Når diagnosen er manglende kompetanse

– Dette er en stor frustrasjon i Nav-systemet, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Tall fra arbeidsmarkedet har de seneste månedene vist en svak positiv trend. Arbeidsledigheten holder seg stabil, mens flere returnerer til arbeidsstyrken. Men fortsatt er det svært mange som har gått lenge uten arbeid. Tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) viser at veien derfra til å falle helt utenfor arbeidslivet er kort. Gjennom oljekrisen har mange havnet der – i sykdomssporet.

• OVERBLIKK: Slik ser arbeidsmarkedet ut akkurat nå

For å motvirke denne effekten i årene som kommer forslår NHO-direktøren å rokke ved en av grunnpilarene i velferdsstaten – det allmenne sikkerhetsnettet, Folketrygden.

– Vi må erkjenne at alle verktøyene dine per i dag i utgangspunktet er basert på at det er et helseproblem. At det er det som er diagnosen. Men hva hvis diagnosen er kompetansemangel? Hvilke verktøy har du da? Hvilken medisin har du å gi? Det er noe med at vi har laget hele systemet basert på én diagnosegruppe, og så er det faktisk andre årsaker som støter folk ut av arbeidslivet også, sier Skogen Lund til Dagens Perspektiv.

Hun mener dette forklarer «paradokset» som er at Norge har verdensrekord i andelen voksne på helsetrygd, samtidig som vi til stadighet kåres til verdens friskeste folk.

Regjeringen svarer ikke på om de vil se på endringer i Folketrygden, slik NHO foreslår. I en epost skriver imidlertid statssekretær Morten Bakke (H) at de som kan jobbe må jobbe for å opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn fremover.

– Folketrygden gir blant annet inntektssikring til personer som mangler inntekt på grunn av arbeidsledighet eller sykdom, skade eller lyte. Selv om det er medisinske kriterier for å få rett til helserelaterte ytelser kan mottakerne av ytelsen gjennomføre opplæring eller ta utdanning dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å komme tilbake i jobb, bemerker han.

Dugnad

Tirsdag arrangerer NHO sin årskonferanse under temaet «Verdien av arbeid». Det skjer kun få dager etter at regjeringspartiene og Venstre i en felles uttalelse annonserte at de under regjeringsforhandlingene var enige om å invitere til en «inkluderingsdugnad» for arbeidslivet. Med det ønsker de å få fart på arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede, innvandrere, folk med hull i CV-en og unge uten fullført utdanning.

Det er vel og bra, mener Skogen Lund, men påpeker at inkludering ikke lar seg gjøre uten jobber.

– Jobbskapingsdugnaden må komme først, og så inkluderingen som en følge av det, sier hun.

En slik jobbskapingsdugnad handler ifølge arbeidslivslederen om å gjøre langt flere aktører og interessenter i samfunnet bevisste på «behovet for å få dette til».

– Flere aktører i det norske samfunnet må forstå at de har et ansvar for å få til det, mener Skogen Lund, og viser til beregningene i regjeringens Perspektivmelding, som slår fast at vi i fremtiden blir nødt til å jobbe mer.

Reform

Samtidig får kompetansen vi innehar stadig kortere levetid. Det har politikere på begge sider av høyre/venstre-aksen lovet å gjøre noe med, gjennom sine respektive kompetansereformer. Begrepet «livslang læring» skal settes ut i praksis.

Flere har pekt på en KompetanseFUNN-ordning, etter SkatteFUNN-modellen. Investeringer i arbeidstakeres kompetanse skal belønnes, eksempelvis med skattefordeler.

I desember skrev Dagens Perspektiv at flere aktører jobber i det skjulte med ulike forslag til en slik løsning.

Blant dem er Venstre, som nå sitter i regjeringssamtaler med Høyre og Frp. Høyre har på sin side plassert en KompetanseFUNN-ordning blant sine topp-prioriteringer for inneværende periode.

NHO bekrefter at de er involvert i arbeidet med en slik ordning på flere kanter.

– Vi er med å se på det. Vi er ikke helt fiks, gryteklare til å si at vi går for akkurat denne ordningen, fordi vi fortsatt ser på det. Men jeg håper og tror at det ligger en god mulighet i det. Paradokset i dag er at alt som har med kompetanse å gjøre bare blir sett på som en kostnad, og ikke en investering. Jeg tror det er noe der som vi må gjøre smartere, sier Skogen Lund.