ine eriksen søreide

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Eriksen ­Søreides trøble-vår

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide er frem til nå blitt sett på som en av regjeringens beste statsråder – i tillegg får hun masse skryt internt i Forsvaret. På valgnatten kan mye se annerledes ut. Mister de blå-blå makten, vil hennes saker bli pekt ut som viktige årsaker til nederlaget.

Publisert Sist oppdatert

De siste årene har forsvarsdepartementet vært en av vinnerne i regjeringens budsjettdragkamper. Regjeringen har i tillegg fått tilslutning til en langtidsplan for Forsvaret som virker mer realistisk enn tidligere planer. Bevilgningene skal trappes opp med 165 milliarder kroner i en 20-års periode.

Om opptrappingen er stor nok, og om det bedrives talltriksing, er det som alltid strid om både internt i Forsvaret og blant partiene på Forsvaret. Denne våren har praktisk talt alle partilandsmøtene vedtatt at Norge bør følge opp NATO-målet om å nå to prosent av BNP innen 2025, og det innebærer at det i neste stortingsperiode i teorien kommer til å være flertall for å øke forsvarsbevilgningene enda mer enn det denne regjeringen har gjort.

Økt forsvarsvilje

Det er den internasjonale situasjonen som driver frem økt forsvarsvilje i alle partier, men forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har vist gode evner til å omgjøre internasjonale signaler til et nasjonalt press for et sterkere forsvar. Det får hun også mye ros for både utenfor og innenfor Forsvaret.

Enda mer ros får hun i det politiske systemet. Hun tippes som en mulig utenriksminister, dersom regjeringen får gjenvalg og hun er alltid med i spekulasjonene om hvem som en gang skal overta etter Erna Solberg som Høyre-leder og statsministerkandidat. Også i opposisjonspartiene står hun sterkt – noe som viste seg aller tydeligst i Stortingets behandling av den såkalte Nigeria-båt saken. Da var det Forsvarssjefen og ikke Forsvarsministeren som fikk kritikk for at Forsvaret hadde solgt utrangerte marinefartøyer til paramilitære i Vest-Afrika. Flertallet i Stortingets kontrollkomité fravek i praksis prinsippet om at en statsråd skal holdes ansvarlig for alt galt som skjer i egen sektor. Eriksen Søreide fikk tvert imot ros for at hun hadde forsøkt å rydde opp i en sak der en rekke av gjenstridige forsvarsledere gjorde sitt beste for å tilsløre.

Kontrollkomitéen kommer ikke til å være så forståelsesfull mot henne denne våren. Sannsynligheten er stor for at hun kan bli møtt med et mistillitsforslag på grunn av sin håndtering av Riksrevisjonens rapport om utilfredsstillende sikring av bygninger og installasjoner. Rapporten kom i høst og inneholdt sterkt kritikk av regjeringen på tre punkter: Viktigst var det at planene for å forsvare samfunnsviktige installasjoner mot trusler og terror ikke var blitt fulgt opp på alle punkter, men det ble også rettet kraftig kritikk mot Politidirektoratet som rett og slett feilrapporterte om den dårlige tilstanden og mot Forsvaret og Politiet som ikke samarbeidet godt nok.

Alvorlig

Kritikken er i seg selv alvorlig for en regjering og en statsminister som før valget i 2013 lovte velgerne at den skulle ta kontroll over det beredskapsarbeidet som hadde vært alt for dårlig under de rødgrønne. Det mest alvorlige for regjeringen er likevel kommet i løpet av de siste ukene, og dreier seg om hemmelighold. Riksrevisjonens rapport er nemlig hemmeligstemplet, men det ble laget et sammendrag som var ment for offentligheten og som kunne danne grunnlag for Stortingets åpne diskusjon om kritikken. Dette sammendraget insisterte Forsvarsdepartementet på å hemmeligstemple, noe både Riksrevisjonen og opposisjonen på Stortinget var sterkt kritiske til. De mente, og mener, at Ine Eriksen Søreide brukte hemmeligstemplet for å dekke over kritikk mot seg selv.

Både statsministeren og Stortingets presidentskapet har vært involvert i striden om hemmelighold, men det har ikke ført til at noen posisjoner er blitt flyttet. Eriksen Søreide har insistert på at hun ikke kan offentliggjøre en rapport som hennes eksperter mener bør være hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet. Det er bare ekspertene som har det hele bildet og vet hvordan en tilsynelatende uvesentlig opplysning kan være verdifull for en fiende som driver systematisk etterretningsarbeid mot oss.

Blir det mange frafalne Høyre-velgere på valg­dagen, kommer en god del av dem til å peke på Eriksen Søreide

Forsvarsministerens prinsipielle forsvar for at de som er eksperter på hemmelighold aldri skal kunne bli overkjørt av politikere, har lenge vært ganske imponerende, men mye endret seg da Dagens Næringsliv offentliggjorde det hemmelige sammendraget. Det var vanskelig å forstå hvordan det kunne være opplysninger der som kunne kompromittere noe som helst. Ekstra vanskelig ble det da avisen også trykket et alternativt sammendrag. Dette dokumentet var utarbeidet i Forsvarsdepartementet som et slags kompromiss-forslag – der var det etter sigende tatt ut opplysninger som burde være hemmelige, men det mest slåene for alle på utsiden var at kritikken også var sminket. Opposisjonspolitikerne oppfatter at Eriksen Søreides undersåtter har brukt sikkerhetsloven for å forsøke å tvinge Riksrevisjonen til å dempe den offentlige kritikken av dem selv.

Klønete

Når statsråden samtidig har gjort noen klønete forsøk på å si at det «bare» var en saksbehandler i departementet som skrev rapportutkastet, har hun gjort det ekstremt vanskelig for seg selv. Om hun snakker sant, viser hun en usedvanlig arroganse ved at hun ikke har engasjert seg i en sak som hun visste at Stortinget var meget opptatt av. Dersom hun ikke snakker sant, og faktisk har engasjert seg i å lage en alternativ rapport, har hun forsøkt å føre Stortinget bak lyset og skyve fra seg konstitusjonelt ansvar. Uansett står hun svakt.

Så kan det hende at saken om såkalt objektsikring blir for komplisert å følge for den vanlige velger. Selv et mistillitsforslag i Stortinget kan gå publikum hus forbi, om det bygger på et komplisert saksforhold.

Men det gjør ikke striden om Hærens og HVs plass i fremtidens forsvar. Spørsmålet om struktur og finansiering av landforsvaret er i ferd med å seile opp som en stor valgkampsak i alle de delene av landet der man er opptatt av forsvar. Og det gjelder flere steder enn i Nord-Norge. Unge og gamle HV-soldater er det over alt.

I den striden har Eriksen Søreide fått rollen som den som har lagt ned Sjøheimevernet og vil legge ned resten av HV. Blir det mange frafalne Høyre-velgere på valgdagen, kommer en god del av dem til å peke på Eriksen Søreide. De oppfatter at det er hun som står i spissen for dem som vil bygge ned det Forsvaret de tror på.

Aslak Bonde


ANALYSE-forfatter Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker. Han er utdannet cand.philol., og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år.

Powered by Labrador CMS