@else er en personalsjef med kunstig intelligens

Kunstig intelligens (AI) er et flott buzzord som blir snakket høyt om, også innenfor human resources. Men hva er det egentlig kunstig intelligens kan brukes til i HR-faget? Er det snakk om datamaskiner som skal kunne hele lovverket, ta seg av ansettelser og nedbemanning og gjøre den gjengse HR-arbeideren avleggs?

Nei, til det er dagens teknologi for begrensa. I første omgang kan det være snakk om noe så enkelt som et interaktivt oppslagsverk du kan snakke med – en chatbot.

Data er en flaskehals

Kunstig intelligens har stort potensial i at man slipper å fortelle den eksplisitt hva den skal gjøre, og gjennom at den kan lære av sine feil og suksesser. Men det er noen essensielle komponenter som kreves før det kan skje. Man trenger den nødvendige kompetansen, man trenger datakraft og ikke minst tilgang på mye, mye informasjon og data.

Sistnevnte er en utfordring.

– Kunstig intelligens blir aldri bedre enn de dataene som blir brukt i opplæringen, så for at resultatet skal bli virkelig bra så må man ha svært mye data. Jo mer data, jo bedre resultat. Men dataen skal også ha en viss kvalitet. Så jo mer og bedre data, desto bedre resultat, sier Morten Goodwin, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder.

Goodwin forsker på kunstig intelligens og maskinlæring, og forteller at mangelen på data er den største flaskehalsen i utviklingen av gode AI-løsninger.

– Vi mangler nok den store datamengden til å utnytte kunstig intelligens fullt ut. Datatilsynet setter begrensninger, og ønsker å redusere datamengden ut i fra et personvernhensyn. Fra et kunstig intelligens-perspektiv burde man egentlig gjøre det stikk motsatte. Store HR-systemer kunne gitt store muligheter for en HR-avdeling, men det vil som sagt kreve store mengder data fra ansatte, potensielle kandidater og kunder, sier Goodwin.

Et kommersielt vakuum

Goodwin tror kunstig intelligens kan åpne store muligheter innenfor human resouces. Med mye data kunne kunstig intelligens for eksempel kartlagt hvilke ansatte i virksomheten som trenger etterutdanning og hvilken etterutdanning de behøver basert på hva de bidrar med per dags dato.

En annen mulighet er å måle trivsel.

– Det finnes mye forskning på hvorvidt en kunstig intelligens kan forutse om en kunde kommer til å bytte fra ett selskap til et annet. Det samme burde gå an for ansatte – altså en kunstig intelligens som plukker opp signaler på at ansatte tenker på å bytte jobb. Da kunne lederen reagert på disse signalene mye tidligere enn hva man greier i dag. Det blir noe helt annet enn en medarbeidersamtale en gang i halvåret, sier Goodwin.

Noen slike løsninger har han imidlertid ikke sett enda.

– Det ligger et kommersielt vakuum her, som noen absolutt burde se nærmere på og utnytte.

Mye ligger i utlandet

Skal man satse på kunstig intelligens i dag har man stort sett to valg: man kan utvikle det selv, noe som krever kompetanse, datakraft og data. Eller så må man benytte seg av de produktene som allerede finnes, og foreløpig ligger mye av AI-utviklingen hos store, utenlandske bedrifter. De har både kompetansen og tilgang på mye større datamengder, forklarer Goodwin.

– Det er ikke noe galt i å kjøpe AI-tjenester fra utenlandske bedrifter, men det vil være noe helt annet å utvikle den kunstige intelligensen selv. Denne typen data og kompetanse, og ikke minst den kunstige intelligensen i seg selv, kommer til å bli svært verdifullt framover, så det kommer sannsynligvis til å bli veldig attraktivt for store norske bedrifter å utvikle sine egne løsninger, sier han.

