Arbeidsliv

Leder i Legeforeningen, Marit Hermansen, og forhandlingsleder i Akademikerne Helse, Rune Frøyland, forbereder seg på å saksøke staten.

Går til rettsak mot staten

Legene fikk ingenting ut av høstens rekordlange streik, og i Rikslønnsnemnda fikk motparten fullt medhold. Som en siste krampetrekning drar de nå staten for retten.

Publisert Sist oppdatert

Historie, tradisjon og eksperter hadde lite å si for legene. Helt frem til Rikslønnsnemndas avgjørelse kom mandag hadde de klokkertro på at de ville få medhold i sykehuskonflikten.

I stedet gikk de på et sviende tap. Arbeidsgiverne fikk medhold på alle punkter. Nemnda fant intet grunnlag for å endre tariffavtalen mellom Legeforeningen, tilsluttet Akademikerne, og Spekter.

– Dette trodde vi ikke kom til å skje. Dette var vi ikke forberedt på. Vi hadde forventet å få medhold på at man ikke kan få pålegg om å bevege seg utenfor norsk lovgivning, sa Rune Frøyland til Dagens Perspektiv kort tid etter at avgjørelsen ble gjort offentlig.

Likevel fantes det en plan B. Det ble gjort klart allerede før Rikslønnsnemnda hørte partenes synspunkter. Om legene tapte, ville de ta saken videre til rettsalen.

To alternativer

Slik Legeforeningen ser det er to spørsmål som må klargjøres: – Det ene er hvorvidt nemnda faktisk har kompetanse til å gjøre som de har gjort, med å pålegge oss tvang. Det andre er et spørsmål om hvordan tariffavtalen, som bare sier at Legeforeningen er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, er å forstå, sier forhandlingsleder for Akademikerne Helse, Rune Frøyland.

Spekter uttalte i etterkant av nemndas avgjørelse at de «håper nå at vi kan se fremover, og gjennom godt partssamarbeid sentralt og lokalt diskutere hvordan vi enda bedre kan forstå hverandres behov, slik at vi har godt grunnlag for å diskutere arbeidstidsbestemmelsene for leger ved hovedoppgjøret i 2018».

Det vil ikke legene være med på. En uke før mellomoppgjøret 2017 starter, forbereder de å ta restene av hovedoppgjøret 2016 til retten. I et møte onsdag bestemte organisasjonen seg, som varslet, for å gå for alternativ nummer én.

Kompetanse

– Hva legger dere i «nemndas kompetanse»?

– Unntak fra arbeidsmiljøloven forutsetter enighet med en fagforening. Arbeidsmiljøloven er veldig tydelig på at for å jobbe mer enn 40-timersuker, helt opp til 60 timer, så må en fagforening avtale et unntak. Det betyr at en statlig oppnevnt nemnd ikke kan pålegge det. Det er det vi mener med kompetanse. Det er bare en fagforening som har kompetanse til å unnta sine medlemmer fra arbeidsmiljøloven, sier Frøyland.

Det som faktisk står i arbeidsmiljøloven om unntak fra arbeidstidsbestemmelser, med referanse til fagforeninger, er at «fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven (flere enn 10.000 medlemmer, journ.anm.) kan, med unntak av § 10-2 første, andre og fjerde ledd og § 10-11 sjuende ledd, inngå tariffavtale som fraviker bestemmelsene i dette kapittel.»

Videre står det at «dersom arbeidet er av så særegen art at det vanskelig lar seg tilpasse bestemmelsene i kapitlet her, kan departementet i forskrift gi særlige regler og fastsette unntak fra disse bestemmelsene.»

Rikslønnsnemnda er underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.

– Dere fikk ikke gjennomslag ved å streike, og tapte i Rikslønnsnemnda. Hva får dere til å tro at dere kan vinne frem i Arbeidsretten?

– Vi tror at vi har en god rettslig begrunnelse, om hva den statlige oppnevnte Riksnemnda kan gjøre av lovlige og ulovlige vedtak. Dette er ikke et søksmål mot Spekter, men mot staten og hva Rikslønnsnemnda kan gjøre.

– Hva mener dere en eventuell seier der vil medføre?

– Da vil avtalen med Spekter opphøre på punktet som unntar legene fra arbeidsmiljølovens vernebestemmelser. Det vil si at sykehusene vil måtte drives innenfor arbeidsmiljøloven, sier Frøyland, som legger til at det med dagens legestand selvsagt ikke lar seg gjøre.

– Jeg vil tro at sykehusdirektørene vil være interessert i å kunne bruke leger mer enn 40 timer i uka. Det er ikke nok kapasitet i sykehusene til å ha forsvarlig eller tilstrekkelig drift på den måten. Det er rett og slett ikke nok leger.

Frøyland kunne onsdag ikke si noe om når søksmålet fremmes, men bekrefter at planleggingen nå er i gang.

Han bekrefter imidlertid at legene kommer til å forhold seg til den eksisterende avtalen frem til de prøver saken rettslig.

– Enn så lenge vil vi vike for det nemnda har fastsatt. Det er legene svært lite tilfreds med.

– Er det hold i påstandene om at leger snakker om å slutte på grunn av urimelige arbeidstider?

– Jeg har hørt mye av det, ja. Om det er hold i det på den måten at man faktisk vil gjøre det eller ikke, gjenstår å se. Men jeg merker stor fortvilelse. Så jeg tenker at det er reelt.

Legekonflikten

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) grep 11. oktober 2016 inn med tvungen lønnsnemnd og stanset den rekordlange sykehusstreiken som hadde vart fra 7. september.

Etter flere opptrappinger var 628 ansatte ved 15 sykehus i streik da konflikten mellom Akademikerne og Spekter ble avblåst. Blant de streikende var leger, ingeniører, økonomer, jurister og samfunnsvitere.

Konflikten omhandlet først og fremst legenes arbeidstidsordninger, og unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser som er fastsatt i tariffavtalen mellom partene. Spekter ville beholde dagens avtale, men tolke den annerledes. Akademikerne ønsket en ny avtale, som sikret legene kollektive arbeidstidsavtaler.

Rikslønnsnemnda ga arbeidsgiver fullt medhold mandag 13. februar.

Powered by Labrador CMS