Franske fagforeninger ber Macron ta seg god tid med reform av arbeidsmarkedet

Frankrikes nye president Emmanuel Macron ønsker, som den forrige presidenten og den før det - å gjennomføre til dels tøffe reformer i arbeidsmarkedet.

Det har i lengre tid vært pekt på at den franske arbeidslivsmodellen med sterkt vern av arbeidstakere, relativt lav fleksibilitet og et høyt konfliktnivå med mange streiker er en hemsko for økonomisk vekst i landet. Men så langt har ingen lykkes med å få gjennomføre endringer.

Under valgkampen gjorde også Macron, som i sin tid var finansminister under Hollande, at han ønsker en modell som ligner mer på den nordiske, hvor fleksibiliteten er høyere, men sikkerhetsnettet også mer finmasket.

I et fremlagt lovforslag som Macron håper å presentere for nasjonalforsamlingen i september åpnes det for større innslag av lokale forhandlinger enn det som er tillat i dag.

Meningsmålinger tyder så langt på at Macrons nye parti En Marche! kan få flertall i nasjonalforsamlingen. Det vil i så fall bety at presidenten har større handlingsrom til å gjennomføre reformene slik han vil.

Men det er uhyre jevnt. I målingen som ble gjort før 18 mai ønsket 49 prosent av befolkingen at den nye presidenten skulle få flertall i nasjonalforsamlingen, mens 49 prosent gjorde ikke det. Resten visste ikke.

I et intervju med Financial Times sier Laurent Berger, leder for den mektige Confederation Francaise Democratique du Travail at han i stor grad deler bedriftenes syn på behovet for fleksibilitet, men at han håper presidenten tar seg god tid.

– Pass på! Ved å vedta loven allerede i september kommer mange til å se på det som et forsøk på å tvinge den gjennom, sier han til avisen.

Han vil at Frankrike skal bevege seg mot den tyske modellen.

– Folk tror franske fagforeninger bare tenker på konflikt, men det har skjedd et historisk skifte hvor fagforeningene endrer holdninger, sier han og peker på at hans egen fagforening støtter automatisering som eksempel.