Spekter sparker hardt tilbake

Mandag redegjorde partene i sykehuskonflikten, Legeforeningen og Spekter, for sine synspunkter i saken for Rikslønnsnemnda. De omfattende fremleggene varte i omtrent fire timer totalt.

Hovedinntrykket er det samme: begge parter vil ha avgjørende styringsrett over legenes arbeidsplaner- og rutiner, og vil ikke lempe på sine krav. Siden Spekter ønsker å beholde eksisterende avtale, og Rikslønnsnemda har tradisjon for å ta utgangspunkt i nettopp den eksisterende avtaleteksten i sine avgjørelser, sitter arbeidsgiver med gode kort på hånda.

Allerede før den tvungne lønnsnemnden gikk i gang klokken 13. mandag uttalte Legeforeningen gjennom hovedorganisasjonen Akademikerne at de ville vurdere å dra nemdas kompetanse for retten om de ikke fikk gjennomslag for sine krav.

Utsagnet ble brukt for alt det var verdt av arbeidsgivers fagsjef for arbeidsliv og ledelse, Cathrine Hennig, da hun la frem Spekters syn. Hun sa blant annet at det fremsto som om Legeforeningen tar for gitt at arbeidsgiver har forhandlet fra seg styringsretten, og kalte den oppfatningen «oppsiktsvekkende».

– Og for å forsterke Legeforeningens politiske agitasjon så argumenterer de med at heller ikke Rikslønnsnemnda har kompetanse til å gjøre noe annet enn det Legeforeningen vil, sa Hennig under sitt framlegg, gjengitt i direkterapportering av Dagens Medisin.

David mot Goliat

– Legeforeningen mener et de, og de alene, skal ha beslutningsmakt på arbeidsplaner, sa Hennig, og la til at de «mener at Lønnsnemndas kompetanse til å fastsette tarfiffavtale ikke setter grenser i forhold til avtalen de er gitt i oppdrag å fastsette.» Altså har Spekter inntatt den posisjonen at Rikslønnsnemnda er i stand til å fastsette en tariffavtale selv om partene selv har inngått unntak for enkelte bestemmelser.

– For å understreke alvoret og styrke myten om den slitne legen som er en fare for pasientene, så snakker Legeforeningen om et vern mot at arbeidsgiver kan pålegge den enkelte lege helt urimlege individuelle arbeidsplaner. Dette har de helt bevisst tatt i bruk for å symbolisere Davids kamp mot Goliat, freste Hennig ifølge DMs direkterapport.

Hun mener Legeforeningen har en ambisjon om at tilitsvalgte skal ha beslutningsmyndighet når det gjelder arbeidstidsplanlegging.

– At propagandaen har fungert på den offentlige arenaen er nå en ting, men å ta med seg dette inn i Rikslønnsnemnda er noe annet.

Etter at Hennig kom med utdypende informasjon om den eksisterende avtalen, blant annet at leger har fått avsatt fire timer hver uke til fordypning, hvor de kan drive faglig ajourhold, samt at overlegene har fire måneders utdanningspersmisjon hvert femte år med lønn, ble hun spurt om Spekter vil gå for å fjerne disse «ytelsene og ordningene» om Akademikerne får medhold i nemnda.

– Ja, svarte hun kontant.

– Fundamentalt at legene er med

Før Hennig hadde jurist i Legeforeningen, Jan Eikeland, redegjort for deres syn. Han forklarte at legene ikke er motstander av «andre måter å sette opp arbeidstiden på», men mente at Spekters forslag vil medføre en «arbeidstidsreform som innebærer at legenes arbeidstid kan bli mer belastende». Han understreket at uenigheten er en interessetvist, og ikke en rettstvist.

– En del av de «avvikende planene» skyldes at partene har benyttet seg av muligheten til å bli enige om lokale ordninger, sa Eikeland. Han viste blant annet til arbeidsplaner innført på Sykehuset i Østfold. Hennig brukte også Østfold som eksempel i sitt innlegg, og forsøkte å overbevise nemnda om at Legeforeningens «skrekkeksempler», som ifølge Eikeland fører til betydelig ekstra vaktbelastning, i verste fall var enkelttilfeller og dermed ikke kan brukes som et argument for et svekket, kollektivt vern.

– Med så vide arbeidstidsordninger er det fundamentalt at Legeforeningen må være med å planlegge arbeidstiden, fastslo Eikeland, som mener å ha sett eksempler på at leger blir bedt om å jobbe opptil 25 timer i strekk eller at de må jobbe inn sin egen foreldrepermisjon.

Ifølge Legeforeningen kan Spekters ønskede utfall også føre til at legene kan pålegges å jobbe inntil 38 strake 60-timersuker på rad.

– Nemnda bøs fastsette en tariffavtale som viderefører de arbeidstidsordninger som det er enighet om at har vært gjeldende i mange tiår.

Tvang

Legeforeningen mener også at helseforetakene «ensidig har endret praksis de siste årene, uten å gå veien om forhandlinger,» skriver Dagens Medisin. Problemet for legene er at dagens avtaletekst åpner for en slik tolkning. Med andre ord ønsker Spekter å beholde eksisterende avtale, men gjennomføre endringer, mens Legeforeningen vil beholde eksisterende arbeidsplaner, men må endre avtaleteksten for å fastsette dette.

– Nå står vi altså her hvor motparten ber et statlig organ om å påtvinge medlemmene våre en ordning vi ikke vil ha, sa Eikeland.

Underveis ble også mer spesifikke problemstillinger tatt opp, som rettighetene til gravide leger. Her svarte Spekter at gravide leger ikke kan få bedre rettigheter enn andre gravide ansatte ved sykehus.

Advokat Bjørn Ove E.Kvavik fra Akademikerne Helse la også frem det de mener er nemndas tre muligheter:

• 1) Gi akademikerne medhold, som innebærer presisering av tariffavtalen, spesielt når det kommer til arbeidstidsordninger

• 2) Komme frem til at arbeidstidsunntakene, altså unntakene fra arbeidsmiljøloven hva gjelder arbeidstid, bortfaller

• 3) Falle ned på Spekters påstand om såkalt «prolongering», altså at alt fortsetter som i dag

Rikslønnsnemda har opplyst at deres kjennelse er antatt å komme i løpet av uke 9 (27. februar - 3. mars)