Flere bedrifter ansetter fast

Fafos Østforum har gjennomført sin tredje bedriftsundersøkelse om bruk av utenlandsk arbeidskraft siden EU ble utvidet østover i mai 2004. Næringene som ble satt under lupen var bygg, den arbeidskraftintensive delen av industrien og hotell og restaurant.

Over 3.000 bedriftsledere ble intervjuet. Undersøkelsen fokuserte særlig på bedriftenes bruk av og erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft, firmaenes motivasjon, hvordan utlendingene er knyttet til bedriftene og hva slags holdninger foretakene har til allmenngjøring av tariffavtaler.

De to første undersøkelsene kom i 2006 og 2009. Det ga forskerne mulighet til å tegne de lange linjene og se på utviklingen over et tiår. Sist uke var 2017-tallene klare, og nye resultater ble presentert.

Innleie uforandret høy

Hovedfunnene er følgende:

• Andelen norske bedrifter som bruker arbeidskraft fra østeuropeiske EU-land har stabilisert seg siden 2009. Omtrent hver tredje bedrift i byggebransjen, industrien og hotell og restaurant gjør det. Det er like mange som i 2009, men en dobling siden den første undersøkelsen i 2006.
• Flere bedrifter benytter seg av faste ansettelser, men om det er snakk om at flere arbeidere som er blitt fast ansatt totalt sett, er vanskelig å anslå.
• Halvparten av bedriftene oppgir at utenlandsk arbeidskraft er blitt del av den ordinære driften, samtidig som hver fjerde bedrift bruker dem for å «ta toppene», altså perioder med høy produksjon/belastning.
• Innslaget av innleie er fortsatt svært høyt og har ikke forandret seg de ti siste årene. Nesten hver annen bedrift (44 prosent) leier inn østeuropeiske arbeidere via bemanningsbyrå.
• Bedriftenes oppslutning om allmenngjøring av tariffavtaler er stor. Sju av ti ledere svarte at det er behov for allmenngjøring av lønns- og arbeidsvilkår eller andre former for offentlig minstelønnsregulering. I byggebransjen er det nesten 90 prosent av bedriftslederne som mener det. Også i industrien hvor innføring av allmenngjøring av tariffavtaler var omstridt, har oppslutningen økt fra 46 til 57 prosent.
• Lavere lønn er ikke hovedmotivet for å benytte seg av østeuropeiske arbeidere, men mangel på norsk arbeidskraft i de tre bransjene. De utenlandske arbeidere har lavere sykefravær enn de norske, stor arbeidsvilje og gir bedriftene større fleksibilitet, særlig når det gjelder arbeidstid, heter det.

Østeuropeerne blir i Norge

– Mens en del arbeidsinnvandrere fra Vest-Europa og Norden har begynt å flytte hjem, blir deres kolleger fra østeuropeiske EU-land værende i Norge, fortalte seniorforsker Jon Erik Dølvik da rapporten ble presentert.

Denne gruppen hadde en nettoinnvandring på 1.000 personer i 2016. Årsakene kan være at «Norge opplever tidenes byggeboom akkurat nå», og at lønnsforskjellen mellom Norge og deres hjemland fortsatt er stor, mente han.

– Bruken av arbeidskraft fra de østeuropeiske EU-landene er fortsatt størst i byggebransjen, mens industrien har opplevd en «markant nedgang» siden 2009, påpekte Rolf K. Andersen, en av forskerne bak rapporten.

Det skyldes trolig krisen i olje- og leverandørindustrien på Vestlandet. Andersen minnet imidlertid om at «dagens nivå på innvandring er den høyeste Norge har sett».

Flere bedrifter ansetter fast

73 prosent av bedriftene i de tre bransjene ansetter utlendingene fast. Det er en dobling siden 2006, viser forskningstallene. De varierer imidlertid noe fra bransje til bransje: lavest på bygg, høyest i industrien og innen hotell og restaurant. Andelen midlertidig ansatte er klart høyest i hotell- og restaurantbransjen (50 prosent) og har økt kraftig de siste årene, mens den er lavest på bygg. I sistnevnte næring er derimot innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak og produksjonsbedrift desidert mest utbredt (56 prosent), viser Fafo-rapporten. Selvstendig næringsdrivende finnes nesten ikke i disse bransjene.

Hvorfor bruker norske bedrifter østeuropeisk arbeidskraft? Hva er deres motiver? Lønnskostnader er det ikke. Kun tre prosent nevnte det som motivasjon. Hovedårsaken er mangel på norsk arbeidskraft, akkurat som i 2006. Så kommer økt fleksibilitet med tanke på arbeidstid. En annen begrunnelse er utlendingenes arbeidsmoral.

Hvorfor innleie?