Fra Trondheim med kunstig intelligens

Kunstig intelligens har likevel gjort sin spede inntreden, i første omgang gjennom «chatboter» – kunstige intelligenser som man kan snakke til, enten via tekst eller tale, og som kan gjøre informasjon lettere og raskere tilgjengelig enn kolleger eller sjefen kan.

Et firma som driver med dette er Trondheimsbaserte Sticos. De har utviklet @else, som de kaller Norges første personalsjef med kunstig intelligens. Hun er en robot med kunstig intelligens som man kan snakke med om alt fra enkle saker som fravær og ferie til de vanskelige tingene du ikke har lyst til å spørre sjefen din om. Hun er dessuten tilgjengelig hele døgnet.

Jeg møter @else på HR Tech 2018. Hun er et program på datamaskinen, eller en applikasjon på mobiltelefonen. Jeg får prøve å skrive til henne, og snakke til henne. Jeg spør om arbeidsavtaler. Hun forstår sunnmørsdialekta mi, og svarer nokså presist. Svaret er imidlertid på norsk-engelsk. Språket hennes skal utvikles mer senere, får jeg fortalt. Skriftlig er hun derimot god.

– I dag kan hun ta imot meldinger om sykefravær, egenmeldinger, ferieønsker og avspasering. Når hun for eksempel får høre at «Jeg er syk i dag» svarer hun med «Uff da, det var trist å høre. Jeg noterer at du er syk, og sender egenmeldingen din til sjefen din. Jeg markerer deg også som fraværende i Personalsystemet. God bedring!», forteller Christian Langvatn, produktsjef i Sticos Personal.

I sin nye testversjon kan hun også fortelle hvor mange egenmeldingsdager en ansatt har brukt, hvor mange fraværsdager en bruker totalt hadde året før, og hjelpe en bruker med å finne telefonnummer og epostadresser til andre ansatte.

Lærer og tilpasser seg

@else er heller ikke særlig lang i praten. Hun er bare ett år gammel, og foreløpig har hun de samme utfordringene som chatboter ofte sliter med: spørsmålsforståelse, og evnen til å holde lengre samtaler. De fleste chatboter greier ikke å holde en samtale på mer enn tre til fire ledd. Men siden @else er en AI, så lærer hun.

– Hun holder bedre og lengre samtaler etter hvert som hun får mer data å basere seg på. Vi gir henne derfor tilgang på mye data. Men det er også viktig at det er god data, så vi holder en viss kontroll på hva som kommer inn av input, forteller Shina Salehi, rådgiver i Sticos Personal.

Morgendagens personalsjef

@else har i dag nesten 5.000 brukere. I sin basisversjon kan hun svare på spørsmål om alt som står i norsk regelverk, men hun kan også tilpasses lokale forhold. Man kan legge inn egen informasjon, lokale regler og annet man vil at ledere og ansatte i virksomheten skal kunne spørre om. Med tid vil hun derfor kunne lære seg å svare på spørsmål som er mer relatert til ett enkelt arbeidssted.

– I tillegg ligger det inne regler og tips for ledere, som hva man bør gjøre i krisesituasjoner, hvordan man skal håndtere vanskelige ansatte og hvordan man skal gå fram i en rekrutteringsprosess, sier Salehi.

– Vi jobber kontinuerlig med å utvide og finpusse ferdighetene til @else. Målet vårt er at hun skal bli en fullverdig personalsjef, som både kan svare på faglige spørsmål knyttet til arbeidsforhold, arbeidsrett, HMS og ledelse. Vi jobber også intenst med å lære henne å håndtere personalsystemet for brukerne våre, forteller Langvatn.

Han tilføyer imidlertid at @else ikke skal bli noen erstatning for mennesker.

– Vi ser ikke på @else som noe som skal ta over årsverk. Vi ser heller på henne som et svært nyttig verktøy både for ansatte som får en mye enklere hverdag, og for HR-avdelinger som har alt for mye å gjøre. Vi håper @else kan hjelpe HR-funksjonen til å jobbe mer strategisk, ved at hun tar unna alle de repeterende og lite verdiskapende oppgavene.