Arbeidsliv
Dette er det «geniale» forslaget som skal redde Afp-ordningen
Den gullkantede Afp-ordningnen skal evalueres. Nå mener forsker å ha funnet en genial løsning som kan gjøre den mer tilpasset hensikten.
Afp-ordningen i privat sektor skal evalueres for å se om den hjelper sliterne i arbeidslivet med å gå av tidlig, slik den var ment å gjøre, eller om den kun er en lukrativ ekstra pensjon for de som uansett går lenge i jobb etter fylte 60 år, som for eksempel leger og advokater.
Det ligger i kortene at en eventuell endring på ordningen kan bli innført neste år. I sommer skrev Aftenposten at evalueringen kunne lande på leder av arbeids- og sosialkomiteen Arve Kambes (H) bord allerede før påske 2017.
Men nå er evalueringen planlagt ferdigstilt slik at den kan bli en del av tariffoppgjøret i 2018.
Genial løsning
I den anledning kom Knut Røed, som forsker ved Frischsenteret, med det han selv omtaler som en "genial" løsning på utfordringene med ordningen under torsdagens seminar om Afp i regi av Pensjonsforum.
Han vil at Afp designes slik at den både gir riktige insentiver og favoriserer sliterne i arbeidslivet.
Dette skal kunne skje ved at man slår sammen Afp med innskuddsbaserte tjenestepensjoner eller med folketrygden. Dermed kan Afp-innskuddet fra staten, som dekker 1/3 av ordningen, gjøres jobb- eller yrkes-spesifikt som et ekstra innskudd i tillegg til vanlig innskudd fra arbeidsgiver til bedriftens pensjonsordning.
Ifølge Røed vil dette løse problemene med mobilitet, jobbtap og overveltingen til uføretrygd.
Utfordringen blir å finne data for gjennomsnittlig avgang fra ulike yrker, noe som i dag ikke er vanskelig ifølge Røed.
Velferdsforskeren mener også man bør droppe livsvarigheten til fordel for en tidsbegrenset ytelse.
Nye Afp i pluss
Ellers er det Røeds oppfatning at Afp-ordningen har virket som forventet. Da den ble videreført som en del av forhandlingene med pensjonsreformen i 2008 ble den oppgradert og rundt 180.000 kroner dyrere per sysselsatt enn den hadde vært.
Likevel har justeringen av ordningen gått i pluss gjennom økt arbeidstilbud og derigjennom økte skatteinntekter på 190.000 per sysselsatt.