– Fast ansatt uten lønn mellom oppdrag er noe svineri

Under Fafo-konferansen «Tillit i populismens tid» møttes Hans-Christian Gabrielsen, nestleder, LO og Carla A.M. Botten-Verboven direktør Norsk Industri for å diskutere tillit i norsk arbeidsliv.

Tall fra Fafo viser at avtalefestede ordninger ikke er på plass i mange bedrifter og det er mange tillitsvalgte som ikke deltar.

Nestelederen i LO mener endringene i arbeidsmiljøloven om å tillate mer midlertidighet er en av årsakene.

– Kjernegruppen av faste ansatte har minket og antallet innleide, midlertidige ansatte har økt. Dette gjør noe med tiden til de tillitsvalgte som er igjen. De bruker veldig mye av tiden sin på å fly rundt og etterprøve og kontrollere i stedet for å være en partner i produktivitetsutviklingen og utvikle bedriften. Tillitsvalgte bruker mye av tiden sin på å kontrollere selskaper som blir leid inn, sier Gabrielsen.

Denne tendensen har LO sett i andre sektorer også, men etter 2015 har den bare økt. Gabrielsen mener tendensen bidrar til at tillitsvalgte får mindre muligheter og lavere tillit.

All grunn til bekymring

Bemanningsselskaper er en viktig ressurs for Norsk Industri.

– Uten dem, ingen kontrakt. Så enkelt er det. Den avhengigheten skaper muligheter. Vi må gi dem tid til å bli en del av kulturen vår som er viktig for å få partssamarbeidet på plass, sier Botten-Verboven.

LO mener derimot at det er få muligheter til å bygge opp et tillitsvalgtsamfunn med fast ansatte uten lønn mellom oppdragene.

– Du har jobben din så lenge dette oppdraget varer og når det er ferdig så har du ingenting. Det er et svineri. Det går ikke an å holde på med denne type organiseringsformer.

Norsk arbeidsliv vil komme til å trenge vikarer og selskaper og bedrifter som er inne og bidrar under produksjonstopper, mener nestlederen.

– Men dette tullet vi som vi holder på med nå, med disse selskapene som er inne med fast ansatte uten lønn, det må vi bli kvitt. Det er all grunn til bekymring. Man må ansatte disse menneskene – er det ikke jobb, har man mulighet til å permittere eller si dem opp. Hvorfor skal det være annerledes for et bemanningsselskap og hvorfor kan de ikke planlegge? Himmelens navn, vi må sørge for at dette blir gjort på en helt annen måte enn det blir gjort i dag, understreker Gabrielsen.

Faste ansettelser skaper tillit

Hva skal til for å få partssamarbeidet på plass?

– Faste, hele stillinger. Slik får du tillit. I tillegg må myndighetene legge til rette gjennom lovverk for at det skal være mulig og attraktivt å være organisert, sier Gabrielsen.

Han mener endringene i arbeidsmiljøloven har ført samarbeidet i feil retning og at det har bidratt til at organisasjonsgraden har sunket ytterligere.

Direktør i Norsk Industri mener derimot at det er kulturen som må på plass for at partssamarbeidet skal fungere optimalt.

– Alle må ville det og jobbe hardt. Organisasjonsgraden vi ser i industrien vil overføres til andre sektorer, det gir styrke i dårligere tider og forutsigbarhet for arbeidsgiver. Det er vinn-vinn. Det ser også bemanningsselskapene. Dette vil gå helt fint. Midlertidig ansatte er en viktig resurs, sier hun.

Hun ser ikke på bedriftene og bemanningsselskapene som «oss» og «dem» og tror at de kan bli en viktig del av verdikjeden av bemanning som industrien har.

– Om de fast ansatt i en bedrift eller om de kommer gjennom et bemanningsselskap, er de alle likeverdige. Etter hver vil man utvikle en kultur her på lik linje med den som tradisjonelt har vært. Det er ikke tvil om at industrien aldri hadde fått disse oppdragene som vi har fått om bemanningsbyråene ikke hadde vært en mulighet. På sikt tror jeg også de vil organisere seg, sier Botten-Verboven.

Tariffshopping

I servicesektoren, hotell, reiseliv og restauranter har LO sett en økende tendens til «tariffshopping», det vil si at arbeidsgiversiden selger billige medlemskap til bedriftene.

– Jeg har ikke noe problem med at det er konkurranse på arbeidsgiversiden i forhold til organisering. Men den konkurransen skal ikke skje på bekostning av våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold. Det er dessverre det vi ser tendenser til på pensjon, på lønns og arbeidsforhold og den trenden er ikke bærekraftig hverken på arbeidstakersiden eller arbeidsgiversiden, sier Gabrielsen.

– Myndighetene må gripe inn

Gabrielsen understreker at fagbevegelsen ikke over lenger tid kan ta ansvar for å sikre flere arbeidsplasser i Norge og sørge for at folk kommer seg i jobb.

– Når vi har en regjering som bruker virkemiddel på helt feil måte, er det klart det er begrenset hvor lenge partene i arbeidslivet alene kan ta store deler av ansvaret for å sikre vanlige folks jobbhverdag, sier Gabrielsen.

Norsk arbeidsliv har den siste tiden vært urolig og alvorlig med opp til 150.000 ledige, ifølge LO.

• Les også: Enighet om lønnsoppgjøret 2017 : 50 øre tillegg for alle • Ekstra tillegg for lavtlønnede • Ramme på 2,4 prosent

– Rett etter mellomoppgjøret var ferdig, har jeg vært ute og snakket med medlemmer og bedriftene. Selvfølgelig blir det mye harselering med 50-øringer – en myntenhet som er gått ut av produksjon, klart det er mye moro knyttet til det, sier han.

Likevel er forståelsen til vanlige arbeidstakere over at situasjonen i norsk arbeidsliv er ganske alvorlig er til stede.

– Det er begrenset hvor lenge partene i arbeidslivet kan ta ansvaret for å sikre at vi har gode kronekurser og at vi bidrar på måten vi gjør med fornuftige lønnsoppgjør, sier Gabrielsen.

Den tause majoriteten

Carla A.M. Botten-Verboven forteller at det ble kjempet for hvert øre under mellomoppgjøret.

– Det høres veldig lite ut med 50-ører, men da vet alle at da begynner gangetabellen å virke. For industrien sin del og andre sektorer har det vært ekstremt vanskelige tider og de er ikke over enda, advarer hun og fortsetter:

– Noen bedrifter har til og med avtalt lokale lønnsreduksjoner. Det er historisk. I en slik tid må alle ta ansvar.

I kommentarfeltene har flere uttrykt sin misnøye over situasjonen i det norske arbeidslivet.

– Den tause majoriteten er enig med oss, derfor bryr jeg meg ikke om de få kommentarene folk skriver kommentarfeltet i avisene. Det står stor respekt for den felles innsatsen som blir gjort i industrien, sier hun.

De bedriftene som har hatt lønnsnedgang er veldig opptatt av at nullen skulle stå under mellomoppgjøret, men ifølge direktøren, respekterer de at det skulle 50-ører til for å komme i mål.