konkurranse

Gamle konkurranseklausuler kan fortsatt være gyldige

Siden det ikke stilles innholdsmessige krav til avtalene om konkurranseklausuler, vil avtaler inngått før 1. januar 2016 fremdeles kunne påberopes innenfor lovens rammer.

Publisert Sist oppdatert

SYNSPUNKT Arbeidsmiljølovens nye bestemmelser om konkurransebegrensede avtaler, herunder konkurranseklausuler, trådte i kraft 1. januar 2016. For avtaler inngått før dette tidspunktet, trådte bestemmelsene først i kraft 1. januar 2017.

Arbeidsgivere ble dermed gitt mulighet til å tilpasse eksisterende avtaler til det nye og strengere regelverket. Nå oppstår spørsmålet om i hvilken grad avtaler inngått før 1. januar 2016 fremdeles kan gjøres gjeldende.

Hensynene bak reglene om konkurranseklausuler

De nye bestemmelsene om konkurransebegrensede avtaler er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 14 A. Den følgende fremstillingen begrenses til konkurranseklausuler, regulert i lovens §§ 14 A-1 til 14 A-3.

Med en konkurranseklausul menes en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakerens adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeidsgiver, eller å starte, drive eller delta i annen virksomhet etter arbeidsforholdets opphør.

Konkurranseklausuler er ment å beskytte arbeidsgivers konkurranseevne, ved å forhindre at tidligere arbeidstakere gjør bruk av verdifull og fortrolig informasjon om arbeidsgivers virksomhet i konkurrerende foretak.

Innstrammingene er begrunnet med hensynene til arbeidstaker og mobilitet i arbeidsmarkedet. Fra lovgiverhold er det et ønske om at bruken av konkurranseklausuler skal begrenses til tilfeller der arbeidsgiver har et reelt behov for beskyttelse.

Vilkårene etter gjeldende rett

En konkurranseklausul må inngås skriftlig for å være gyldig. Kun dette vilkåret knytter seg til inngåelsestidspunktet. De øvrige vilkårene knytter seg til tiden etter at arbeidsgiver har gjort gjeldende konkurranseklausulen.

En konkurranseklausul kan kun gjøres gjeldende så langt det er nødvendig for å ivareta arbeidsgivers særlige behov for vern mot konkurranse. Behovet må foreligge på tidspunktet klausulen påberopes. Klausulen kan ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende lenger enn ett år fra arbeidsforholdets opphør.

Videre plikter arbeidsgiver innen fire uker fra påberopelse av konkurranseklausulen å gi arbeidstakeren en skriftlig «redegjørelse». I redegjørelsen skal det særlige behovet for vern begrunnes, og det skal fremgå i hvilken grad konkurranseklausulen gjøres gjeldende.

Dersom en konkurranseklausul gjøres gjeldende, skal arbeidstakeren kompenseres. Kompensasjonen skal i utgangspunktet tilsvare 100 prosent av arbeidstakerens arbeidsvederlag og dekke hele perioden konkurranseklausulen løper.

Med en konkurranseklausul menes en avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som begrenser arbeidstakerens adgang til å tiltre stilling hos en annen arbeids­giver

Betydningen av innstrammingene

Foruten vilkåret om at konkurranseklausulen skal inngås skriftlig, knytter lovens vilkår seg til tidspunktet en konkurranseklausul gjøres gjeldende. Vilkårene stiller ikke krav til avtalens innhold, men til kompensasjon og fremgangsmåte ved påberopelse av klausulen.

Siden det ikke stilles innholdsmessige krav til avtalene om konkurranseklausuler, vil avtaler inngått før 1. januar 2016 fremdeles gyldig kunne påberopes. Forutsetningen er at avtalene kun gjøres gjeldende innenfor lovens rammer. Det innebærer at arbeidsgiver ikke kan gi en konkurranseklausul virkning lenger enn ett år fra arbeidsforholdets opphør, at arbeidstaker skal gis kompensasjonen i henhold til loven og at lovens fremgangsmåte for påberopelse av konkurranseklausuler følges. Dette gjelder uavhengig av hva som er avtalt i klausulen.

Selv om gamle konkurranseklausuler vil kunne påberopes innenfor lovens rammer, vil vi anbefale at lovstridige avtaler revideres slik at innholdet er i samsvar med gjeldende rett.

For det første gir loven partene en viss adgang til å avtale begrensninger vedrørende definisjonen av konkurransevirksomhet og kravet på kompensasjon. For det andre er det en egenverdi i at avtaler har et reelt innhold og at det er forutsigbarhet om innholdet.

Ole André Oftebro er partner i Advokatfirma Ræder DA.

Ole André Oftebro

Leder Ræders faggruppe for arbeidsrett.


Powered by Labrador CMS