisin fra Universitetet i Oslo, og mastergrader fra Oxford University og Harvard University

  • Forsker og professor ved UiO og Harvard

  • Forsket på utbredelse og utvikling av legemidler for utviklingsland, helsepolitikk og helsesystemer. Ledet i 2015 et prosjekt for utvikling av en Ebola-vaksine

  • Har ledet forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, i blant annet Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og Verdens helseorganisasjon (WHO)

  • Er fra 1. mars 2017 administrerende direktør for Norges Forskningsråd.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Har du meninger som ledere og andre fremtredende deltakere i arbeids- og samfunnsliv bør høre? Send ditt Synspunkt til Dagens Perspektiv.

Les alle synspunkt her.

(Illustrasjon: Flaticon/CC3.0 BY)


John-Arne Røttingen


 
  • Født 27. mars 1969, Bø i Telemark
  • Sønn av tidligere høgskoledirektør ved Høgskolen i Telemark, Nils Røttingen

  • Mastergrad (1996) og doktorgrad (1999) i medisin fra Universitetet i Oslo, og mastergrader fra Oxford University og Harvard University

  • Forsker og professor ved UiO og Harvard

  • Forsket på utbredelse og utvikling av legemidler for utviklingsland, helsepolitikk og helsesystemer. Ledet i 2015 et prosjekt for utvikling av en Ebola-vaksine

  • Har ledet forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt, i blant annet Nasjonalt folkehelseinstitutt, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og Verdens helseorganisasjon (WHO)

  • Er fra 1. mars 2017 administrerende direktør for Norges Forskningsråd.


Annonse