De fleste av oss fikk mindre å rutte med i 2016

Gjennomsnittlig lønnsvekst falt fra 2,8 prosent i 2015 til 1,7 prosent i fjor, viser den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU). Prisveksten økte fra 2,1 prosent til 3,6 prosent i samme periode.

Samlet bidro dette til at den gjennomsnittlige reallønna etter skatt for alle grupper falt med 1,2 prosent i 2016.

– For de fleste var reallønnsveksten negativ etter skatt, sa leder for TBU, Ådne Cappelen da rapporten ble presentert mandag formiddag.

– Den nominelle lønnsveksten er lav, historisk sett, og tatt i betraktning en overraskende høy prisvekst, ble det en betydelig reallønnsnedgang for mange, fortsatte han.

Kun lønn i 2017

Den foreløpige rapporten danner grunnlaget for vårens lønnsforhandlinger. Årets lønnsoppgjør er et såkalt «mellomoppgjør». Det vil si at det kun forhandles om lønnsregulering, og ikke om andre regler i tariffavtalene.

LO-leder Gerd Kristiansen uttalte nylig at årets oppgjør ikke blir et «nulloppgjør». De to største hovedorganisasjonene, NHO og LO, er imidlertid enige om at også årets oppgjør må bli moderat, grunnet den utfordrende økonomiske situasjonen landet står i.

– Rapporten gir oss dokumentasjon som er viktig for lønnsforhandlingene vi snart skal inn i. Vi ser av tallene at oppgjøret blir utfordrende. Mange av våre medlemmer hadde ingen eller negativ reallønnsvekst i fjor. Dette må vi ta med oss til forhandlingsbordet i år, sier leder av det største LO-forbundet, Fagforbundet, Mette Nord.

Fagforbundets leder påpeker imidlertid at «partene i tariffoppgjøret må ta realitetene inn over seg og bidra til rettferdig fordeling og reallønnsutvikling for alle arbeidstakere.»

LO og NHO har også uttalt at «det verste er over for norsk økonomi». Utvalgsleder Cappelen er langt på vei enig i det.

– Det har vært flere år med svak vekst i økonomien, men det er tegn som tyder på at vi nærmer oss en konjunkturbunn, sa han under presentasjonen av rapporten.

Industriarbeidere tapte

Ifølge utvalget bidro lavere skatt på lønn til å trekke realveksten noe opp med 0,6 prosentenheter.

Bonusutbetalinger har trukket utviklingen i finansnæringen krafitg opp de seneste årene. Fraværet av slike utbetalinger gjør nedgangen størst for ansatte i denne bransjen, som endte med en lønnsvekst på 2,5 prosent i fjor, mot 4,3 prosent i 2015. Det skriver NTB.

For statsansatte falt lønnsveksten fra 2,8 til 2,4 prosent og for kommuneansatte fra 3,3 til 2,5 prosent i samme periode.

– Det er bra at medlemsbedriftene har lagt vekt på å tilpasse lønnsveksten til frontfagets anslag i 2016, sier Runa Opdal Kerr, arbeidslivsdirektør i Finans Norge.

Lønnsveksten for industriarbeidere falt fra 2,5 prosent i 2015 til 2 prosent i 2016.

«Det ser ut til at ansatte i industrien har fått lavere lønnsvekst enn anslått. Det kan skyldes flere forhold. Oljerelatert industri er i krise. Det har ført til nedbemanning som slår ut på lønnsveksten. Når høytlønnede funksjonærer går ut av virksomheten, faller gjennomsnittslønnen. Det kan forklare noe av den lave veksten i årslønn,» heter det i en uttalelse fra Fagforbundet.

– Rapporten fra teknisk beregningsutvalg viser at offentlig sektor holdt seg til anslaget for lønnsvekst som ble gjort for industrien i fjor. Vi må sørge for at mellomoppgjøret i 2017 sikrer våre medlemmer en positiv utvikling i kjøpekraften, supplerer forbundsleder Mette Nord.

Bedre konkurransekraft

I rapporten slås det fast at konkurransekraften i norsk industri er på bedringens vei. I tillegg til lavere lønnsvekst er årsaken til det hovedsakelig en betydelig svekkelse av valutaen de siste fire årene.

LO-leder Gerd Kristiansen sier til egne nettsider at «dette gir en omfordeling som styrker bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter ute og hjemme, og dermed styrking av konkurranseevnen.»

– Det bidrar til å lette omstilling til andre mindre oljeavhengige næringer. På lenger sikt og som et unntaksår vil det normalt styrke sysselsetting og gi økonomien mer solid lønnsevne, sier hun.

LOs representantskap skal vedta retningslinjer for tariffpolitikken tirsdag 21. februar.

Ifølge NTB var veksten i timelønnskostnadene lavere i Norge enn i mange europeiske land. En gjennomsnittlig timelønn i norsk industri ligger nå rundt 32 prosent høyere enn et handelsvektet gjennomsnitt hos landets handelspartnerne.

Utvalgslederen pekte også på at produktivitetsutviklingen i Norge er og har vært svakere enn i mange andre land, noe som «gir noe grunn til bekymring».

Kjønnsgapet minker

Ifølge rapporten ble lønnsforskjellene mellom kvinner og menn redusert fra 2015 til 2016, både for alle ansatte under ett og i de fleste næringer.

Fortsatt er kvinners lønnsnivå mer enn 10 prosent lavere enn menns.

I 2016 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 87,6 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn, for heltidsansatte per september.

For heltids- og deltidsansatte samlet var kvinners lønn 86,1 prosent av menns lønn.

Mer krevende

Finansnæringens hovedorganisasjon, Finans Norge, bemerker at den foreløpige rapporten «er preget av en mer krevende analyse av tallene for lønnsutviklingen enn vanlig.»

Dette skyldes en kombinasjon av overgang til ny og bedre dekkende statistikk og en konjunktursituasjon preget av oljenedturen, skriver de i en kommentar til rapporten på egne nettsider.

– Utvalget anslår foreløpig en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2 prosent fra 2016 til 2017. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til utviklingen i kronekursen og elektrisitetspriser. TBU undervurderte i fjor prisstigningen, skriver organisasjonen.