Innleie av østeuropeisk arbeidskraft har som nevnt ligget på et konstant høyt nivå fra 2009 til nå – nemlig på i underkant av 50 prosent. Men hvorfor er behovet for innleie så stort i de tre bransjene? Ni av ti bedriftsledere svarte at «innleie gjør det lettere å dekke midlertidig behov for arbeidskraft», mens seks av ti vektla «mindre risiko enn å ansette direkte» som grunn. For halvparten av bedriftene var forklaringen at innleid arbeidskraft gir større fleksibilitet på arbeidstid enn direkte ansettelser. Og hvert fjerde firma benytter seg av innleie «fordi den gir lavere kostnader enn å ansette direkte».

Språkproblemer og opplæring

Anne Mette Ødegård, den andre forskeren bak undersøkelsen, gikk nærmere inn på arbeidsmoral, sykefravær, arbeidstid, lønnskostnader og særlig manglende språkkunnskaper og -opplæring.

– Det fordi manglende språkkunnskaper jo ofte er roten til utfordringene innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). Særlig i byggebransjen kan det være fatalt med manglende språkferdigheter, poengterte hun.

Ødegård syntes at funnene rundt språkutfordringene var overraskende. Hele 60 prosent av bedriftslederne mente at arbeidstakere fra østeuropeiske EU-land medførte språkproblemer på arbeidsplassen.

– Det er særlig overraskende fordi partene har hatt fokus på dette over lengre tid. Det har også vært tema under tidligere tariffoppgjør, minnet hun om.

Vanligvis er det arbeidsinnvandrerne selv om må betale for norskopplæringen, men flere bedrifter har igangsatt egen undervisning.

En av ti bedriftsledere i byggebransjen mente at språkproblemer har ført til flere ulykker på arbeidsplassen.

I industrien og hotell- og restaurantbransjen derimot er bedriftene langt flinkere til å sørge for å gi utlendingene språkopplæring: omtrent halvparten, en klar økning siden forrige undersøkelse. I byggebransjen tilbyr kun en av tre bedrifter språkopplæring.

Undersøkelsen viser videre at de østeuropeiske arbeiderne er mer arbeidsvillige enn de norske, har lavere sykefravær, gir bedriftene større fleksibilitet og lavere lønnsutgifter. Tallene avslører imidlertid en utflating, noe som kan skyldes «en slags tilvenning til norske tilstander» eller en større bevissthet på arbeidstakerrettigheter.

Støtter allmenngjøring av norske vilkår

Flere og flere bedrifter ser og er enige i behovet for allmenngjøring av tariffavtaler (lønns- og arbeidsvilkår) eller andre former for minstelønnsregulering gjennom det offentlige. Og det fra et allerede høyt nivå. Totalt syv av ti bedriftsledere slutter opp om det. Flest i byggebransjen (hele 88 prosent), færrest i hotell og restaurant som preges av mange, små enheter (60 prosent).

Bedriftenes svært høye oppslutning om allmenngjøring i byggebransjen kom ikke akkurat som en bombe på Siri Bergh, direktør for arbeidsgiverpolitikk og HMS i Byggenæringens Landsforening (BNL).

– Det er en kjent sak at vi er for allmenngjøring. Bygge-Norge trenger utenlandsk arbeidskraft fordi vi ikke klarer å rekruttere nok innenlandske. BNL er for konkurranse, men på like vilkår, sier hun i sin kommentar til den ferske undersøkelsen.

Bergh minnet om at byggenæringen i stor grad er prosjektstyrt. Det er derfor vanskelig å planlegge toppene i minste detalj.

– Det eneste verktøyet vi da har, er innleie, understreket BNL-direktøren før hun kom med et stikk til sin «ærede motpart», Fellesforbundets nestleder Steinar Krogstad.

– Utlendingene blir ikke alltid sett på som arbeidskamerater på byggeplassene.

I denne sammenheng nevnte hun et BNL-prosjekt om hvordan kulturbakgrunn påvirker oppførselen på arbeidsplassen som forhåpentligvis bidrar til bidrar til bedre forståelse.

Bemanningsbransjen – en vegg mot integrering

Steinar Krogstad i Fellesforbundet var ikke overrasket over resultatet fra undersøkelsen og pekte på en del utfordringer og dilemmaer som særlig byggebransjen sliter med:

– Etter EU-utvidelsen har bransjen nærmest fått ubegrenset tilgang til utenlandsk arbeidskraft, samtidig som norsk ungdom velger bort yrkesfagene. Det gjør oss ganske sårbare. Så vi er nødt til å ta noen grep.

Krogstad kom særlig inn på den høye andelen av innleie og mente at det norske arbeidslivet «trenger en begrensning av hele bemanningsbransjen».

– Den hindrer kompetansebygging fordi den innleide arbeidskraften i neste omgang kan gå til konkurrenten. Og den hindrer utlendingenes integrering, mente han og trakk fram en av forbundets hjertesaker, nemlig å løfte arbeidsmiljølovens bestemmelser om inn- og utleie av arbeidskraft inn på en landsomfattende tariffavtale.