Arbeidsliv

Flere som står i fare for å bli nedbemannet oppsøker legen for medisiner mot stress og depresjon.

Høy risiko for økt bruk av medisiner blant arbeidsledige

Nedbemanning og ledighet får norske arbeidstakere til å bruke mer medisiner mot depresjon, angst, søvnløshet og hjerteproblemer.

Publisert Sist oppdatert

I måneden før du blir arbeidsledig er det nær tre ganger så høy risiko for at du starter med antidepressiva, sammenliknet med perioder tidligere i livet der du ikke var arbeidsledig.

Dette samsvarer med varslingsperioden på én til tre måneder før du mister jobben. Risikoen er også forhøyet under selve ledighetsperioden.

Det viser tre studier fra NTNU og SINTEF som tar for seg sammenhengen mellom nedbemanning, arbeidsledighet og helse. Tre millioner norske arbeidstakere er del av datagrunnlaget.

– De som rammes av nedbemanninger er langt mer utsatt for å begynne med medisiner enn andre, sier Silje Lill Kaspersen, forsker ved NTNU og SINTEF til forskningsnettstedet Gemini.

Psykiske lidelser

Nedbemanning og ledighet øker risikoen sterkt for at du begynner med ulike legemidler. Bruk av midler mot psykiske lidelser blir spesielt utbredt.

Samtidig ser det ikke ut til at tiltakene for å tilrettelegge for et lengre arbeidsliv for arbeidstakere med helseproblemer fungerer godt nok. Syke blir oftere arbeidsledige.

Allerede året før en privat virksomhet rammes av nedbemanning, begynner medikamentbruken å stige blant de ansatte. Dette gjelder først og fremst i innspurten før, og i den første tiden etter, selve nedbemanningen.

– Vi har sammenliknet ansatte med seg selv over flere år, og et oppløftende resultat i studien vår av arbeidsledighet og medikamentbruk er at risikoen for å starte opp med medikamenter ikke er særlig forhøyet når man kommer seg ut i jobb igjen etter en ledighetsperiode, sier Kaspersen.

Powered by Labrador CMS