Stortingsvalget 2017
Dette irriterer meg i valgkampen
Det er en uke igjen, og spenningen stiger. Men det samme gjør irritasjonsnivået. Vi har alle vårt. Dette irriterer meg mest ved valgkampen så langt.
KOMMENTAR.
Meningsmålinger: Valgkampen handler aller mest om den siste meningsmålingen, som aldri er mer enn et tastetrykk unna.
Men bruken av meningsmålinger er som fråtsing i favorittsnopet ditt. Litt er snadder. Alt for mye blir overkill. Alle de store mediene har hyppige egne målinger. De skriver om sine egne målinger og intervjuer sine egne kommentatorer om de samme målingene. Så intervjues forskere på universitetet om deres egne kommentatorers analyse av deres egne målinger. Dagen etter gjør de den samme øvelsen om en konkurrents måling. Og sånn går nu dagan…
Verdidebatten: Det startet med brunost og vafler, og har endt opp i olje, etter stadige turer innom hijab. Karl Eirik Schjøtt Pedersen skriver i Dagsavisen at det verken er K-en i KRLE-faget, brunost eller felles dusj, som er de norskeste verdiene – men naturressursene. Og da særlig olje. Ja, da. Han starter med tørrfisk på 1300-tallet, men alle som gadd å lese kommentaren hans, skjønte at det ville ende opp i oljesøl.
At den gamle Ap-kjempen er direktør for Norsk olje og gass, har selvsagt ikke noe med saken å gjøre. Vi venter spent på at Rema-Reitan skal beskrive Æ-appen som en norsk verdi.
Ulvedebatten. Ulvedebatten er den ultimate by mot land-saken – og lite gjør seg bedre på TV enn en karikert byjente med MdG-button og kaffe-latte mot en hardbarka Trysil-Knut-kar med rutete skjorte og Fellesskjøpet-cap.
Jeg er enig med Senterpartiet. Det er alt for mye ulv – på TV og radio. Ulv gjør seg best i skogen.
Framsnakking: Vi må snakke fram lærerne. Vi må framsnakke distriktene. Og vi må for all del framsnakke gründerne. «Framsnakking» er begrepet politikerne tar i bruk når det handler om noe de er for, men som de ikke har råd til.
Jeg er enig med Senterpartiet. Det er alt for mye ulv – på TV og radio
Rikinger som lider. At så mange av Norges rikeste klarer det kunststykket å fremstå som offer hver gang man diskuterer skatt i en norsk valgkamp, er både uforståelig og faktisk ganske godt gjort. De, av alle, burde vel ha råd til å kjøpe gode PR-råd? Det blir som synkronsvømming i OL. Du tenker ikke så mye på det i hverdagen, men hvert fjerde år så er de der – rare, selvopptatte og ufrivillig morsomme.
Utenriksdebatten. Valgkampens ordskifte om utenrikspolitikk blir alt for komplisert og detaljert…
Ha, ha, kødda! Bortsett fra en viss harry-tur til Rinkeby i Sverige, har vel ikke utenrikspolitikk vært tema i det hele tatt? Noe sted?
Flyktningkrisen er innenrikspolitikk i verdens rikeste og mest navlebeskuende land.
De nederst ved bordet: En annen fraværende debatt, som kanskje viser hvor ego-rike vi er blitt her til lands, handler om «de nederst ved bordet» – de som Arbeiderpartiet i sin tid satt sin ære å «stå opp for». Jo da, det snakkes om både helse og eldre, men da handler det helst om sykehusorganisering og antall sykehjem. Høyre er et av få partier som har forsøkt å dreie debatten inn på konkrete saker, som rusomsorg og psykiatri. Men det blir puslete og fort «uinteressant» i det store bildet. Det er synd. Det er faktisk mange mennesker rundt om i norske kommuner som lever i en slags minimumstilstand. De blir passet på, de får mat, rene klær og de har et sted å sove. Men de fine ordene om at alle skal ha rett til et verdig liv med egen vilje, mulighet til å bidra og en meningsfylt fritid, blir ikke oppfylt over alt, for å si det forsiktig. Vi burde hatt råd til å vie også disse gruppene oppmerksomhet.
Flyktningkrisen er innenrikspolitikk i verdens rikeste og mest navlebeskuende land
Perspektivet som forsvant. I februar kom den berømte Perspektivmeldingen. Den forteller at andelen som jobber her i landet vil bli mindre de kommende årene. Konsekvensen er at staten må bli mer gjerrig og at vi må snakke om hvordan vi skal prioritere når ressursene blir knappere. Men det er ikke mange gjerrige politikere å se nå om dagen. De er nok tilbake på jobb 12. september.
Næringspolitikk: «Omstilling». «Vi må heie på de unge gründerne».
Sånn, da har vi noenlunde oppsummert debatten om næringspolitikk i denne valgkampen.
Litt pussig, egentlig. For i næringspolitikken kan man faktisk se tydelige forskjeller på Høyre og Arbeiderpartiet.
Og selv om både hijab, KRL, ulv og meningsmålinger sikkert er veldig viktig – så er det vel ikke det vi skal leve av «etter oljen»?
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
